Mer enn 120.000 personer har blitt drept eller alvorlig skadet av landminer mellom 1999 og 2017. I dag er 164 land tilsluttet en avtale om forbud mot landminer – the Mine Ban Treaty.

 

Denne avtalen som er verdens mest aksepterte enkeltavtale, refereres gjerne til som Ottawakonvensjonen, avtalens offisielle navn er imidlertid Convention on the Prohibition of the Use, Stockpiling, Production and Transfer of Anti-Personnel Mines and on Their Destruction. Avtalen ble opprettet i 1997, men ble satt i virkning fra den 1. mars 1999.

 

164 land deltar i avtalen

Avtalen omfattet forbud mot antipersonell miner er pr. den 1. november 2018 ratifisert av 164 land, hvilket utgjør mer enn 80 prosent av verdens alle land. Bare 32 land beror foreløpig utenfor avtalen, men de fleste av disse landene benytter ikke eller produserer angivelig ikke landminer.

De land som ikke deltar i avtalen omfatter Armenia, Aserbajdsjan, Bahrain, Kina, Cuba, Egypt, Georgia, India, Iran, Israel, Kazakhstan, Nord-Korea, Sør-Korea, Kirgisistan, Laos, Libanon, Libya, Mikronesia, Mongolia, Marokko, Myanmar, Nepal, Pakistan,  Russland, Saudi Arabia, Singapore, Syria, Tonga, De Forente Arabiske Emirater, USA, Usbekistan og Vietnam.

 

Betingelsene i mineforbudsavtalen

Når land tiltrer avtalen om mineforbud aksepteres disse betingelsene:

– aldri å benytte antipersonell miner, ikke å utvikle, ikke å produsere eller på annet vis tilegne seg miner, ikke holde beredskapslagre eller beholde eller overføre slike miner.

– destruere miner i eventuelle beredskapslagre innen fire år.

– klarere alle befengte mineområder i sitt land innen ti år.

– i gruve-berørte land, gjennomføre utdanning i minerisiko og sikre utelukkelse av sivile fra potensielle gruveområder.

– gi hjelp til omsorg og rehabilitering, samt sosial og økonomisk reintegrering av mineofre.

– tilby hjelp til andre statsparter, for eksempel ved å hjelpe overlevende eller bidra til program for oppklaring.

– vedta nasjonale gjennomføringstiltak (for eksempel gjennom lovgivning) for å sikre at vilkårene i konvensjonen opprettholdes i landet.

– rapportere årlig Landmine Monitor om framdriften i implementeringen av konvensjonen. Disse dataene skal inkludere alvorlig personskade og død.

 

Angola er mest befengt med miner

Tilfeldig plassering av miner ble en del av den militære strategi og skapte hasardiøse omgivelser for mange sivile som oppholder seg eller beveger seg i stridssoner. Det finnes fremdeles tusenvis av fordekte antipersonell miner fordelt mellom omkring 60 land og landområder. Det afrikanske landet skal være ett av det mest minebefengte land i verden på grunn av den lange borgerkrigen her i tidsrommet fra 1975 til 2002.

 

Halvparten av mineforulykkede er barn

Som nevnt innledningsvis har det i tiden mellom 1999 og 2017 blitt rapportert Landmine Monitor om at mer enn 120.000 personer har blitt drept eller blitt alvorlig skadet av landminer. Nær halvparten av disse ofrene er barn av hvilke 84 prosent er gutter som mer enn jentene ønsker å utforske omgivelsene. Sivile borgere utgjør 87 prosent av de forulykkede.

 

Kongelig markedsføring av mineproblemet

Det britiske kongehuset har gjenopptatt arbeidet med igjen å få verdens øyne rettet mot mineproblemet etter prinsesse Dianas besøk i minebefengte områder rett etter skilsmissen fra Prinsen av Wales på slutten av forrige århundre da forbudsavtalen mot miner ble opprettet. En av hennes sønner, prins Harry, som med lang erfaring som helikopterpilot blant annet i Afghanistan hvor miner er et av geriljaens mest aktiviserte våpen, har i disse dager gjort tilsvarende besøk i minefelt.

Med profesjonelt grep har prinsen, vist på TV-kanaler rundt om i verden, demonstrert sprenging av en mine. Med en divisjon av journalister og fotografer hengende på slep har dette vært en fabelaktig markedsføring for å bringe det uhyggelige mineproblemet igjen på den verdenspolitiske dagsorden og derfor muligens hanke inn mere penger til opprydding i farlige områder hvor økonomien er dårlig.

 

Kilde: Landmine Monitor 2018 Report

 

28/09/2019