USAs forsvarsminister Lloyd Austin møtte lørdag for første gang sin indiske kollega Rajnath Singh i New Delhi.

 

Forsvarsminister, general Lloyd Austin

Det bekreftes at USA kommer til å styrke sikkerhetssamarbeidet med India. Dette særlig innen etterretning og logistikk, sa den amerikanske forsvarsministeren. USA ønsker nærmere tilknytning til utsatte land i Sørøst-Asia, som ønsker å presse tilbake kinesisk eskalerende aggresjon og innflytelse. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Møte med statsminister Narendra Modi

Forsvarsminister Austin og statsminister Modi

Forsvarsminister Austin hadde også, som den første toppaktør i Biden-administrasjonen, på fredag dessuten møte med den indiske statsministeren Narendra Modi under sitt første besøk i India. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Hva vil president Joe Biden bety for India» – link: https://www.em24.uk/hva-vil-president-joe-biden-bety-for-india/

 

Resultatet av forsvarsministrenes møte

Forsvarsministrene Austin og Singh

Etter møtet mellom forsvarsministrene, sa Austin at «India er en stadig viktigere partner for USA blant dagens raskt skiftende internasjonale dynamikk. Vi diskuterte muligheter for å løfte det store forsvarssamarbeidet mellom USA og India, som er en prioritet for Biden-Harris-administrasjonen. Vi vil gjøre dette gjennom regionalt koordinert, militært sikkerhetssamarbeid og forsvarshandel». Forsvarsminister Rajnath Singh tilføyde for sin part at møtet hadde fokusert på «utvidelse av militært engasjement, koordinering av etterretning og samarbeid i nye forsvarssektorer og gjensidig logistikkstøtte».

 

Allianser i Indiahavet og Stillehavet

Quad-land

Både India og USA er medlemmer av Quad, eller Quadrilateral Security Dialogue, som også inkluderer Australia og Japan. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «NATO-allierte støtter den internasjonale havrett», avsnitt «Quad alliansen» – link: https://www.em24.uk/nato-allierte-stotter-den-internasjonale-havrett/

Quad holdt også et digitalt toppmøte sist helg. Alliansen bekreftet deres felles interesse for å opprettholde en fri og åpen Indo-Stillehavsregion. Medlemmene ble også enige om å samarbeide om å håndtere maritime og cybersikkerhetsutfordringer fra Kina.

 

Russisk S-400 luftvern

Lockheed Martin F-35 jagerfly

Forsvarsminister Austin kommenterte at han også hadde diskutert New Delhis avtale om å kjøpe Russlands S-400-missilsystem, hvilket er samme missilsystem som Tyrkia hadde kjøpt i konkurranse med NATO-produsert tilsvarende utstyr.

Dette medførte sanksjoner fra USA mot Tyrkia, med det resultat at USA nektet levering av Tyrkias bestilling av F-35 jagerfly. Det hvite hus bekjentgjorde at «F-35 kan ikke eksistere sammen med en russisk plattform for innsamling av etterretningsdata, som vil bli brukt til å lære om F-35s avanserte evner.» Denne hadde derfor bedt alle sine partnere om å holde seg borte fra russisk utstyr for å unngå amerikanske sanksjoner.

Washington hadde forut i flere måneder truet Tyrkia ved dennes eventuelle kjøp av det russiske luftvernsystemet alternativt til et NATO-produsert system, med nekting av levering av det felles jagerflyprogrammet F-35. Tyrkia ville derom dessuten komme til miste alt sitt arbeid tilknyttet produksjon av dette jagerflyet etter å ha akseptert det russiskproduserte luftvernsystemet. Imidlertid ville Pentagon på toppnivå ikke helt lukke døren for det strategisk viktige NATO-medlemmet Tyrkia, for igjen å kunne bli deltager av F-35-programmet i en eller annen form, dersom denne reverserte beslutningen om å kjøpe S-400. Tyrkia er i alle fall hittil blitt nektet leveranse av jagerflyet Lockheed Martin F-35.

 

Kvalifiserer ikke for kjøp av F-35

Dassault Rafale multi-role jets

India kommer derfor i tilsvarende kategori som Tyrkia. Det hvite hus har imidlertid anmerket at ettersom India ikke ennå hadde tatt imot det bestilte S-400 missilsystemet, er trussel om sanksjoner om hvilket det er blitt rapportert, angivelig ikke noe problem. India har imidlertid allerede betalt 5,4 milliarder dollar for S-400-utstyret, hvilket er under produksjon ved fabrikkanlegget i St. Petersburg og inderne er overbevist om at dette utstyret er ideelt tilpasset Indias øvrige forsvarsutstyr. Russerne hadde i tillegg gitt India 50 % rabatt på handelen. Det synes derfor som om forsvarsminister Austin og Washington således trolig kommer til kort. Det ventes derfor heller ikke at inderne blir utstyrt med NATOs F-35 jagere, men inderne er i ferd med å skifte ut sine tidligere russiske modeller med franske Dassault Rafale multi-role jets. Under den kalde krigen handlet inderne forsvarsutstyr fra begge parter for angivelig å forholde seg nøytrale.

 

Russland nekter levering av S-400 til Kina

Russisk S-400 missilsystem

Russerne leverer altså gjerne S-400 missilsystem til India, men har nektet Kina tilsvarende leveranse. Visstnok angivelig grunnet påstått kinesisk spionasje, men selvfølgelig kan det også være andre faktorer. I offentlig intervju av indiske analytikere og politikere, har disse påstått at russerne ikke ønsker å bli noen undersått til Kina som stadig styrker sin forsvars- og angrepsevne.

Det kan tilsynelatende ikke lenger tas for gitt at kineserne og russerne trekker i samme retning. Russerne kan for øvrig ellers ha tatt i betraktning kineserens forretningsmetodikk ved å kjøpe utstyr, deretter kopiere det kjøpte for å produsere tilsvarende selv. I mange tilfeller også forbedrede utgaver. Det vil være enfoldig å tro at slik metodikk ikke også gjelder forsvarsmateriell. Et spørsmål som rimelig reiser seg, er russere og kinesere i ferd med å skli fra hverandre? Disse har ikke lenger noen felles politisk fundament slik som for mer enn 40 år siden, den gang kommunismen var rådende i begge land, ut over nå å være USAs og Vestens fiende. Har folkerike India med framtidsvisjoner som en økonomisk stormakt, relevans til russernes betraktninger av India?

 

 

 

Featured image: Offiserer fra gruppen av nasjoner kjent som Quadrilateral Security Dialogue (Quad), er et svar på et voksende Kina hvis økonomiske og militære styrke forårsaker ustabilitet i en allerede etablert internasjonal orden.

25/03/2021