Etter nesten to ukers pågående krigstilstand i Nagorno-Karabakh, har Armenia og Aserbajdsjan blitt enige om å stanse krigshandlingene fra kl 12:00 lokal tid lørdag.

 

10 timers forhandlinger i Moskva mellom Armenias og Aserbajdsjans utenriksministre i regi av Russlands utenriksminister Sergey Lavrov, medførte endelig enighet om våpenhvile etter pågående kamper til siste stund før det avtalte oppstarttidspunktet kl 12:00 lokal tid lørdag. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/

 

Våpenhvile på humanitært grunnlag
Siden Aserbajdsjan gikk til angrep på Nagorno-Karabakh den 27. september, har mer enn 400 mennesker blitt drept i de pågående kampene. Deler av befolkningen er drevet på flukt hvilket rimeligvis var Aserbajdsjans intensjon ved å gjenoppta kamphandlinger i den beroende krigssituasjonen som kontinuerlig har pågått ett kvart århundre etter våpenhvilen som ble inngått i 1994. Nagorno-Karabakh, som beror innen internasjonale godkjente grenser, har deretter vært regjert av armenere nærmest som en autonom enklave understøttet av Armenia. Armenere er i flertall i regionen.

Russlands utenriksminister Sergey Lavrov

I henhold til utenriksminister Lavrov ble dennes kollegaer i Armenia og Aserbajdsjan enige om våpenhvilen på humanitært grunnlag, med innledningsvis utveksling av krigsfanger og andre arresterte. Våpenhvilen vil i alle fall vare så lenge det tar Røde Kors å ordne utveksling av de falne, samt skadede, krigsfanger og andre. Dessuten ble landene angivelig enige om å starte forhandlinger om en endelig fredelig løsning. Minsk Group skal lede fredsforhandlingene.

 

 

Krig mellom kristne og muslimer
Det ble imidlertid fra begge parter meldt om krigsaktiviteter nær opp til våpenhvilens oppstart og det er meldt om det samme i ettertid. Det er således temmelig spekulativt om våpenhvilen vil kunne bli reell. Konflikten vil lett kunne komme ut av kontroll, men ettersom Armenia er alliert med Russland og Aserbajdsjan med Tyrkia er det imidlertid ikke urimelig at konflikten snarlig, likevel igjen vil havne på forhandlingsbordet forlangt av russerne, om ikke våpenhvilen blir effektuert. Internasjonale organisasjoner har i alle fall uttalt at det ikke er noen umiddelbar militær løsning på konflikten de stridende partene imellom. Krigen kan vel nærmest betraktes som en religionskrig mellom kristne og muslimer. EU har så langt ikke direkte involvert seg i konflikten.

 

Armenias siste sjanse

Ved forhandlingsbordet i Moskva

Den armenske utenriksministeren beskrev imidlertid våpenhvilesamtalene som vanskelige. Armenia ønsket at Nagorno-Karabakh skulle bli anerkjent internasjonalt som en uavhengig stat. Det er fra annet hold hevdet at Aserbajdsjan kun benytter våpenhvilesamtalene som dekning for å forberede nye angrep. Aserbajdsjans utenriksminister har uttalt at det ikke var lagt noe press på Armenia under samtalene, men at situasjonen i Nagorno-Karabakh ikke kunne forbli som den var. Aserbajdsjan forventet å ta kontroll over mer territorium og  er ikke villig til å gi innrømmelser til Armenia. Det er ikke tjenlig med forhandlinger dersom Armenia fortsetter å insistere på at Nagorno-Karabakh skal bli en del av armensk territorium eller på et eller annet vis komme under dennes kontroll, herunder også tydeligvis som selvstendig stat. Tyrkia, som altså støtter Aserbajdsjan, har påpekt at våpenhvilen er Armenias siste sjanse til å trekke styrker fra det omstridte territoriet. Det må nok derfor påregnes at inngått våpenhvile vil bli kortvarig dersom ikke russerne skulle beslutte noe annet.

 

Tyrkia posisjonerer seg i regionen

Aserbajdsjans president Aliyev og Tyrkias president Erdoğan

Tilsynelatende tester Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan både Russlands og dessuten USAs tålmodighet som NATO-medlem ved å ha levert væpnede droner til Baku, hvilket påstås fra angivelig sikre kilder. Erdoğan har dessuten også blitt beskyldt av regjeringen i Armenia for å rekruttere syriske opprørere til å kjempe i Nagorno-Karabakh. Dette skal visstnok være bekreftet fra vesteuropeisk hold. En påstand som tyrkerne imidlertid hittil har benektet.

Betraktes både Tyrkias ovennevnte advarsel til armenerne og kommentarene i den nevnte artikkelen i www.em24.uk sammen med det forhold at syriske tropper angivelig skal være involvert i konflikten på Aserbajdsjans side, kan det ikke sees bort fra at Tyrkia åpent er en reell katalysator for angjeldende stridigheter i et forsøk på å skape en eventuell proxy-krig mot dennes lille kristne nabo Armenia. Det viklende Nato-landet Tyrkia, som er våpenkunde i både Moskva og Washington, stresser for tiden også nabolandet mot vest, Hellas, vedrørende et forhold som nærmest bør kunne benevnes som unyttig irritasjon. Det henvises til artikkelen «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/ Det vil følgelig ikke være urimelig å spørre om president Erdoğan har ambisjoner om å opparbeide en ny storhetstid for Tyrkia, hvilke opp til første verdenskrig var en del av det århundregamle, enorme Osmanske riket.

 

 

 

Featured image: Klosteret Geghard i Armenia. Klosteret fra det 13. århundre inneholder en rekke kirker og graver, de fleste kuttet i fjellet og illustrerer toppen av armensk middelalderarkitektur. Komplekset av middelalderske bygninger er satt inn i et landskap med stor naturlig skjønnhet, omgitt av ruvende klipper ved inngangen til Azat-dalen og står på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

10/10/2020