Kina driver skremselspolitikk mot Australia

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Kina driver dramatisk skremselspolitikk og økonomisk krigføring mot Australia, hvilket bidrar til økt angst for Beijing på det australske kontinentet. Kineserne har systematisk forsøkt å ramme USA-allierte, skal Kurt Campbell ha sagt i går i en tale til en «Tenketank» i Sydney som heter Lowy Institute.

US-koordinator Kurt Campbell

Kurt Campbell, som er president Joe Bidens koordinator for Indo-Pacific i Det hvite hus, skal i en tale til den australske «tenketanken» Lowy Institute i Sydney, ha tatt Australia i velment forsvar mot Kinas pågående trusler, også atomtrusler mot landet, dessuten kinesernes ubekvemme handelspolitikk mot Australia, herunder disses bestilling av 80 gigantskip med kull i regi av å være Australias største kull-kunde. Skipene ble imidlertid ikke losset, bare liggende utenfor kinesiske havner inntil inderne som også trenger kull, trådte støttende til og gjorde en god vinn-vinn-handel for begge land.

Australsk vin i Kina

Kineserne påførte også enorme tollsatser blant annet på australsk vin, av hvilket kineserne også var blitt Australias suverent største avtager. Dette slik at de australske vinene ikke lot seg selge på det kinesiske markedet. Australia har imidlertid heretter erobret nye markeder for sin utmerkede vin. Alt skjedde umiddelbart etter at den australske statsministeren hadde stilte spørsmål om Corona-viruset kunne ha et kinesisk menneskelig opphav, hensyntatt blant annet at en kinesisk general i den Røde hær, hadde beskrevet i en bok at oppstarting av en pandemi ville kunne befeste et kinesisk verdensherredømme.

Kinas handelsrepresalier mot Australia

Presidentene Biden og Xi taler sammen

«Australia har vært gjenstand for handelsrepresalier fra Beijing», sa president Biden til president Xi under disses virtuelle møte, da Biden tok opp kinesernes utilbørlige behandling av Australia, som påbegynte etter at Australias statsminister Scott Morrison påpekte kineserens ansvar for Covid-19 pandemien. «Kinas behandling av Australia er et eksempel på atferd som ga tilbakeslag fordi president Xis rådgivere ikke hadde gitt noen plausible tilbakemeldinger på forespørsler om kinesernes handlinger tilknyttet Australia», komplettere Campbell med i sin tale for den australske «Tenketanken».

Det vises til artikler i www.em24.uk vedrørende forholdet mellom disse to land. «Handelen mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/ og «Nye brudd mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/nye-brudd-mellom-kina-og-australia/ Dessuten vises til artikkelen «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

Campbell fortsatte med at, «Kinas preferanse ville vært å bryte Australia ned i kne.» Videre understreket han imidlertid i sin tale at USA har forpliktelser til nye sikkerhets- og økonomiske allianser i Indo-Stillehavet, inkludert forsvarsteknologipakten med Australia og Storbritannia, kjent som AUKUS. Dessuten forsvarspakten QUAD som omfatter landene India, Japan, USA og Australia.

«Begge disse gruppene vil i tillegg også fokusere på teknologi, utdanning, klima og pandemisamarbeid. Dette for å vise at USA gir verdi til Asia», presiserte den amerikanske koordinatoren, slik at det derom ikke skulle være noen tvil.

Forsvarsteknologipakten AUKUS
Sitat fra artikkelen i www.em24.uk – «AUKUS versus forsvarsalliansen mellom Frankrike og Hellas», avsnittet, «Sikkerhetsalliansen AUKUS» – sitat: «Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har skapt et nytt trilateralt sikkerhetspartnerskap mellom Australia, Storbritannia og USA, for å bistå førstnevnte med å utvikle og eventuelt distribuere atomvåpen, samt ellers alt annet militært samarbeid gjennom en sikkerhetspakt som er blitt benevnt AUKUS.

Alle tre nasjoner har likevel understreket at Australia foreløpig formelt ikke vil anskaffe atomvåpen, men at de fortsatt vil opprettholde sitt engasjement for globale ikke-spredningsstandarder. Likevel har beslutningen fra USA og Storbritannia om å utstyre Australia med atomubåter dersom tilspissing av sikkerhetskravet, for raskt å bevæpne disse båtene som uforstyrret lever i dypet som skygger i månedsvis ad gangen, umulig å oppdage for motparten.

De australske nye ubåtene kan raskt utstyres med atomvåpen om kineserne plutselig skulle få intensjoner som gjør dette berettiget. Amerikanerne har for øvrig allerede base i Darwin. Ellers patruljerer britiske og amerikanske ubåter havområdene med reaktorer om bord, drevet med sterkt beriket uran tilsvarende de båtene Australia heretter vil komme til å besitte, men altså foreløpig uten samme atomarmering. Dette gir Australia fra dags dato kontinuitet vedrørende eventuell nødvendig atomberedskap.»

Quad alliansen
Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «Nato-allierte støtter den internasjonale havrett», avsnitt, «Quad alliansen» – sitat: «India har i de senere år tradisjonelt vært verdens største våpenkunde med kjøp av opptil 10 prosent av verdens totale våpenomsetning. Landet har imidlertid bygget opp en våpenindustri som faktisk etter hvert vil bli en konkurrent til USA, som er verdens største våpeneksportør med 33 prosent av årlig våpensalg.

India holdt seg nøytrale under den kalde krigen og handlet våpen både fra USA som de gjorde fra Sovjetunionen før dennes oppløsning. India er imidlertid en av Quad alliansen som består av USA, Japan, India og Australia, som er inkludert i president Bidens plan om å innkapsle Kina. Landene holder felles marineøvelser i Kina-havene».

«Det er oppfattet som at ideologiske rådgivere rundt president Xi tror at USA på en eller annen måte er inne i voldsom nedtur, men USA forlater ikke Indo-Stillehavet og vi er ikke i tilbakegang», presisert koordinatoren på en slik måte at det derom ikke skulle herske noen tvil blant tilhørerne.

Beijings mangel på kommunikasjon over oppbyggingen av dennes kjernefysiske, inkludert hypersoniske og anti-satellittsystemer og andre avskrekkingsevner, er selvsagt bekymringsfullt for USA. Campbell kalte den kinesiske utvikling «en praksis som, dersom disse fortsetter, kunne risikere å utløse en uforutsett krise, eller en alvorlig misforståelse».

Koordinatoren Campbell sa at USA søkte dialog om dette forholdet og han forsikret om at amerikanere hadde informert Beijing om at de ønsket kun konkurranse som ble gjennomført på fredelig vis.

Featured image: Inngangspartiet til Lowy Institute, Sydney

02/12/2021