Kreml hevdet søndag at Russland ikke har vært involvert i pågående sammenstøt i Øst-Ukraina, men derimot at landet hadde gjort gjentatte, fredelige forsøk på å løse den eskalerende konflikten i den østlige Donbass-regionen i Ukraina. Det er ikke noen åpen krig i emning med Ukraina selv som spenningen synes tiltagende.

 

Ved oppdelingen av Sovjetunionen ble det begått noen feil som ikke senere har vært enkle å utbedre i ettertid. Dette dessverre grunnet Vestens urimelighet og motstand mot enhver grensejustering vestover. Til Ukraina ble det tillagt områder som ubetinget sognet til Russland, men først gitt vestover til Ukrainia på skrivebordet. Områdene ble deretter evig krevd å tilhøre Ukraina, som har ambisjoner om å tilslutte seg både EU og NATO. Det aksepteres i ettertid ingen grensekorreksjoner der det var begått feil. Det vises til artikkel www.em24.uk – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

Beboerne i disse områder, som snakker og ellers kulturelt er russisk, har følgelig altså måttet evig forbli tilhørende i Vest-Europa som en russisk pariakaste, en undertrykt og foraktet samfunnsklasse. Konfliktene i Ukraina handler nettopp om dette. Dette på skrivebordet tvangsforflyttede folket reiste seg mot de stedlige myndighetene og grep til våpen og ville frigjøre seg fra papirbyråkratene for å være en del av sitt eget folk med felles språk og kulturell bakgrunn. Vesten oppfordrer Ukraina til å holde på sitt ervervede folk og disses ressurser mot disses vilje.

 

Ukraina språklig fordeling

Av partene kontrollerte regioner.

 

 

 

 

 

 

 

 

Frigjøringskrig, ikke borgerkrig
Det aksepteres generelt ingen krig eller borgerkrig i Ukraina, sa Kreml-representanten som uttalte seg om forholdet. Dette selv om både de russiske separatistene og de ukrainske forsvarsenheter opptrer som om det skulle være en form for mobilisering på grensen. Russland og Ukraina har jevnlig utvekslet påstander tilknyttet lokale trefninger, men Russland har aldri vært involvert i kampene. Likevel vil Moskva aldri forbli likegyldig overfor skjebnen til den russisktalende befolkningen i de omtvistede områdene. Kreml har forsøkt på alle mulige vis å løse den pågående konflikten og vil fortsette med dette. At Ukraina påstår tusenvis av russiske tropper er mobilisert utenfor landets grenser, hevder imidlertid Kremls talsmann ikke er noen truende fakter, men simpelthen at russerne ønsker å beskytte russisktalende medborgere i Donbass-regionen.

Fra Washington er det imidlertid framsatt påstand om at antallet russiske tropper ved grensen til Ukraina nå er større enn det har vært noen gang siden konflikten tilspisset seg i 2014 og i ettertid har medført at om lag 14.000 mennesker har blitt drept.

 

Troppeforflytning for å dempe Ukraina
At russerne i begynnelsen av april begynte vise militær tilstedeværelse ved grensen til Ukraina var kun en reaksjon på Ukrainas egne provokasjoner om å trappe opp konflikten mellom de russiske separatister og ukrainske regjeringstropper, mente representanten fra Kreml. Dette selv om observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) skal ha hevdet at det ikke forelå noen provokasjon som skulle medføre aksjoner fra russisk side, kan etterretningstjenestene ha forutsett dette.

Det er klart at Ukraina ønsker å sette punktum på stridighetene for å bli fullt akseptert både som medlem av EU og NATO. Disse organisasjonene bør ikke være interessert i å få et medlem som ikke forut har ryddige forhold til sine naboer.

 

Utenriksminister Antony Blinken

USAs president Joe Biden advarte forleden Russland, slik som dennes utenriksminister Antony Blinken har gjort i et NBC-intervju om «konsekvenser» dersom Russland opptrer aggressivt overfor Ukraina. Ettersom Ukraina ikke er medlem av NATO og åpenbart besitter regioner som ikke skulle ha tilhørt landet, har i alle fall NATO intet med angjeldende tvist å gjøre. NATOs oppgave er ikke å drive erobringskrig, men å forsvare beroende reelle grenser for sine medlemmer.

 

Trekker Vesten inn i eventuelle kamphandlinger

Forbundskansler Angela Merkel

Ukrainas taktikk synes å være å trekke Vesten inn i stridighetene med Russland. Tysklands forbundskansler Angela Merkel er også blitt provosert inn på teppet. I telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin hadde Merkel oppfordret denne til å redusere troppenes nærvær til Ukraina.

Merkel hadde uttrykt bekymring, hvilket hun ofte gjør om mye, men ikke satt krav om forflytning av Kremls tilstedeværende tropper. Dette må i tilfelle kun betraktes som en russisk intern affære, hvor denne vil ha sine tropper stasjonert. Likevel mente den tyske forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer at Kreml burde forklare hvorfor denne pågående troppeforskyvning innenlands, til hvilket denne selvfølgelig ikke oppnådde noe plausibelt svar.

 

Hvorfor økt grenseaktivitet nå
Det har imidlertid vært jevnlige, fortsatt uforklarlige trefninger langs grensen mellom Ukraina og utbryterregionen, også etter våpenhvilen i fjor. Det samme har fortsatt i år. Dette kan delvis skyldes enkeltsoldaters spenning i å trekke av et skudd mot en motpart som opptrer udekket foran siktet i en skuddsone. Det skal bestandig huskes at det er snakk om mange ulike typer som besitter gevær i en større hærstyrke. Statistisk beregnet finnes det rett og slett mennesker som kan karakteriseres som mulige mordere som utnytter sjansen til å drepe når disse vet de ikke vil bli straffet, dessuten har man selvfølgelig problematikken med instinktet om gjengjeldelse og dominovirkningen. Den ukrainske regjeringen har imidlertid opplyst at hittil i år har det blitt drept i underkant av 30 soldater, hvilket er en øking fra samme tidspunkt i fjor. Totalt i fjor ble det dobbelte antallet drept gjennom hele året, hittil har vi kun nådd det kvarte år. Det er imidlertid ikke opplyst noe om antall drepte blant separatistene. Konflikten, som så ut til å roe seg grunnet våpenhvilen i 2020, har tatt seg opp igjen siden begynnelsen av inneværende år. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Ny våpenhvile i Ukraina» – link: https://www.em24.uk/ny-vapenhvile-i-ukraina/

 

Ukraina utnytter forbindelsen til president Biden

President Joe Biden

Ukraina ser seg gjerne som medlem av NATO og overlate sitt russerproblem til utenforstående tredjemenn. Det bør rimeligvis derfor kunne gjøres noen betraktninger.

Det er uansett et stort antall mennesker som sikkert i sin beste alder, blir drept langs den omtvistede grensen. Det vil være rimelig å forvente at Kreml har reagert ved å sende en så stor styrke for ren avskrekkelse, med håp om at ukrainerne vil oppfattes det som sådannet og holde seg i ro. I alle fall bør ikke NATO-land blande seg inn i konflikten på dette tidspunkt. Det kan ikke utelukkes, ettersom det i år har vært en markant økning i antallet drepte, at ukrainske myndigheter ønsker ytterligere voldeligheter for hekte amerikanerne på tvisten etter at Joe Biden har tatt over som president i USA. Denne hadde som kjent i Obama-administrasjonen, et spesielt ansvar for Ukrainasituasjonen. Bidens sønn Hunter, ble som uerfaren forretningsmann, men tilsynelatende var ett narkotikavrak, hvilket han selv skriver i sin bok «Beautiful Things: A Memoir», mottager av ett eventyrlig styrehonorar fra det ukrainske energiselskapet Burisma Holdings Ltd. Dette ikke på grunn av sin faglige kompetanse, men kun fordi han var USAs visepresident Joe Bidens sønn – korrupsjon.
Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Joe Bidens korrupsjonsaffære i Ukraina» – link: https://www.em24.uk/joe-bidens-korrupsjonsaffaere-i-ukraina/

 

 

 

Featured image: Russiske soldater på vei mot grensen til Ukraina

13/04/2021