I likhet med president Donald Trumps stadig eskalerende personlige problemer, returnerte den franske president Emmanuel Macron torsdag hjem fra toppmøtet i NATO, til personlige prøvelser i form av en kaotisk generalstreik over regjeringens planer om å revurdere det franske pensjonssystemet, hvilket regjeringen mener at den franske staten ikke kan bære.
På NATOs toppmøte i London først i denne uken, utkrystalliserte president Macron seg uomtvistelig som den kontinentale lederen av Europa. Den eneste som kunne kan stå opp mot president Trump, dersom man ser bort fra den spøkefulle statsministeren i Canada med angivelig «to ansikt», slik som det ble hevdet av Trump på gammelt indiansk vis.
Den britiske statsministeren Boris Johnson, som måtte holde seg «på matta» med hensyn til tilnærmelser over for Trump for ikke å stille sin suverene ledelse i de britiske valgprognoser på spill.
Jens Stoltenberg og Boris Johnson
Statsminister Johnson gjorde heller ingen dårlig scene for publikum på TV-ruta i håndtering av den amerikanske presidenten, da Johnson høflig, men bestemt pushet Trump i annen retning enn det denne selv hadde valgt, før Johnson og generalsekretær Jens Stoltenberg i lag marsjerte etter den tilsynelatende noe forvirrede og i NATO-møtet åpenbart fornærmede amerikanske presidenten.
Den amerikanske presidenten hadde heller intet å berette for pressen, ut over det denne forut hadde meddelt med generalsekretær Jens Stoltenberg flittig assisterende ved sin side. Dessuten selvfølgelig under møtet for øvrig, sin alltid store bekymring for de to prosentene som NATOs deltagerland en gang forut hadde besluttet å benytte av sine nasjonalbudsjett til forsvar, herunder kjøp av våpen fortrinnsvis i det vesentligste fra USA.
Presidenten avlyste følgelig deltagelse i pressekonferansen som vanligvis etterfølger disse møtene og satte seg inn i Airforce One med kurs for Demokratenes preparerte velkomsthilsen hjemme i Amerika.
Streiken i Frankrike er svært ulik demonstrasjonene til de «gule vestene» – gilets jaunes, som ble ledet av arbeidsløse og lavtlønnede i sinne over samfunnsmessig ulikhet, samt regjeringens planer om delvis å tilsidesette og beskjære Frankrikes særlig sjenerøse sosialsystem. Den nåværende streiken omfatter derimot fagorganiserte arbeidere, akademikere og offentlige ansatte, altså resten av det franske samfunn.
Det forventes visstnok at streiken fortsetter i dag og kanskje inn i neste uke. Den er vel en korrigering til president Macrons opptreden, som en tidligere investeringsbankmann, med det man bør kunne benevne med Napoleons imperiale personlighet, som barskt behandler den franske regjeringens stadige problemer. Om det skulle bli for galt, vil nok sikkert britene også kunne låne Macron en øde øy.
06/12/19
