ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

De muterte varianter av koronaviruset reiser spørsmål om de allerede vaksinerte er tilstrekkelig beskyttet mot disse.

 

Spesialister på mikrobiologi og smittsomme sykdommer vurderer ofte nødvendigheten av boostersprøyter, som indikerer en forsterkende tilførsel av medikamentet og omfatter ekstra doser av vaksiner for å opprettholde den ønskede beskyttelsen mot en sykdom. Særlig i de tilfelle det oppstår nye varianter av et virus ved mutasjon, for hvilket koronaviruset stadig har vært utsatt.

 

Boostertilskudd

Vaksinering

Mange typer vaksiner blir ofte styrket med nye sprøyteskudd fordi immunitet kan avta over tid, ha mistet eller fått redusert tiltenkt effekt. Eksempelvis gis influensavaksine en booster hvert år. For difteri og stivkrampe settes boostersprøyter på nytt hvert tiende år.

Boostertilskuddene er ofte identiske med den opprinnelige vaksinen. I noen tilfeller kan imidlertid boostertilskuddet være modifisert for å forbedre beskyttelsen mot nye virale varianter. Den sesongmessige influensavaksinen har årlig vært modifisert, fordi influensaviruset har en tendens til å mutere, altså endres raskt.

 

Boostertilskudd ennå ikke anbefalt

Strategimøte

Det er ennå ikke anbefalt at det skal begynnes med boostertilskudd mot de muterte varianter som har oppstått vedrørende covid-19. Dette selv om allerede dobbelvaksinerte, fullvaksinerte, likevel har utviklet korona som har medført dødsfall. Dette har skjedd både i Israel og i England som langt på vei er fullvaksinert i sine vaksineprogrammer. Det er selvsagt politisk vegring å snu om vaksinasjonskøen, ettersom man ennå ikke har fullført den første vaksinasjonsrunden.

Oppmuntrende er det likevel at de fleste som fikk godkjente covid-19 vaksiner har indusert en robust immunitet mot sykdommen. Vaksinen påvirker immunsystemets celler til å produsere antistoffer når disse blir utsatt for viruset. Forskere har blant annet generelt kartlagt høye nivå av antistoffer i celler hos personer som mottok Pfizer-vaksinen 12 uker etter at disse fikk sprøytene. Studier antyder at alle andre autoriserte typer av vaksinen fortsetter å gi beskyttelse også mot nye muterte stammer av koronaviruset.

 

Vaksiners effektivitet mot mutasjoner

Pfizer-vaksinen

Blant deltakerne i innledende estimater tilknyttet undersøkelser om effektivitet for Janssen- eller Johnson & Johnson-vaksinen, har det vist seg at denne har variert fra 70 til 90 prosent henholdsvis 14 og 28 dager etter fullvaksinering. Dette for å avverge alvorlig sykdom forårsaket blant annet av beta-varianten av koronaviruset målt mot plasebogrupper. Imidlertid kom, den blant befolkningen tilsynelatende mest populære, Pfizer-vaksinen sterkere ut med en effekt stor 88 prosent mot delta-varianten, men denne vaksinen har imidlertid ennå ikke oppnådd tilsvarende statistisk signifikansnivå.

Generelt har de fleste vaksinene vært så effektive at det ikke har vært mange nok sykdomstilfeller å teste, slik at man kunne ha fått et statistisk tilfredsstillende holdbart signifikansnivå for å framsette noe endelig svar på spørsmålet om det er nødvendig straks å sette i gang med boostervaksiner, i alle fall ikke før man er ferdig med innledende runde av vaksineringen.

Det forligger foreløpig ingen for redaksjonen kjent, tilsvarende innledende estimater vedrørende eksempelvis Janssen og AstraZeneca, med flere allment kjente vaksiners evne til å motstå muterte virus.

 

Varierende behov for boostervaksine

Covid-19 pasienter på sykehus

Selv om man kan se resultatene fra reelle tilfelle målt mot plasebogrupper – grupper som ikke vet om de er med i et forsøk, men tror dette, vet forskere imidlertid visstnok ennå ikke helt sikkert hvordan de skal måle vaksineindusert immunitet ut over å ta blodprøver, som til en viss grad forteller disse hvor godt beskyttet de allerede vaksinerte er, med indikasjon på om det er nødvendig med et boosterskudd for ytterligere å styrke pasientens immunforsvar.

Mennesker over 80 år produserer vanligvis et lavere nivå av antistoffer etter vaksinasjon, dog med stor variasjon blant enkeltindivider, så enkelte av disses immunitet kan avta raskere enn generelt ellers i befolkningen. Eldre vil derfor også mest sannsynlig være mest utsatt for de nyere muterte virusvariantene som kan unndra seg den beskyttelsen som er gitt pasienten fra den allerede mottatte vaksinen.

Det er et spørsmål som vil reises om eventuelle boostere må være av samme type som de første vaksinene. Nyere forskning skal ha vist at vaksiner av typene Pfizer og Moderna kan blandes med vaksiner av annen type som AstraZeneca og gi sammenlignbare resultater. Men det vil være naturlig om pasienten ber om å få en eventuell boostervaksine av samme type som denne fikk forut i de første sprøytene. Det er ikke rimelig at pasienten bør ta sjansen på en blanding dersom de første vaksinene fungerte uten bivirkninger. Det er for øvrig kjent at noen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger som andre ikke gir.

 

Featured image: Covid-19 vaksine

09/07/2021