G7-leaders allocate billions of USD to developing countries in addition to supplementing Ukraine’s struggle

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

For å dempe Kinas økende innflytelse og virkningen av de skyhøye mat- og energiprisene, ble G7-lederne enige om å stille 600 milliarder dollar omfattet private og offentlige midler, til disposisjon for utviklingsland. Dessuten har G7-lederne blitt enige om ytterligere supplement av tilskudd til Ukrainas kamp mot russerne med 300 milliarder dollar.

 

Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «G7-summit in Bavaria» – link: https://www.em24.uk/g7-summit-in-bavaria/ tilknyttet G7-ledernes årlige møte. Denne gang i Schloss Elmau ved Garmisch-Partenkirchen i de bayerske alper til hvilket også var invitert partnernasjonene Argentina, India, Indonesia, Senegal og Sør-Afrika.

Rike lands «investeringsglede»

President Joe Biden innledet givergleden med å si at USA føderalt vil mobilisere 200 milliarder dollar, hertil også private investeringer, i tilskudd over fem år for å støtte prosjekter i lav- og mellominntektsland som bidrar til å takle klimaendringer, samt forbedrer global helse, likestilling og digital infrastruktur. Presidenten tilla, «Jeg vil være tydelig. Dette er ikke bistand eller veldedighet. Det er en investering som vil gi avkastning for alle – bidragsytere» og presiserte nærmere at det vil gi land mulighet til «å se de konkrete fordelene ved å støtte seg til demokratiske land.»

President Biden mente nok med å presisere «samarbeide med demokratier», at aktuelle land skulle velge investeringene fra demokratier alternativt til Kinas Belt and Road Initiative – BRI. Kinas investeringsordning er allerede involvert i utvikling og programmer i over 100 land, med sikte på å skape en moderne versjon av den gamle handelsruten Silkeveien fra Asia til Europa. En rekke analytikere har bekreftet at den kinesiske smarte planen har gitt påviselige fordeler for mange utviklingsland, dog enn så lenge inntil at kinesernes plan i sin helhet eventuelt erfares.

President Biden tilføyde optimistisk at ytterligere, «hundrevis av milliarder av ekstra dollar kan komme fra multilaterale utviklingsbanker, utviklings-finansierings-institusjoner, suverene formuesfond og andre». Dette er for så vidt, temmelig logisk tenkt av presidenten.

 

Kopi av Marshall-planen

Det bør tilføyes at president Bidens investeringsplan i prinsippet ikke er ulik Kinas tilsvarende opplegg, men det forutsettes at demokratiene ikke vil benytte kinesernes metodiske gjeldsfeller for å opparbeide seg total politisk kontroll og annet over mottagerlandene. Det vises til artikkelen – «Kina dominerer utviklingsland med hemmelige lån» – link: https://www.em24.uk/kina-dominerer-utviklingsland-med-hemmelige-lan/.

Det bør derimot legges til grunn at Bidens mening er at bidraget til utviklingslandene skal være politisk betingelsesløst. Dette slik at mottagerlandene ikke presses politisk eller på annet vis når disse ikke makter å følge tilbake-betalingsplanene. At det hele vil fungere à la Marshall-planen, det amerikanske European Recovery Programmet fra 1948, som den gang omfattet 15 milliarder dollar, som vil være ekvivalent til omkring USD130 milliarder i dag, til hjelp for å finansiere gjenoppbyggingen i Vest-Europa etter ødeleggelsene som følge av andre verdenskrig.

 

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som hadde møtt til G7-møtet sammen med EU-rådets president Charles Michel, tilføyde tilknyttet givergleden, at EU også ville delta i gildet ved å mobilisere 300 milliarder euro til initiativet over samme periode som amerikanerne, for å bygge opp et bærekraftig alternativ til Kinas BRI, hvilket Kinas president Xi Jinping lanserte i 2013. Det vises til artikkelen «EU’s global gateway mot Kinas Belt and Road initiative» – link: https://www.em24.uk/eus-global-gateway-mot-kinas-belt-and-road-initiative/.

 

Full oppslutning

De italienske, canadiske og japanske lederne framla også sine planer, hvorav noen av disse allerede var separat annonsert. Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Boris Johnson var imidlertid ikke til stede da den store givergleden ble presentert, men det er opplyst at disses land også vil delta i opplegget.

 

 

 

Framhevede bistandsprosjekter

Selv om G7-landene hittil i gjennomsnitt har gitt kun 0,32 prosent av bruttonasjonalproduktet – BNP, til utviklingshjelp, altså mindre enn halvparten av de tidligere lovede 0,7 prosent av BNP, framhevet president Biden flere aktuelle interessante prosjekter, herunder et solenergiprosjekt til 2 milliarder dollar i Angola, med støtte fra både det amerikanske handelsdepartementet og eksport-importbanken, dessuten det amerikanske firmaet AfricaGlobal Schaffer og den amerikanske prosjektutvikleren Sun Africa.

 

Sammen med G7-medlemmene og EU vil amerikanerne også gi 3,3 millioner dollar i teknisk bistand til Institut Pasteur de Dakar i Senegal. Dette ettersom instituttet er i ferd med å utvikle et fleksibelt produksjonsanlegg for vaksiner i industriell skala i landet, som kan produsere vaksiner mot Covid-19 og andre sykdommer.

 

The United States Agency for International Development – USAID, vil videre avsette 50 millioner dollar utbetalt over fem år til Verdensbankens Global Childcare Incentive Fun.

USAs president Joe Biden sa altså søndag til sine allierte at «vi må holde sammen» mot den russiske invasjon, da G7-statene samlet seg og var dominert av krigen i Ukraina, samt dens påvirkning på mat- og energiforsyninger, dessuten den samlede globale økonomien. Ut på dagen i går ble statene enige om ytterligere bevilgninger av hele 300 milliarder dollar i bistand til Ukraina.

Ved starten av møtet lanserte Storbritannia et forslag nevnt i ovenfor innledende tidligere artikkel, om forbud mot import av russisk gull for å stramme sanksjonspresset mot russerne og avskjære disses midler til å finansiere invasjonen av Ukraina. Dette forbudet var rettet mot velstående russere som utnyttet gullhandel for å redusere disses økonomiske konsekvenser av de vestlige sanksjonene. Men det ble ikke klart om det var G7-enighet om det britiske forslaget selv om USA, Japan og Canada tilsluttet seg dette. EU-rådets president Charles Michel sa imidlertid at problemet måtte håndteres nøye og diskuteres videre. Ellers hadde G7-lederne samtaler om et mulig pristak på russisk olje og var åpne for å diskutere et amerikansk forslag.

 

FN varsler global sultkrise

Oxfam International, er en britisk konføderasjon som allerede ble grunnlagt under siste verdenskrig og består av 21 uavhengige hjelpe-organisasjoner, samt andre kampanjegrupper. Alle med fokus på den globale fattigdom. Konføderasjonens representanter sa at lidelsene som forårsakes av matprisstigninger for utviklingsland var latent og det ble ønsket fra føderasjonen sin side at G7-lederne skal arbeide for å beskatte overdreven bedriftsfortjeneste for å hjelpe de som blir rammet av matvarekrisen.

Det ble ellers oppfordret til at G7-land medvirker til at de fattigste nasjonenes gjeldsforpliktelser slettes og at utviklingsland støttes i disses kamp mot matkrisen og klimaendringene. En representant fra ett av G7-landene påpekte imidlertid totalt unødvendig og irriterende, at det ikke var vestlige sanksjoner mot russerne som skapte stigningen i matvareprisene, men disse var et resultat av Russlands handlinger. FN har imidlertid varslet om en global sultkrise og alle dennes medlemmer er følgelig forpliktet til å yte maksimalt.

G7-lederne forventes også før møtet avsluttes, å diskutere alternativer for å takle stigende energipriser og erstatning for russisk olje- og gassimport, dessuten er selvfølgelig også klimaendringer satt på G7-agendaen til behandling før møtet oppløses.

 

Oppreisning for forbundskansleren

Tyskland ble i startfasen av Ukraina-krigen oppfattet å ha en reservert holdning til denne, hvilket medførte masse kritikk. Det vises blant annet til artikkelen – «Ukraina raser mot Tyskland» – link: https://www.em24.uk/ukraina-raser-mot-tyskland/.

G7-toppmøtet har imidlertid gitt kansler Scholz en tiltrengt mulighet til å demonstrere mer selvsikkert lederskap tilknyttet Ukraina-krisen. Kansleren lovet derfor også en forestående revolusjon i tysk utenriks- og forsvarspolitikk etter Russlands invasjon i februar. President Biden takket da også Scholz for å ha vist lederskap i Ukraina og sa at Russlands president Vladimir Putin ikke hadde klart å bryte NATOs og G7s internasjonale enhet og samarbeid.

 

 

Featured image: Fra G7-møtet i Garmisch-Partenkirchen

28/06/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!