Russland innbyr til nye forhandlinger om nedrustning med USA

Russland har nettopp bekreftet at denne vil innlede nye samtaler med USA om utvidelse av en stor traktat om nedrustning av atomvåpen. Moskva advarer imidlertid USA mot å insistere på å inkludere Kina i de nye forhandlingene.

 

President Donald Trump annonserte den 20. oktober 2018 at USA ville si opp den Intermediate-Range Nuclear Forces avtalen – INF-traktaten. USA suspenderte traktaten formelt den 1. februar 2019. Russland responderte med tilsvarende suspensjon påfølgende dag.

 

Avtalebrudd med kort- og mellomdistanseraketter

Siden 2013 hadde USA hevdet at Russland hadde utviklet nye bakkebaserte cruise-raketter som brøt INF-forbudet mot ha raketter med en rekkevidde mellom 500 og 5.500 km – kort- og mellomdistanseraketter. Trump advarte Russland om denne ikke destruerte rakettene med utstyr, innen august måned ville USA samarbeide med NATO for å gå videre med utvikling av egne militære responsalternativer. Sammen med USAs andre allierte og partnere vil disse hindre Russland enhver militær fordel av dennes avtalebrudd.

 

Gorbatsjov og Reagans INF-traktat

I forbindelse med avtaleoppsigelsen ga president Trump Russland 180 dager på å ødelegge de angjeldende rakettene, for å unngå et nytt våpenkappløp. I en skriftlig uttalelse i denne forbindelse sa Trump at USA ville innstille sin overholdelse av traktaten inngått mellom president Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov i 1987, og skrev at USA altså ville avgi formelt varsel om at denne ville trekke seg helt tilbake om seks måneder. Trump lot således døren stå på gløtt for at traktaten kunne bli berget ved denne 180-dagers fristen, men bare dersom Russland destruerte alle disse kort- og mellomdistanserakettene med tilhørende utstyr som var oppdaget.

 

Russland har imidlertid i flere år benektet disse rakettenes eksistens, men har likevel nylig erkjent at disse faktisk eksisterer, dog bemerket at rekkevidden ikke bryter INF-grensene. Tilsynelatende resonnerer de nevnte stormaktene og andre atommakter tilknyttet disse dommedagsvåpnene på et besynderlig naivt nivå. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» under avsnittet «Logikk som kranglende barn, men med atomvåpen i lekebøtta» – link: https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/

 

Strateger har påpekt at i henhold til folkeretten vil det være Russland som har undergravet den globale sikkerhetsarkitekturen utviklet av presidentene Gorbatsjov og Reagan med et nytt våpenkappløp. USAs europeiske allierte har vært bekymret for at INF-traktaten var død, hvilket ville føre til en tilbakevending til våpenkappløpet på 1980-tallet, som involverer kort- og mellomdistanseraketter på europeisk jord. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Russland nektes oppmøte i G7 av Canada» under avsnittet «President Trump i Ronald Reagan-stil» – link: https://www.em24.uk/russland-nektes-oppmote-i-g7-av-canada/

 

New Start-forhandlinger i Wien

Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov vil møte president Donald Trumps spesielle utsending for våpenkontroll, Marshall Billingslea. Denne vil lede forhandlingene for Trump-administrasjonen i Wien den 22. juni, om oppstart av New Start-forhandlinger mellom Russland og USA, i henhold til president Trumps ovennevnte ultimatum til russerne tilknyttet kort- og mellomdistanseraketter.

 

Det hevdes at angrep visstnok skal være det beste forsvar, viseutenriksminister Ryabkov påpeker at president Trump har trukket seg fra en rekke internasjonale avtaler, men ga uttrykk for en generell interesse i å sette i gang en New Start på forhandlingene om at USA og Russland skulle forplikte seg til å halvere lageret av sine strategiske atomvåpen. USA og Ifølge opplysninger fra den Washington-baserte Arms Control Association hadde Russland og USA hver mer enn 6.000 atomstridshoder i 2019, mens Kina hadde 290 enheter.

 

Trump-administrasjonen krever New Start-forhandlinger, som vil være en etterfølger av en traktat som ble forhandlet under president Barack Obamas administrasjon, og som burde bringe Kina inn i forhandlingene. Dette ettersom Beijings atomarsenal er voksende, men fortsatt betydelig mindre enn Russlands og USAs tilsvarende. Russerne mener imidlertid at å få brakt kineserne inn i forhandlingene ville være umulig. Viseutenriksminister Ryabkov bemerket at heretter avhenger det av USA dersom denne skulle mene det skulle være noen vits å fortsette denne dialogen om nedrustning med Russland. Dette dersom det fortsatt skulle være USAs absolutte krav om kinesisk deltagelse før denne ville innlate seg på å ha en framtidsrettet, meningsfull dialog med Russland om våpenkontroll.

 

Ryabkov antydet imidlertid at Russland ikke motsatte seg at amerikanerne inviterer Kina, som er en internasjonal alliert av Moskva. Dette til tross for et tidligere komplisert forhold disse imellom. Beijing måtte i tilfelle selvstendig bli enig om å delta. Ryabkov på sin side bemerket dessuten at de amerikanske allierte Storbritannia og Frankrike, som også er atommakter, dog med betydelig mindre arsenaler enn USA og Russland, burde i tilfelle bli med i samtalene om nedrustning. Russeren hevdet logikken var veldig enkel, at jo større det samlede antall reduserte kjernefysiske stridshoder som oppnås, desto større blir nytten av forhandlingene. Man kan ikke bare ignorere tredjelands kjernefysiske evner.

 

Engstelige for INF-traktatens opphør

Ryabkov beskrev USAs vilje til å starte forhandlinger som gode nyheter, men presiserte at ballen er på den amerikanske siden. Vi må høre høyt og tydelig hva Trump-administrasjonen ønsker, hvordan denne mener det ville være mulig å gjøre noe positivt, ikke bare forkaste den ene våpenkontrollavtalen etter den andre eller for så vidt andre avtaler.

 

Washingtons europeiske allierte har vært engstelige for at INF-traktatens opphør ville medføre tilbakevending til et spent våpenløp som på 1980-tallet, hvilket også involverte disse kort- og mellomdistanserakettene på europeisk jord. Både USA og Russland har overholdt New Start-grensen på 1.550 utplasserte, strategiske kjernefysiske stridshoder, men traktaten utløper i 2021 og gir kort tid til å forhandle om en forlengelse på fem år. Trump-administrasjonen har ellers uttalt at New Start fungerer, det er bra for amerikansk nasjonal sikkerhet, men administrasjonen mener at forlengelse setter global sikkerhet i fare.

 

Gjensidig overvåkning

I forrige måned trakk for øvrig Trump USA ut av Open Skies-traktaten, som tillot Russland, USA og 32 andre nasjoner å gjennomføre en rekke overvåkningsflyvninger over hverandres territorium på kort varsel. Trump hadde forut trukket seg ut avtalen om kjernevåpen, som var en nøkkelavtale fra den kalde krigens tid. Denne har uttalt at hans administrasjon forblir forpliktet til effektiv våpenkontroll som fremmer USAs, alliertes og partners sikkerhet, og som er etterprøvbar og håndheves og inkluderer partnere som oppfyller sine forpliktelser.

 

Videre at de første nye stridshodene ruller ut av produksjonslinjen på amerikanske fabrikker. Hverken president Trump eller dennes utenriksminister Mike Pompeo har gitt noen indikasjon på om dennes administrasjon vil gå med på å utvide New Start-traktaten som ble inngått mellom Obama-administrasjonen og president Putin i 2010, den siste gjenværende våpenkontrollavtalen som begrenser arsenalet til de to store atomvåpenmaktene.

 

USAs spesialutsending Marshall Billingslea hadde i en tale vedrørende Kina i forrige måned på Hudson Institute, beskyldt denne for å oppføre en høy mur av hemmeligholdelse om atomvåpnene. Dessuten ble Beijing beskyldt for å skryte av sitt voksende atomarsenal, tilsynelatende for å skremme USA og dennes allierte. Billingslea hevdet at dette er en uansvarlig og farlig oppførsel. Dersom Kina søker å være en stormakt, som denne tydeligvis prøver å demonstrere i bildet denne ønsker å skape av seg selv, må landet også oppføre seg som en sådan.

 

 

13/06/20