Euro in free fall against the US dollar

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Euroen er på det laveste nivået på 20 år. Vekslingskursen for euro ligger nå under dollar. De 19 europeiske landene som benytter euro får tydeligvis merke energikrisen forårsaket av Ukraina-krigen.

Valutakursen gir gjerne forventningen til de framtidige økonomiske utsikter. Disse er for tiden ikke gode for EU-blokken. Forventninger til økonomisk oppgang etter koronapandemien er erstattet av spådom om resesjon. Høye energipriser og rekordhøy inflasjon på nær 9 % i juli, er årsaken til euroens fall.

Europa er mer avhengig av russisk olje og naturgass enn USA for å holde industrien i gang og grunnet mangel på generert elektrisitet.

Euroen ble sist verdsatt under 1 dollar den 15. juli 2002. Frykt for at krigen i Ukraina vil føre til tap av russisk olje på de globale markeder har presset opp oljeprisen. Russland har i tillegg kuttet ned forsyningen av naturgass til EU, rimeligvis som gjengjeldelse for EUs sanksjoner, samt kontinuerlige våpenleveranser til Ukraina.

En trygg havn

100 Dollar

Den amerikanske dollaren har etter siste verdenskrig vært verdens dominerende valuta for handel og sentralbankreserver. Verserende krigssituasjon i Ukraina gjør investeringer i USA i dollar tryggere enn investeringer i Europa. Investorer selger derfor euro for å kjøpe dollar. Dette medfører at dollarens verdi stiger i forhold til euroens, men det samme smittes også over på andre valutaer.

Dollaren nyter generelt godt av sin status som en trygg havn for investorer i tider med usikkerhet. Denne har følgelig nådd 20-års høyder mot valutaene til sine viktigste handelspartnere. Den 24. februar i år kostet eksempelvis én dollar kun 0,8845 euro, og tilsvarende for en indisk rupi 74,66. I dag er dollarprisene henholdsvis 1,002 euro og 79,89 rupi.

Euro kostet 1,18 dollar kort tid etter lanseringen den 1. januar 1999, men begynte så nedturen og den fikk mindre verdi enn dollar allerede i februar 2000, med lavest nivå på 0,823 i oktober 2000. Med stort handelsunderskudd i USA og regnskapsskandalene på Wall Street, passerte imidlertid euroen dollarens verdi i 2002.

Begrenser fattiges kjøpekraft

ECBs president Christine Lagarde

Forrige måned hevet Den europeiske sentralbanken – ECB renten for første gang på 11 år, med et halvt prosentpoeng større enn forventet. Dette som en simpel skolemetode for makroøkonomi-utdannede.

Pengene tas fra folk for å redusere disses forbruk, hvilket demper etterspørselen og følgelig prisstigning og inflasjon. Det forventes en ny renteøkning i september, dersom ikke hele økonomien rammes av resesjon, hvilket vil stoppe ytterligere renteøkninger. Sentralbankens renteøkninger følges gjerne av de øvrige bankene, samt andre utlåneres tilsvarende renteøkninger.

Hensikten med renteøkningen er altså å ta penger fra folk som har begrenset med ressurser. La oss benevne disse de fattige. Dette slik at de fattiges kjøpelyst reduseres og prisstigningen stanses som følge av reduksjon i omsetningen. Man stjeler i prinsippet altså pengene fra de fattige, motsatt Robin Hood-taktikk vil en hardnakket sosialist kunne hevde. Dette idet de fattige er de fleste og er derfor mest essensielle for påvirkning av markedet. De rike, de med penger på bok, blir gjerne rikere dersom ikke disse eksempelvis har investert i produksjon av varer som grunnet mindre salg ikke lenger blir bærekraftig, for å benytte et for tiden temmelig utslitt begrep som spesielt politikere slår om seg i «hytt og pine».

I sosialdemokratiske land bør renteøkning straks følges opp med høyere beskatning av folk med høye inntekter. Disse skatteinntektene bør deretter benyttes til sosial utjevning der rentehøyningene rammer hardest, eksempelvis gjerne barnefamilier i etableringsfasen og ellers folk med lave inntekter.

Den amerikanske sentralbanken

Den amerikanske sentralbanken

Euroens reduserte verdi har rimeligvis blitt påvirket av forventningene om store renteøkninger også fra den amerikanske sentralbanken The Federal Reserve System – the Fed, for å bekjempe inflasjonen som har nådd høyder som ikke har vært tilstedeværende i USA på 40 år.

Dette vil medføre investorers interesse av å selge usikker euro i Ukraina-krigens bakgård, totalpreget av et kommende uløselig energiunderskudd og i stedet kjøpe dollar. USA har derimot ikke energiproblemer, men tjener grovt på salg av våpen og utstyr til sine Nato-allierte som støtter Ukraina. Dessuten i tillegg, desperat oppgraderer sine egne våpen-arsenaler for å kunne motvirke den russiske fiendens eventuelle uberegnelige krumspring, tilsynelatende for at dennes leder skal overleve fra dag til dag. Dette driver euroens verdi ubetinget ned og følgelig dollaren opp. Man kan være langt fra bunnen, dersom intet drastisk skulle skje i Moskva.

Når Fed hever renten, har også rentene på rentebærende investeringer en tendens til å stige. Dersom Fed hever rentene mer enn ECB, vil høyere renteavkastning i USA tiltrekke seg investorpenger fra euro til investeringer i dollar. Den amerikanske økonomien, med relativt lav arbeidsledighet, er tilsynelatende mer motstandsdyktig enn den europeiske med overhengende energikrise og fare for nedgang i produksjonen og høy arbeidsledighet.

I tilfelle Fed hever renten slik at gapet blir enda høyere til ECB, vil simpelthen verdien av euro i forhold til dollar være i fritt fall. Et problem for Fed, samt for øvrig for ECB, er generelt at høye renter vil bremse økonomisk vekst. Risikoen for å starte opp noe nytt vil bli redusert i takt med renteveksten, eksempelvis også ned på forbrukernivå, for disse som skal bygge eller kjøpe ny bolig.

Høyere toll på kinesiske varer

President Joe Biden

Den svakere euroen og det forhold at Europa og USA er store handelspartnere, vil medføre at europeiske eksportvarer blir mer konkurransedyktige på pris i USA. Dessuten må man selvfølgelig hensynta kineserne. Disse har tilsvarende nedgang på sin valuta i forhold til den amerikanske og må holdes unna konkurransen med enda høyere toll ettersom det ikke er sikkert den jevne amerikaner tenker politisk ved valg av leverandør av et produkt innen sitt begrensede budsjett.

En rekke amerikanere tjener store penger på selskapers drift i Europa. Med lavere pris på euroen vil inntektene fra disse virksomhetene bli mindre når disse euro-inntektene omsettes i USA. Dette vil medføre at en større del av «kaka» vil forbli i Europa. På dette vis blir valutakursen et mindre problem og vil bli et berg- og dalbanesystem idet amerikanerne etterhvert må tilpasse sin økonomiske politikk for å møte den kommende sterkere europeiske konkurransen.

Featured image: Illustrasjonsbilde

25/08/2022