Obos solgte et leilighetsbygg med 182 boligenheter i Oslo til Obos’ boligdirektør Arne Baumanns families utleieselskap, Quality Living Residential AS. Uansett driblinger vedrørende hvem som angivelig satt i styret da salget ble besluttet, bør vel salget uansett betraktes som en alvorlig korrupsjonsaffære.

 

Salget medførte at Obos-medlemmet Erik Lorentzen-Lund meddelte i pressen at «Hvis jeg skal være medlem et sted, må det være et sted som har en forretningsfilosofi, et sosialt ansvar og en måte å agere på som jeg kan stå inne for. Måten Obos opptrer nå er helt fremmed for meg. Det er helt usmakelig. Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut av Obos».


Salg foretatt av inhabilt styre?

Direktør Arne Baumann

Boligdirektør Arne Baumann i Obos hevdes angivelig å ha vært ute av Obos-selskapet Ulven Bolig ASs styre da hans familie kom inn på investorsiden ved kjøpet av leilighetsbygget på Ulven. Imidlertid satt Baumann offisielt fortsatt i styret, mens onkelen og søskenbarna hans ble investorer i utleieselskapet som fikk kjøpe Obos-boligene på Ulven. Salget var derfor prinsipielt foretatt av et inhabilt styre. Obos-sjef Daniel Siraj har sagt at boligdirektøren var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden. Det avventes følgelig at salget forfølges rettslig. Både Baumann og Siraj kvalifiserer vel begge å bli fjernet fra sine stillinger i Obos og handelstransaksjonen bør vel oppheves.

Baumann deltar også ifølge pressen, som aksjeeier i Obos sine konkurrerende virksomheter med aksjer for minst 1.7 millioner kroner. Baumann mottar lønn fra Obos omfattet mange millioner, med tillegg av fringe benifits for nær én million, dessuten får denne også i tillegg, bonus som visstnok omfattet flere millioner, alt betalt av boligkjøperne.

Obos-medlemmer er virksomhetens eiere og kan følgelig stevne i forholdet og det er imidlertid ingen ulempe om mange medlemmer går sammen om søksmål.

 

Nulltoleranse for korrupsjon
Obos reklamerer med at denne har «nulltoleranse for korrupsjon. Virksomheten skal være preget av de grunnleggende verdiene: skikkelig, kvalitetsbevisst, offensiv, lønnsom og engasjert». Videre heter det i Obos sin presentasjon av virksomheten at «Den stiller strenge krav til alle ansatte når det gjelder etikk, redelighet, troverdighet og forretningsmoral».

 

Stiftet som et sosialt byggelag
Obos ble stiftet i 1929 som Oslo og omegn Bolig- og Sparelag og var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging. Et andelslag som bygger boliger for sine hussøkende medlemmer som ellers ville ha hatt vanskeligheter med å skaffe seg bolig. Hvert boligprosjekt blir organisert som et selvstendig datterselskap som eies av de som kjøper seg bolig der. Morselskapet fortsetter med en kontinuerlig boligbygging av nye boligprosjekter.

I 1935 endret laget navn til Obos, hvilket er en forkortelse for Oslo og omegn Bolig- og Sparelag, samtidig med at det ble inngått avtale med Oslo kommune om at Obos skulle være kommunal utbygger. Avtalen ble forlenget i 1948 etter at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen. Aker boligbyggelag ble fusjonert inn i Obos.

 

Obosboliger til markedspris
I løpet av 1980-tallet forsvant prisreguleringen på tomter og statlige subsidier til boligbygging ble redusert. Den største overgangen ble at Obos-boligene etter hvert ble solgt til markedspris. Den økonomiske fordelen med medlemskapet i Obos forsvant over natten for de som skulle skaffe seg rimelig bolig, men de som hadde utnyttet medlemskapet forut kunne høste prisstigningen til markedspris. Fordelen med medlemskapet ble kun fortrinnsretten ved kjøp til markedspris.

Obos byttet i 2014 offisielt navn til OBOS BBL og selskapet tjener årlig milliarder av kroner på et stadig mer stressende boligmarked, i fjor beregnes overskuddet til mer enn 3,2 milliarder kroner.

 

OBOS gir ingen reell fordel til medlemmene
Obos BBL er blitt en av prisdriverne som har medført at Oslo og omegns boligmarked har blitt kostbart, særlig for førstegangskjøpere omfattet av både enkeltpersoner og familier. I henhold til perspektivmeldingen til regjeringen utgjorde i 1980, boutgifter 14 prosent av nordmenns utgifter. I dag utgjør disse boutgiftene hele 31 prosent.

Ifølge Eiendom Norge eies 25 prosent av mindre leiligheter i Oslo av investorer. Dette presser boligkjøperne til å bli «evige husmenn» idet markedstilbudet er for lite og ågerpriser kreves betalt i leie til investorene. Leietagerne i mange tilfelle, vil ikke ha mulighet til selv å skape seg kapital til selv å kjøpe seg egen bolig.

Investorer utkonkurrerer førstegangskjøperne i boligmarkedet ved sine investeringer i utleieboliger, hvilket har blitt blir mer og mer lønnsomt. Dette forbundet med lav risiko særlig grunnet skattefordelene som har gjort investering i boligsektoren mer lønnsom enn de fleste andre investeringer eksempelvis investering i aksjer.

 

 

 

Featured image: Ulven-området i Oslo

01/04/2021