Soviet’s last leader Mikhail Gorbachev has died

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Mikhail Gorbatsjov var Sovjetunionens siste leder i tiden fra 1985 til 1991. Innledende som kommunistpartiets generalsekretær og det siste året som landets president. Han vil først og fremst bli husket for den gang å ha bevirket til fredelig slutt på den kalde krigen, med sin glasnost og perestroika og ufrivillig oppløsing av unionen.

Oppløsningen av unionen medførte at russerne ble innlemmet som en del av det europeiske folks felleskap, inntil den nåværende lederen, en tidligere KGB-agent som prinsipielt må ha startet sin makt-manipulasjon straks Gorbatsjov ble tvunget ut av scenen, og som siden kastet det russiske folk ut i et framtidig uvisse som part i en ny kald krig, i tillegg til pågående krigshandlinger, for muligens å gjenopprette noe av USSR sitt hegemoni. Denne gang er det blitt en mer uforutsigbar kald krig enn den første grunnet den i mellomtiden kinesiske dragens tilvekst på vektskålen.

Økonomiske problemer

President Mikhail Gorbatsjov

Den tilsynelatende evig, sanne kommunisten Mikhail Gorbatsjovs forsøk på restrukturering og økonomisk fornyelse av Sovjetunionen på fallittens rand, forstyrret det etablerte makthierarkiet som medførte kollaps i Lenins og Marx’ idéer om samfunnsorden i det russiske imperiet. Mange russere tilga imidlertid aldri Gorbatsjov for dennes innføring av sin form for demokrati, ettersom reformene medførte at levestandarden i nasjonen stupte.

USAs Reagan-administrasjon hadde oppfattet Gorbatsjovs økonomiske situasjon og utnyttet dette ved økte amerikanske forsvarsutgifter, ettersom administrasjonen visste at Sovjetunionen ikke ville kunne følge med på våpenkappløpet, hvilket kanskje ville undergrave landets kommunistiske system. Den amerikanske ledelsen tenkte korrekt at Gorbatsjov, for å gjennomføre sine reformer og snu landets økonomiske utvikling, måtte være sikret en fredelig verden.

Våpenkontrollavtaler med USA ville gjøre det mulig for Gorbatsjov å kutte militærbudsjettet og frigjøre penger til sine innenlandske målsettinger. Reagan og Gorbatsjov hadde derfor en rekke møter, blant annet på Island. Det vises til avsnittet «Sovjetunionens endelikt var forårsaket av interne problemer» i artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Hvilken stilling tar Russland dersom væpnet konflikt mellom Kina og USA?» – link: https://www.em24.uk/hvilken-stilling-tar-russland-dersom-vaepnet-konflikt-mellom-kina-og-usa/

Den 20. partikongressens påvirkning

Førstesekretær Nikita Khrusjtsjov

Den tidligere sovjetiske generalsekretæren Nikita Khrusjtsjovs senere berømte tale på den 20. partikongressen i 1956, hvor denne berettet om Stalin-tidens terrorvelde, hadde gjort et sterkt inntrykk på Gorbatsjov. Det samme hadde nok Khrusjtsjovs kampanje mot korrupsjon, partiprivilegier og byråkratisk ineffektivitet. Gorbatsjov holdt derfor sovjetiske armeer i ro mens USSR smuldret opp.

Gorbatsjov tilsidesatte også den såkalte Brezjnev-doktrinen, der Kreml ga seg rett til å blande seg inn i republikkene innen Warszawapakten, hvor det var vaklende kommunistiske regimer.

Benyttet Brezjnev-doktrinen

Generalsekretær Leonid Brezjnev

Generalsekretær Leonid Brezjnev hadde påberopt seg denne retten da han i 1968 sendte sovjetiske tropper til Tsjekkoslovakia, hvilket Khrusjtsjov hadde gjort til Ungarn i 1956.

Imidlertid sendte Gorbatsjov likevel i januar 1990, tropper mot paramilitære i Aserbajdsjans to millioner store hovedstad Baku ved Det Kaspiske hav, slik som denne forut hadde gjort i april 1989 i Georgia. Problemet oppsto også tilknyttet de tre baltiske statene Latvia, Litauen og Estland, men da ble det inngått våpenhvile.

Gorbatsjov inngikk våpenreduksjonsavtaler med USA og fjernet jernteppet som hadde delt Europa siden andre verdenskrig, og som den tidligere britiske forutseende statsministeren Margaret Thatcher allerede i 2004 advarte mot ville senke seg på nytt over Europa, dersom ikke demokratiet skulle vinne i Ukraina. Denne advarselen ble faktisk framsatt nær to decennium før president Vladimir Putin invaderte landet. Gorbatsjov skal senere ha uttalt at Vladimir Putin og hans disipler ødelegger hans livsverk. Denne markerte seg ellers som sterk kritiker generelt av Vladimir Putin og USAs utenrikspolitikk.

Oppløsingen av USSR

Kart over USSR

Den 18. august 1991 var Gorbatsjov på ferie på Krim-halvøya ved Svartehavet, da en delegasjon fra militæret og KGB ankom døren til hans dacha og krevde at han skulle erklære unntakstilstand og gå av. Visepresident Gennadi Yanayev tiltrådde deretter som angivelig president i 2 dager.

Nyhetsbyrået Tass kunngjorde dagen etter delegasjons ankomst at Gorbatsjov hadde trådt tilbake grunnet «manglende evne av helsemessige årsaker til å utføre sine plikter». Boris Jeltsin, som senere ble president for den russiske føderale republikken, kalte maktovertakelsen et statskupp.

Slik forholdet utviklet seg ble Sovjetunionen etter hvert oppløst med frigivelse av land i Øst-Europa, som hadde blitt erobret under siste verdenskrig og «låst» i den militære alliansen Warszawapakten i tiden fra 1955 til 1991. Europa ble etterhvert gjenreist på samme vis som forut for siste verdenskrig.

Store landområder øst for Uralfjellene, omfattet eksempelvis Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan, ble etterhvert frigjort sammen med de øvrige 15 republikker som det enorme samveldet USSR omfattet.

Gorbatsjov ble i 1990 belønnet med Nobels fredspris «for sitt internasjonale virke og sin rolle i avslutningen av den kalde krigen», herunder rimeligvis også inkludert å ha tillatt rivning av Berlin-muren og latt Øst-Tyskland forenes med resten av Tyskland, samt til og med å ha godkjent den østtyske kommunistiske republikken til å inngå i Nato-alliansen.

Mikhail Gorbatsjov døde den 30. august 2022, 91 år gammel, på Central Clinical Hospital i Moskva, etter en alvorlig og langvarig sykdom. Han vil bli gravlagt på Moskvas Novodevitsjij-kirkegård ved siden av sin kone Raisa.

Featured image: Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov

01/09/2022