Mens verden for øvrig har vært fokusert på å komme seg etter den fortsatt pågående Koronavirus-pandemien, har kineserne gjort kraftige grep innen global finans som kan få store og langsiktige geopolitiske implikasjoner.

 

Kinas People’s Bank of China forbereder seg på å lansere sin egen digitale valuta som på engelsk benevnes Central Bank Digital Currency – CBDC, hvilket vil gjøre den kinesiske banken til den første store sentralbanken som transformerer dennes omfattende innsats innen digital valuta til et brukerklart produkt. Banken påbegynte interne tester av CBDC-valutaen for vel en måned siden, men forventer ikke offisiell lansering før tidligst på slutten av inneværende år.

 

Som den første reelle deltakeren i det digitale pengemarkedet, har Kina opparbeidet seg et forsprang som kan endre den monetære framtiden. Kineserne har som mål med dennes digitale valuta å frata den amerikanske dollaren dennes dominans som verdens primære reservevaluta. Det er ikke urimelig å anta at den kinesiske inntreden i det digitale pengemarkedet relativt raskt vil kunne fortrenge bitcoin og andre lettere aktører.

 

En tidlig innføring av en sådan digital valuta vil gi Kina mulighet til å sette både standard og modell for etterfølgere. Herunder også kunne skape en ny betalingsarkitektur for å fremme en digital yuan til å bli en allment akseptert valuta.

Kina har jevnlig forsøkt å internasjonalisere sin valuta for å utfordre dollarens dominerende stilling som global reservevaluta. Fordi dollaren er så inngrodd i det eksisterende økonomiske systemet, har Kina ennå ikke lykkes særlig. Dette kan imidlertid endre seg dersom kineserne lykkes i å skape en effektiv, alternativ betalingsinfrastruktur med dennes CBDC.


Globale betalinger kostbart

Ifølge Verdensbanken koster pengeoverføringer mellom land i gjennomsnitt 7 prosent av transaksjonsbeløpet. Kinas nye digitale valuta kan fjerne en mengde parasitter i internasjonal betaling. Grensekryssende betalinger krever unødvendige overføringer via korrespondentbanker. Dette gjør betalingsoverføring både treg og unødvendig kostbar. De fleste dominerende betalingsnettverk fungerer som lukkede brukergrupper som ikke integreres med andre systemer. Etterspørselen etter betalingsordninger for at internasjonale transaksjoner kan betales like enkelt som innenlandske betalinger øker både hos ordinære forbrukere og bedrifter.

Det trengs avgjort å bli etablert et infrastruktursystem som kan gjøre det mulig for aktører å redusere kostnader og unødvendige friksjoner. Hvis kineserne, som har verdens nest største hjemmemarked, klarer å skape et operasjonelt system for internasjonale digitale betalinger, forventes at systemet sannsynligvis også vil bli benyttet til overføringer mellom tredjelands landegrenser. Kina håper at dennes digitale yuan således kan bidra med et nettverk mellom sentralbanker, som ville kutte vekk fordyrende, prinsipielt unødvendige formidlere mellom betalere og mottakere.

 

Yuan tapt mot dollar
Kina har gjennom de to seneste tiår opparbeidet seg mange metoder for å utvide sin innflytelse over det globale finansmarkedet. Kina bedriver et utviklingsinitiativ med fokus på infrastrukturinvesteringer som spenner over Asia, Europa og Afrika. Ved at kineserne konsekvent benytter dennes digitale valuta for alle utenlandske transaksjoner, gjør det mulig for Kina å omgå den eksisterende dominerende amerikanske dollaren og oppnå en endring som kan øke andelen av internasjonale transaksjoner i renminbi – RMB, den offisielle kinesiske valutaen, hvilket angis i yuan.

 

Digitale yuan for all bilateral handel
Kina vil benytte den digitale yuan for all bilateral handel. I den nye utarbeidede handelsavtalen med Pakistan, er planen å overføre betalinger fra amerikanske dollar til de to landenes egne valutaer. Den pakistanske sentralbanken har for øvrig tillatt pakistanske forretningsbanker å motta innskudd og gi handelslån også i yuan.

RMB representerer den største trusselen mot dollaren i Sør- og Sørøst-Asia, der Kina er en stor, innflytelsesrik investor. Kina har forordnet for en utvidelse av sin CBDC ved å øke omfanget av RMB-sirkulasjonen i sine territorier og naboland. I Hong Kong er for eksempel RMB den nest største valutaen etter Hong Kong-dollar. Nepal og Kambodsja har tillatt den offisielle sirkulasjonen av RMB. Når det gjelder Mongolia, står RMB-notater for tre femtedeler av kontantene som sirkulerer over hele landet. I Sør-Korea aksepteres RMB i butikker og restauranter. Andre land i regionen, som Sri Lanka og Bangladesh, blir også stadig mer økonomisk avhengige av Kina med følgelig inntrenging av RMB som akseptabel valuta.

I Taiwan og Vietnam kan RMB veksles i både uoffisielle og offisielle bankvirksomheter. Kun dollar, euro, pund og yen har hittil vært enkle å veksle, men RMBs konvertibilitet har i den senere tid jevnlig økt hos Kinas naboland.

En økning i sirkulasjonen av RMB gjenspeiler en økning av utenrikshandel og finansielle transaksjoner avgjort i RMB. Med litt overtalelser i form av bistand eller andre insentiver, vil land sannsynligvis bli tvunget til å godta Kinas CBDC fremfor dollar ved bilaterale handelsoppgjør.

 

Kinesisk bistand i Afrika
Videre har Kina jevnlig bygget opp sine økonomiske og diplomatiske forhold i afrikanske land og eksempelvis i 2018 investert hele 60 milliarder dollar i benevnt såkalt betingelsesløs bistand. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kineserne kaprer Afrika» – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

Kineserne vil selvfølgelig utnytte dennes innflytelse her for å overbevise land over hele kontinentet om å vende seg fra dollaren. I takt med at Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken fokuserer mot bistandsforespørsler relatert til koronavirus-pandemien, har selvfølgelig Kina de beste muligheter til å styrke sin posisjon som angivelig bidragsgiver, samt oppfattet som ivrig investor. Dette for å akkumulere sine reserver i yuan hos utviklingslandene på bekostning av dollarreserver.

 

Yuan-clearingbanker i mange land
People’s Bank of China har allerede opprettet yuan-clearingbanker i flere store land for å oppmuntre økonomiske partnere til å bruke RMB som en hard valuta i stedet for dollar, euro, pund og yen. En clearingbank er en bankinstitusjon som er medlem av et nasjonalt sjekkeklaringsnettverk som har muligheten til å godkjenne eller fjerne kontroller for betaling, selv om sjekkene ikke er skrevet på konti tilknyttet den spesielle banken. Sådanne bankforbindelser er opprettet i Frankrike, Japan, Russland, Singapore, Sør-Korea, Storbritannia, Tyskland og USA. Den kinesiske banken har dessuten i tillegg infiltrert flere institusjoner rundt om i verden for å delta i yuan interbank-betalingssystem med offshore-sentre som tilbyr enkel RMB-konvertering.

Kinas RMB er inkludert i Det Internasjonale Pengefondet – IMF sin verdivurderingssystem som ble startet opp i 2016. Dette gir RMB god internasjonal legitimitet som øker valutaens evne til å vokse i det globale valutamarkedet. RMB kan nok hente aksept som en hard valuta i deler av Asia og Afrika, men den har lang vei igjen for å erstatte dollaren som verdens standard reservevaluta, dessuten møter den også euro på denne veien.

Kina øker forventet dennes andel av den totale globale handel og bygger en viss internasjonal tillit til RMB. Landets proteksjonistiske politikk, manglende åpenhet rundt landets pengepolitikk og stramme  kontroll over kapitalstrømmer, bygger imidlertid rimeligvis ikke noe særlig tillit og vil derfor i årene framover med sikkerhet hemme RMBs potensiale som alternativ reservevaluta til dollar og andre harde valutaer.

 

 

Featured image: People’s Bank of China hovedkvarter

17/06/2020