Frankrikes største streik på flere tiår utspiller seg i kamp mot president Emmanuel Macrons pensjonsreform. Både offentlige og private ansatte herunder funksjonærer, sykehusansatte, lærere, politi og transportarbeidere har lagt ned sine arbeider i protest mot reformen.

 

Streiken omfattes av fagforeninger som representerer millioner av ansatte i både offentlig og privat sektor, alle i felles misnøye med endring av landets sjenerøse pensjonssystem. Reformen vil tvinge folk til å jobbe lenger før pensjon eller alternativt få reduserte utbetalinger når de går av med tidlig pensjon, slik som ordningen er i dag.

 

42 ulike pensjonsordninger
Frankrike har et temmelig komplekst pensjonssystem omfattet hele 42 forskjellige private og offentlige pensjonsordninger. Disse har variasjoner i pensjonsalder og ytelser. Regjeringen ønsker nå at dette, i stor grad diffuse og til dels svært urettferdige system, hvilket har oppstått gjennom årtier grunnet separate avtaler med enkeltgrupperinger, endres til et enhetlig system likt for alle.

I den private sektor beregnes pensjonsytelsene oftest ved å basere ytelse på den ansattes 25 høyeste årslønner. I den offentlig sektor er ytelsene basert på utbetalinger de siste seks månedene før pensjonsavgang. Slik at for de offentlig ansatte lønner det seg særlig godt å «stå på god fot» med sjefen slik at man får opprykk i stilling og høyere lønn rett før pensjonsalder. Altså et system som særlig egner seg godt for bekjentskapskorrupsjon.

 

Mer rettferdig pensjonssystem
Regjeringens endringer tar sikte på å belønne ansatte med poeng for hver dag det arbeides, hvilket vil bli transportert til de framtidige pensjonsytelsene.

Pensjonsalderen innen EU er varierende. I Frankrike har den i løpet av de seneste tiår blitt endret fra 60 til 62 år, hvilket er blant de laveste innen OECD-gruppen av rike nasjoner. I Norge er pensjonsalder offisielt 67 år, men kan for noen senkes til 62 år med redusert utbetaling. I Storbritannia er pensjonsalderen offisielt 66 år.

 

Landet har ikke råd

Frankrike har som alle vesteuropeiske land en større og større aldrende befolkning. Regjeringen mener at landet ikke vil ha råd til å framholde med de nåværende systemer som dessuten ikke kan ansees for å være rettferdige. Det er gjort framtidsestimat som beregner landets pensjonsunderskudd i år 2025 til å være vel 17 milliarder euro. I øyeblikket representerer pensjonskostnadene 14 prosent av BNP, hvilket er blant de høyeste i verden.

Endring til det planlagte poengbaserte pensjonssystemet ville ta fra noen yrkesgrupper de mest fordelaktige pensjonene. De som heretter pensjonerer seg før 64 år vil få lavere pensjon basert på opptjente pensjonspoeng. Går man av 63 år gammel vil pensjonen bli trukket med 5 prosent. For offentlig ansatte i vanskelige eller farlige jobber, kan disse imidlertid pensjonere seg tidligere uten å få trekk. Slik virker for øvrig også systemet i dag.

Den franske regjeringen er ikke helt på ville veier. En meningsmåling for kort tid siden konkluderte med at 75 prosent av de spurte mente at pensjonsreformer var nødvendig, men at bare en tredjedel mente regjeringen kunne levere disse.

 

Fagforeninger enige med regjeringen
Uansett det franske folks generelle forståelse av nødvendigheten av endring, har pågående streik overveldende støtte. Det kan nok heller synes som at aksjonen er rettet mot Macrons regjering generelt, selv om pensjonssystemet var en del av hans valgløfter.

Ledelsen i Frankrikes største fagforening CFDT, som betegnes som moderate, har uttalt at de fleste private sektorene ikke ville delta i pågående streik ettersom det nåværende pensjonssystemet ikke er bærekraftig for landet, dessuten kan poengsystemet forbedre pensjonsutbetalingene for kvinner som blir straffet i det gamle systemet grunnet eksempelvis fødselspermisjon. Heretter vil kvinnene få erstatningspoeng ved fødsler. Andre fagforeningsledere i motsetning til CFDT, har derimot advart om at de vil framholde streiken inntil regjeringen oppgir endringsforsøket.

 

Frankrike et streikeland

Streiker i Frankrike har det seneste året ofte vært innslag i alle nyhetssendinger. Vi hører mest om franske demonstrasjoner relatert til klager over lønns- og arbeidsvilkår. Herunder kan vel også inkluderes de «gule vestene» – «gilets jaunes», hvilket er en populistisk bevegelse på politisk grasrotnivå til støtte for økonomisk rettferdighet som begynte i Frankrike i oktober i fjor og har nærmest terrorisert landet med ukontrollerte opptøyer.

OECD har i alle fall i tidsrommet mellom 2008 og 2015 registrert at Frankrike bare forbigås av Danmark på en liste over europeiske nasjoner med flest arbeidsdager berørt av streiker. For året 2017 mistet Frankrike mer enn 300 dager per 1.000 ansatte, hvilket er meget betydelig sammenlignet med andre land i Vest-Europa. De enkelte land har imidlertid ulike metoder for å registrere tapte arbeidsdager til streik, slik at tallene kan være svært upålitelige. Dette slik at noen eksakt realitet ved sammenligning landene imellom mangler. Som eksempel kan nevnes at i Storbritannia var det bare streik 20 dager pr. 1.000 ansatte.

 

 

06/12/19