ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, kunngjorde i går EUs sjette pakke med sanksjoner mot Russland. Denne gang også omfattet russernes viktigste inntektskilde, oljeeksporten. Dette ved å innføre forbud blant EU-nasjonene mot kjøp av russisk olje fra inneværende års slutt. President Volodymyr Zelenskyy har i flere uker oppfordret de 27 EU-landene til å boikotte russisk olje, og hevder at skatten Russland mottar fra eksporten finansierer krigen mot Ukraina.

 

EU har framsatt denne embargoen som den mest virkningsfulle, omfattet det sjette tiltaket av sanksjoner mot Russland siden oppstart av Ukraina-krigen den 24. februar. «Vi maksimerer presset på Russland, samtidig som vi minimerer sikkerhetsskader på oss og våre partnere over hele verden», sa president Ursula von der Leyen i går morges. Daglig kjøper EU omkring 3,5 millioner fat råolje og raffinerte produkter og er derved Russlands største oljekunde. Samlet kjøp i fjor beløp seg til 73 milliarder euro.

 

Justeringer for oppstart

President Ursula von der Leyen

Beslutningen om embargoen vil imidlertid bli ytterligere diskutert blant EU-ambassadører i løpet av de kommende dagene, og vil tre i kraft først etter enstemmig godkjenning.

Problemlandene innen EU er i dette tilfelle først og fremst Ungarn og Slovakia, som mener at embargoen vil ha sterke negative konsekvenser for deres nasjonale økonomier. Disse landene har følgelig anmodet om få innvilget et ekstra år for å fullføre total utfasing. Det er dog allerede avsatt nesten åtte måneder før det totale forbudet skal finne sted. EU-ledelsen mener derfor at medlemslandene burde ha nok tid til å finne alternative leverandører, inkludert innen de oljeproduserende land som Irak, Nigeria, Saudi-Arabia, Kasakhstan, Norge, USA og Storbritannia. Det er heller ikke umulig at Venezuela igjen kan bli aktuell.

 

Tyskerne redusert mesteparten av forbruket

Bundeskansler Olaf Scholz

Embargoen skal være strukturert og innføres gradvis. Medlemslandene skal få inntil seks måneder til å utfase totalt kjøp av russisk råolje og alle slags raffinerte oljeprodukter. Dette omfatter all olje som importeres fra Russland både gjennom rør og havner.

Tyskland har hatt en nøkkelstilling i beslutnings-prosessen og opphevet nylig sin motstand etter å ha klart å redusere sin avhengighet av russisk olje fra 35 % før krigen, til kun 12 % i begynnelsen av mai måned. Tysklands visekansler og økonomiminister Robert Habeck sa til pressen at, «det er en tung belastning å bære, men vi er klare».

Hellas, Italia, Malta og Østerrike har understreket behov for å ha tilstrekkelig tid til å tilpasse sine energiforsyningskjeder. Belgia, Kypros og Nederland var opptatt av reduserte oppdrag for skipsindustrien, hvilket må tolkes som ikke relevante innsigelser i denne forbindelse, idet transport kun må foregå fra andre leverandører. Polen, som allerede har mistet den russiske leveransen av naturgass, mente man i embargoen også burde inkludere gassimporten, men dette ble foreløpig utsatt ettersom dette rimeliges ville medføre resesjon over hele kontinentet.

 

Vil OPEC samarbeide?

OPEC-møte 2019

OPEC – Organisasjonen av oljeeksporterende land, som samarbeider med Russland, har imidlertid forut advart om at embargo mot russisk olje vil kunne skape en forstyrrelse i markedet som kan bli på linje med energikrisen på 1970-tallet. Denne som førte til stagflasjon i Vesten.

Dette idet russisk produksjon representerer syv millioner fat pr. dag, hvilket ikke lett kan bli erstattet. USAs finansminister har også advart om å være forsiktige mot fullstendig embargo mot den russisk oljen. Tiltaket kan utløse en økning i prisnivået som kan bringe mer penger til russerne og dempe virkningene fra de allerede i gangværende vestlige sanksjoner. Det bør hensyntas at OPEC-landenes for lave kapasitet kan hindre tilstrekkelig produksjonsøkning. Dessuten ikke aller minst, ønsker tilsynelatende OPEC-landene ikke å blande seg inn i det disse oppfatter som en lokal europeisk krig.

 

Blokkerer bankene

Den russiske banken Sberbank

Foruten oljeembargoen, fremmet president von der Leyen også fjerning av Sberbank og to andre russiske storbanker, fra det Belgia-baserte SWIFT-systemet som tillater finansielle transaksjoner rundt om i verden.

Sberbank er et bank- og finansselskap, hvor den russiske stat eier majoriteten. Selskapet har hovedkontor i Moskva og er Russlands største bank. Det har virksomhet i flere europeiske land, men hovedsakelig i postsovjetiske stater. Ved årsskiftet 2021/22 disponerte banken omtrent en tredjedel av alle bankaktiva i Russland.

Kommisjonens president gjorde ellers framlegg om å sperre kringkastere i ytterligere tre russiske provinser. Ellers påpekte presidenten at det vil innføres reiseforbud og frysing av eiendeler for de som er involvert i påståtte krigsforbrytelser og den som presidenten beskrev som den «umenneskelige beleiringen av havnebyen Mariupol».

EU ser ut til å være villig til å bære hoved-belastningen av sanksjonene mot Russland. Inkludert kjøp av russisk fossilt brensel og allerede innførte sanksjoner. Sanksjonene retter seg mot de fleste bærende sektorer av den russiske økonomien. Det vises blant annet til artikkel i www.em24.uk – «USA-sanksjoner mot Russland og vice versa» – link: https://www.em24.uk/usa-sanksjoner-mot-russland-og-vice-versa/

 

 

Featured image: EU-kommisjonen bekjentgjør stansing av oljeimport fra Russland

05/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!