ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den 55 år gamle erfarne konservative politikeren Alexander Stubb, som tidligere hadde bekledd en rekke poster i den finske regjering, gikk seirende ut av helgens presidentvalg med 51,4 prosent av stemmene fra landets totale velgermasse, omfattet 4,3 millioner velgere hvorav 70,7 prosent kastet sin stemme i valgets andre runde, mot den gjenstående opponenten, tidligere utenriksminister Pekka Haavisto.

 

Den nye president Cai-Göran Alexander Stubb er utdannet Ph.d. innen International Poltices fra London School of Economics i 1999. I den finske regjering har Stubb vært både utenriksminister i perioden 2008-11, handelsminister i perioden 2011-14, deretter altså statsminister i 2014-15, for til slutt å besitte finansministerstillingen i 2015-16.

Etter noen måneder å ha tjenestegjort som parlamentsmedlem ble han ansatt som visepresident i European Investment Bank. Ved ansettelsen i banken sa han fra seg sitt engasjement i parlamentet. I 2020 ble han tilsatt som direktør og professor ved Florence School of Transnational Governance som ble opprettet i 2017 under European University Institute.

Ved valgets første runde den 28. januar, fikk Stubb henholdsvis 27,2 prosent på første plass og Haavisto 25,8 prosent på andre plass, hvilket kvalifiserte disse til den siste runden. Stubb er blitt kjent for å kunne forhandle med alle landets partier og ansees derfor av flertallet som det beste alternativet i Finlands nye geopolitiske stilling.

Privat er presidenten en særlig kvalifisert golfer, han er forfatter og forretningsjournalist og er gift med en engelsk advokat siden 1998. Paret har to barn.

 

Sjef for de væpnede styrker

Cai-Göran Alexander Stubb

 

Finlands president får en mer komplisert rolle enn tidligere grunnet det endrede geopolitiske landskapet i Europa, ettersom den finske presidenten styrer som rådgiver for landets utenrikspolitikk sammen med regjeringen, samt ellers fungerer som øverste sjef for landets væpnede styrker. Forsvarsjefen sorterer følgelig direkte under presidenten. Sivilt har imidlertid den finske presidenten begrensede fullmakter sammenlignet med statsministeren.

 

Finland i krig

Fra Vinterkrigen

 

Russland har historisk angrepet Finland 17 ganger siden 1475, ettersom Finland var en del av Sverige. Svenskene og russerne hadde imidlertid vært i konstant krigssituasjon siden 1100-tallet. Deler av det som i dag er Finland hadde allerede blitt erobret av svenskene omkring år 1150 og ble beholdt av disse fram til 1808.

Under Den store nordiske krig ble imidlertid den gang hele Finland erobret av russerne, som besatt landområdet i noen få år fra 1713 til 1718. Ved freden i Nystad i 1721 fikk Sverige landområdet tilbake, men måtte imidlertid avstå Karelen til russerne inkludert byen Viborg. Sverige måtte senere også avstå ytterligere landområder øst i Finland til russerne i en senere krig med disse. Russerne erobret resten av Finland som resultatet av en krig i 1808. Deretter ble landområdet underlagt det russiske storriket som et autonomt storfyrstedømme.

 

Selvstendig nasjon

Den finske nasjonaldag

 

Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 grep finnene sjansen og erklærte storfyrstedømmet som en selvstendig nasjon den 6. desember 1917. Røde, finske kommunister støttet av russiske kommunister, som gikk til angrep på hvite demokrater, medførte en blodig borgerkrig som pågikk i tiden fra 1918 til 1922, inntil tyskerne ga bistand til den hvite militære enheten og republikken Finland ble endelig skapt i 1919. I kriseårene ble det dannet en fasistisk bevegelse tilsvarende den tyske.

Mindre enn to desennium deretter, i 1939, ønsket russerne grenseendringer ettersom den finske grensen lå for nær Leningrad (nå St. Petersburg). Vinterkrigen som pågikk fra november 1939 til mars 1940, førte til store tap på begge sider. Mer enn 25.000 finske soldater og nordiske og tyske frivillige mistet livet, mens hundretusentalls sovjetiske, dårlig utrustede soldater ble drept. Finland tapte imidlertid mer enn 10 prosent av sin landmasse, omfattet vel 22.000 kvadratkilometer, til den gang Sovjetunionen. Finnene gikk på nytt i krig med Sovjetunionen i det som i ettertid kalles Fortsettelseskrigen i årene fra 1941 til 1944, med støtte fra Nazi-Tyskland som avsluttet ved dennes tap som slutt på annen verdenskrig.

I dag deler finnene og russerne en grense omfattet 1340 kilometer. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 fikk finnene rimeligvis tilbakevendende tanker. Det alliansefrie landet tilsluttet seg derfor Nato-alliansen.

I perioden etter den kalde krigen opprettholdt finnene og et relativt forhold til russerne som pyntelige underdogs.

 

Totalt brudd ved angrep på naboland

President Sauli Niinisto

 

Den utgående presidenten Sauli Niinisto, som ble valgt i 2008 og 2012, hadde først relativt gode relasjoner til Russlands president Vladimir Putin, hvilket selvfølgelig endret seg ved den russiske annekteringen av Krim og ble totalt brutt ved angrepet på Ukraina. President Niinisto besluttet umiddelbart deretter å anbefale sitt land om straks å søke om Nato-medlemskap og landet støttet fullt Vestens sanksjoner. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Finland to Nato alone?» – link: https://www.em24.uk/finland-to-nato-alone/

Russland svarte på Finlands medlemskap i Nato i august i fjor, ved å importere migranter som uten visum ble sendt mot Finland rimeligvis som forsøk på destabilisering. Russerne benyttet altså Belarus sin absurde metodikk mot Polen. Dette medførte, som sikkert forventet av russerne, at finnene i november stengte grensene mot Russland. Det vises til artikkel «Russia manipulated Finland to close the border- link: https://www.em24.uk/russia-manipulated-finland-to-close-the-border/

 

Forskjell i atomvåpenpolitikk

Tidligere utenriksminister Pekka Haavisto

 

Den vesentlig merkbare politiske forskjellen mellom Stubb og Haavisto er disses innstilling til atomvåpen. Haavisto, som ikke synes å se realiteten i verdens nye situasjon, ønsker ikke atomvåpen lagret eller på noe tidspunkt tilstedeværende på finsk jord. Dette selv om også han godtar at landet ellers må akseptere alliansens generelle atompolitikk som medlem av Nato.

Stubb derimot mener at ingen deler av Natos avskrekking, også atomvåpen, skal utelukkes for Finland. Stubb derimot går inn for gjennomgripende Nato-samarbeid, som å plassere noen Nato-tropper permanent i Finland og tillatelse til transport av atomvåpen gjennom landet. Han støtter imidlertid ikke forhåndslagring av atomvåpen i Finland. I prinsippet følger Stubb den norske modellen i sitt forhold til alliansen.

 

Featured image:  Alexander Stubb som vinner av presidentvalget  Finland

12/02/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!