Sweden will deport immigrants due to “lack of lifestyle”

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Sverige har særlig siden 1990-tallet, akseptert et stort antall innvandrere, i første rekke fra land med pågående konflikter. Dette har spesielt omfattet Afghanistan, Iran, det tidligere oppsplittede Jugoslavia, Somalia og Syria, dessuten Tyrkia.

Etter 2015 har Sverige endret sin humane flyktningpolitikk, for hvilket statsminister, sosialdemokraten Olof Palme sto i brodden.

Var Europas mest åpne og humane land

Tidligere statsminister Olof Palme

Sosialdemokraten Olof Palme var landets statsminister i til sammen 10 år, fra 1969 til 1976, samt på nytt fra 1982 til han ble drept i et attentat den 28. februar 1986. Palme hadde også ledet det svenske sosial-demokratiske partiet fra 1969 til sin død.

Den svenske regjeringen hadde fra Palmes tid, støttet av landets alle politiske partier, vært Europas mest åpne og humane land til å få endret flyktningpolitikken, til å bli Europas mest restriktive sådan. Nå tvinges Sverige til ytterligere skjerping av regelverket. Landet vurderer derfor lover som tillater regjeringen å deportere innvandrere på grunn av «mangel på livsstil» eller manglende tilpasning til det svenske samfunn.

Restriktiv flyktningpolitikk

Svensk politi

Tirsdag uttalte svenske politikere at de ønsket å innføre nye restriksjoner som vil tillate at asylsøkere og innvandrere utvises for eksempel grunnet rusmisbruk, tilknytning til kriminelle grupper eller framsetter uttalelser som truer svenske verdier.

Skal en migrant bo i Sverige må vedkommende tilpasse seg svenske normer og grunnleggende demokrati, dessuten ha en pyntelig, veloppdragen oppførsel tilsvarende flertallet av landets innbyggerne. Sverige ønsker altså ikke importert revolusjonelle og kriminelle.

Dersom migranten ikke tilpasser seg svensk lovverk og kutyme, har vedkommende intet i Sverige å gjøre. Denne er enkelt ikke ønsket som innbygger. Det gis derfor nå kun midlertidig ettårig oppholdstillatelse i Sverige, hvoretter søkerne må vurderes på nytt, hvilket i stor grad demper uønsket integrering.

Migranter mulig arbeidskraft

Franske papirløse innvandrere

Frankrike ønsker å opprette midlertidige arbeidstillatelser for papirløse innvandrere, for å fylle mangel i bransjer som ikke har nok arbeidskraft. Det pålegges imidlertid språkkrav til oppholdstillatelser, mulighet for utvisning av migranter med oppholdstillatelse som anses som en trussel mot den offentlige orden. Landet gir eksempelvis derimot midlertidig oppholdstillatelse fra 4 til 10 år. Dette påstås å lette integreringen for migrantene som får bedre tid til å innordne seg de underordnede krav.

Portugal har en annen politikk hvor oppholdstillatelse likevel kan gis for søkere som i utgangspunktet har fått avslag, men disse får kun bli dersom de har klart å skaffe seg bolig og jobb og har jobbet i landet i minst 2 år. Problemet er at bedømmelsen vil måtte skje i ettertid.

Forenklet trekk av innvilget rett

Sveriges riksdag

Sverige vil gjøre det lettere for myndigheten å trekke innvilget oppholdsrett tilbake. Regjeringen bebuder derfor å ville gjennomgå svensk lovgivning for å avgjøre spesifikke grunner for tilbaketrekning av oppholdstillatelse, til hvilket kun svenske statsborgere har ubetinget rett.

I 2015 kom det nær 163.000 asylsøkere til Sverige. Det store antallet var forårsaket av at syd-europeiske land nektet mottak av den store mengden migranter. Søkerne ble sendt videre nordover til Tyskland og Sverige. Året etter sank imidlertid antallet til rundt 29.000. Antallet søkere har siden sunket jevnt hver år, i 2021 kom det kun i overkant av 11.000. Mens 60 prosent ble bevilget asyl i 2015, ble kun 26 prosent det samme i 2021.

I Europa gis eksempelvis nesten alle afghanske flyktninger oppholdstillatelse, men Sverige, som restriktivt er på linje med Ungarn på EUs minimumsnivå, aksepterer kun halvparten av disse søkerne. Sverige har imidlertid fått kritikk både fra FN og EU-domstolen tilknyttet behandlingen av afghanske flyktninger.

Høyreorientert politikk

Statsminister Ulf Kristersson

Sveriges høyreorienterte minoritetsregjering har lovet å slå ned på innvandring og kriminalitet. Ulf Hjalmar Kristersson fra partiet Moderaterna som han har ledet siden oktober 2017, er statsminister. Regjeringen kom til makten i 2022 med støtte fra de høyreekstreme Sverigedemokraterna.

Plassmangel i straffeanstalter

Svensk fengselscelle

Flertallet av forbrytelser i Sverige begås fortsatt av svenske borgere født i landet, men kriminalitet blant borgere med utenlandsk opphav tilknyttet første- og andre generasjon får stor oppmerksomhet selv om dette ikke har vært påviselig stigende. Men svenskene har generelt store problemer med overfylte fengsler på grunn av økte straffer relatert til endringer i Kriminalomsorgen. Dessuten er gjengkriminalitet et stort problem i Sverige. Overbefolkningen på straffeanstaltene reduserer myndighetens mulighet til å splitte opp gjenger og plassere medlemmene på ulike institusjoner for å redusere båndene mellom disse.

Featured image: Illustrasjonsbilde

27/11/2023