Sammenlignet med 2019 har ankomsten av ulovlige innvandrere over havet fra Afrika til Kanariøyene mellom 1. januar og 30. september i år økt med nær 525 prosent.

 

Siden nyttår har 6.081 flyktninger ankommet med patera og cayuco, som småbåtene benevnes lokalt, hvilke benyttes ved den risikable reisen fra Afrika over Atlanterhavet til Kanariøyene. I fjor kom det til sammenligning kun 975 flyktninger i løpet av årets ni første måneder. Situasjonen i oktober i år er imidlertid eskalerende, bare den 8. oktober, fra midnatt til kl 20:00, er i skrivende stund opptelt ytterligere 22 nye patera’er ankommet med mer enn 700 nye migranter .

 

Betaler for å stoppe flyktningstrømmen
I de senere år har europeiske stater oppnådd og betalt for forskjellige avtaler med transittland som Niger og Libya, hvilke flyktningene passerer på sin vei til Afrikas nordlige strender vendt mot europeiske destinasjoner. Disse avtalene koker tilsynelatende ned til likegyldighet ved at de afrikanske stater lite kan eller faktisk ønsker å gjøre noe, for å kunne hindre migranter i å passere gjennom sine territorier på vei til Nord-Afrikas kyst. Til dette arbeidet øker Europa stadig sine støttebetalinger for å få i gang vilje til et engasjement for å demme opp mot den økende gjennomstrømmingen av målrettede, kanskje desperate migranter, som i tilfelle også kan bestikke eller annet om disse på et eller annet vis skulle bli stoppet. I prinsippet er det nok liten tillit til at europeerne skal få afrikanerne til å stanse sine likemenn på afrikansk grunn, ved pengeoverføringer som like gjerne kan kalles offentlige bestikkelser.

 

Mafiaorganiserte befraktere
Langs Middelhavskysten er det mafiaorganiserte «reisearrangører» som ordner turer, ofte i sammenlappede, ikke sjødyktige farkoster av alle typer, hvilket medfører at et uregistrert antall mennesker drukner. Langs den øvre del av Afrikas vestkyst, helt fra Gambia i sør inkludert Mauritania, Vest-Sahara og Marokko, stapper samme type «turarrangører» sammen mengder av håpefulle migranter i like dårlige farkoster med reisemål midt på det mye villere Atlanterhavet, på vei til Europa via Kanariøyene. Dette blir av FN regnet som verdens farligste fluktrute og minst én av 15 estimeres å omkomme på veien, men reelle tall vil aldri bli kjent. Prisen på turene til Kanariøyene skal visstnok under koronapandemien angivelig ha blitt redusert fra 2.000 euro til 800 euro, skal overlevende ha fortalt. Prisnedgangen har selvfølgelig virket som all pris som nedsettes på produkter, etterspørselen stiger.

 

Motivasjon for flukten

Det er ikke nettopp politiske flyktninger i første rekke mengden omfatter, selv om det også naturligvis kan være berettigede politisk motiverte asylsøkere blant disse. Det er imidlertid i første rekke flyktninger som ønsker å bedre sin livsstandard som selvfølgelig har lov å forsøke, dog med risiko for å bli returnert. De nyankomne vil gjerne oppleve «den europeiske drøm» motsvarende sydamerikanerne som fyller opp langs USAs grenser og gjerne vil oppleve den såkalte «amerikanske drømmen».

 

Mottakssystemet fungerer på Kanariøyene
Mottakssystemet på Kanariøyene må forventes å ville kunne fungere, men kun som en midlertidig løsning. Flyktningene som var heldige å nå land i live på sin tildelte patera eller å ha blitt plukket opp av Spanias marine som kontinuerlig overvåker flyktningeleden, blir grunnet koronasituasjonen satt i karantene under betryggende forhold. Senere vil disse etter hvert bli brakt videre til Spanias fastland for deretter å kunne bli fordelt til endelig destinasjon av EUs flyktningforordning som er under foreslått endring.

Etter EUs president Ursula von der Leyens seneste utspill, vil det ikke lenger bli forlangt at det først mottagende EU-landet innen Schengen-området vil ha ansvar for å utrede asylproblematikken, samt tilsynelatende å ha ansvaret alene for flyktningene inntil det uvisse. Dette slik situasjonen hittil har utartet til tross for stadig tomme lovnader fra europeiske politikere. Politikere som kjøper seg goodwill hos tilhengere, enten etter prinsippet bistand for et begrenset antall innenfor egne lands grenser eller alternativt, bistand der hvor migrantene hører hjemme.

 

Forbedrede EU-tiltak

EU-president Ursula von der Leyen

EU-kommisjonen har altså framlagt forslag til en gjennomgående endring av systemet ved behandling av flyktningespørsmålet og vil for framtiden unngå presserende situasjoner. Dette som blant annet i den beryktede flyktningeleiren Moria på den greske øya Lesvos, dessuten for øvrig på den italienske øya Lampedusa hvor alle bistandsbåter dumpet opplukkede flyktninger i nød på havet, herunder også den lille trengselsfylte øya Malta. Alle disse har fått føle den gjengse europeers innstilling overfor båtflyktninger. Uansett må nok en stor del av de håpefulle migrantene betrakte den ytterst risikable turen over havet som kun å ha blitt en erfaring rikere på godt og ondt. Dette ettersom man igjen på nytt kan bli tvangsplassert der man kom fra. Det er dog rimelig å forvente at de med erfaring fra flyktningsituasjonen uansett vil være bedre rustet til å greie seg i ettertiden selv om disse har blitt tilbakesendt.

 

19.045 flyktninger til Spania i 2019
Den totale ankomst av ulovlige innvandrere til Spania både til sjøs og til lands, har imidlertid inntil ut september i år, falt med 17 %, 3.909 mindre enn i de første ni månedene i fjor. Flertallet har ankommet med båt, 17.576, hvilket er 5,8 % lavere enn i 2019, da 18.655 ankom. Totalt antall båter med ulovlige innvandrere som ankom Spania mellom januar og september var 1.152 sammenlignet med 864 året før.

Kanariøyene har i løpet av årets første ni måneder inntil den 30. september, altså mottatt 225 båter sammenlignet med 69 i fjor, en økning på 226 %. Tallene indikerer at det statistisk også kan være andre grunner enn de nevnte billigere reisene. Spania gikk imidlertid i fjor inn en avtale med Marokko om å betale denne 15 millioner euro for det såkalte migrasjonssamarbeidet, for å stoppe migrasjonen til fastlands-Spania. Marokko overholdt sin del av avtalen og kastet ut migranter fra områder langs nordkysten. Dette bevirket at flyktningene dro fra Nord-Marokko og bordet patera’er fra steder i Syd-Marokko. De som kom direkte fra sydligere Afrika dreide derimot vestover på vei mot Syd-Marokko og Vest-Sahara, som er under marokkansk herredømme, og bordet tilsvarende patera’er på vei til Kanariøyene.

 

Livsfarlige farkoster
Migrantene border befrakternes tvilsomme patera’er bestående av solbrente gummibåter som lekker og mindre, morkne trebåter eller større, gamle, åpne kystfiskebåter benevnt som cayuco’er. Alt stjeles eller kjøpes for en billig slant. Stapper så mange migranter om bord som båtene kan bære. Utrustet med tvilsomme motorer og sparsomt med drivstoff, pekes det vel i retning av Kanariøyene. Farkostene sparkes fra land og immigrantene overlates til sin egen skjebne. De autonome Kanariøyene, som lever av turister og europeiske pensjonister i tillegg til å dyrke tomater, bananer og produsere noen vinflasker, har selvsagt motsatt seg denne omdreining av flyktningstrømmen. Noen mener vel at «patera-gjestene» selvfølgelig kunne plukke tomater, dessuten delta i arbeidskrevende, sesongmessig høsting av bananer, men migrantene er dog mange. Disse blir viderebefordret til fastlandet slik at de ikke forstyrrer den for øyene økonomisk avgjørende turistinvasjonen. For tiden må imidlertid nykomlingene forsørges og bero i korona-karantene på den øya disse kom i land.

Migrantantallet til Spanias fastland falt med mer enn 4.000 i første halvdel av 2020. Antallet som kom til de spanske enklavene Ceuta og Melilla har også blitt gjennomgripende redusert. I Ceuta har ankomsten falt fra 488 til 213 personer. I Melilla har nedgangen vært fra hele 463 til kun 9 migranter. Tilgang av migranter til Balearene har også vært merkbart redusert med en nedgang fra 16.729 i 2019 til 11.273 hittil i 2020.

 

Belastende for turistindustrien
Presidenten for Kanariøyene Ángel Víctor Torres, mottok i går besøk på øyene av den spanske ministeren for sosial sikkerhet, inkludering og migrasjon, José Luis Escrivá. Alle partene erkjenner at situasjonen omfattet den massive tilstrømmingen av patera’er er blitt svært belastende og den spanske stat klandres. Minister Escrivá skal særlig ha påpekt at det bør unngås å ta foto av hotell sør på Gran Canaria som huser ulovlige innvandrere. Denne er nok enig i at invasjonen av migranter kan være belastende for turistnæringen. I havnen i Arguineguin er det rigget telt for den første kontroll av «patera-gjestene», men det er nok ingen grunn til å bekymre seg, lokalbefolkningen er vant til fulle, rebelske turister, omfattet både nordmenn, engelskmenn og tyskere. «Patera-gjestene» forholder seg nok rolig i forhold til de nevnte turistene som tradisjonelt ansees å være de mest brysomme.

Turistmyndigheter har imidlertid likevel uttalt at det etter hvert vil bli benyttet militære installasjoner for å ønske alle «patera-gjestene» velkommen til Kanariøyene. Turistsjefen på Fuerteventura, som sammen med Lanzarote ligge nærmest Afrikakysten, skal ha uttalt at man ikke bare kan se en annen vei, det må gis en boligløsning til disse menneskene som kommer på jakt etter et bedre liv. Samtidig bør det minnes om at Fuerteventura alltid har ønsket utenlandske statsborgere som ankommer i båter velkommen.

 

Kvalt av innvandring

Skredet av båter til Kanarikysten viser imidlertid tydelig mangel på fundamentale ressurser på øyene, for praktisk å alene møte det internasjonale problemet av denne dimensjon. Ankomsten av båter til Kanariøyene, midt i den pågående helse- og økonomiske krisen forårsaket av koronaviruset, har blitt firedoblet i sommer og nådd nivå nær de som ble nådd i forrige krise, mellom 2004 – 2008. Det synes snart ikke å være en dag patera’er ikke frakter hundrevis av mennesker til Kanariøyene, som kan tilby de ankomne verdig og human behandling. Problemet er at det ikke er noen overskytende ressurser. Infrastrukturene på Lanzarote, Fuerteventura og Gran Canaria er altså ikke tilpasset denne type bistand. Den spanske staten må betale gildet. Kanarimyndighetene har altså måttet ty til øyas hoteller som en midlertidig ressurs for å imøtekomme innvandrerne. Dette liker ikke mange av hotelleiere, som mener at det destruerer bildet av øyturismen. Hotelleierne krever at benyttelse av brakker skal tillates. Disse krever dessuten inngrep fra forsvaret. På Fuerteventura har hotelleiere i øyas seks kommuner blitt enige om å underrette staten om at innvandrere ikke vil bli tolerert innkvartert på hotellene i øyas kommuner.

 

Ærbar mottagelse
På Lanzarote derimot, som har installert innvandrerne som testet positivt for koronavirus i Aula de la Naturaleza de Máguez, et utdanningssenter for miljømessige aktiviteter, har de allerede begynt å huse grupper av innvandrere i noen turiststeder på øya. Den første som har «lånt seg ut» til dette ligger i byen Tías. Rådmannen for kommunen har ikke nølt med rosen fordi denne mener det gir et positivt utrykk av Tias’ befolknings vennlighet og støtte til mennesker i nød.

 

Politisk motstand
Ikke alle politikere er imidlertid så optimistiske som noen ser ut til å være. Situasjonen begynner å bekymre det politiske partiet Partido Nacionalista Canario. Gruppen har sterkt kritisert passiviteten til både Kanariøyregjeringen og regjeringen i Madrid under ledelse av Pedro Sánchez. Dette tilknyttet økningen av ankomne båter midt under den økonomiske og sosiale situasjonen som altså er forårsaket av den pågående koronapandemien. Partido Nacionalista Canario minner regjeringene på å «huske at innvandrere ankommer Kanariøyene fordi det er en lukrativ inngangsport for å nå det europeiske kontinentet, så denne situasjonen er et statsproblem – ikke et problem for øyene, som er uten tilstrekkelige midler, fasiliteter, helsevesen, matforsyninger, osv.»

Innvandrere kommer også sporadisk til øya La Palma lengst ute i Atlanteren. Denne øya har ingen generell rutine for mottak. Der bor flyktningene foreløpig i turistkomplekser på grunn av administrasjonens manglende alternative muligheter til tilfredsstillende oppholdsrom, ettersom øyas problemer tilsynelatende blir ignorert av koalisjons-regjeringen i Madrid.

 

 

 

09/10/2020