Den 1. november i år tiltrer usedvanlig selvsikre Ursula Gertrud von der Leyen etter Jean-Claude Juncker, som den første kvinnelige president for EU-kommisjonen etter forut å ha trukket seg som forsvarsminister i Tysklands regjering, uansett utkommet av valget i EU-parlamentet.

 

Angela Merkel hadde personlig lansert Von der Leyen som en kompromisskandidat etter lang strid om å bli enig om kommisjonens neste leder. Dersom ikke von der Leyen hadde blitt valgt ville alternativ leder ha medført ytterligere splittelse mellom de politiske fraksjoner i  EU-parlamentet. I prinsippet var det for øyeblikket ingen reelle valgbare alternativ.

Den nye presidenten ble født den 8. oktober 1958 som den tredje i en syv-barns familie i Brussel. Faren var CDU-politiker, samt ministerpresident i Niedersachsen mens moren var doktor i gammeltyske språk. Ursula von der Leyen er en særlig rutinert tysk CDU-politiker. Fra 2013 inntil EU-valget, var hun Tysklands forsvarsminister. Fra 2009 til 2013 var hun minister for arbeid og sosialvesen og i tiden fra 2005 til 2009 sosial- og familieminister. Hun er den eneste som har fulgt Tysklands kanseller Merkel fra starten i dennes maratonledelse av Tyskland.

 

Særlig vel utdannet
Von der Leyen snakker både tysk, engelsk og fransk flytende. Hun gikk på den europeiske folkeskolen i Brussel til familien flyttet tilbake til Tyskland hvor hun tok studenteksamen i 1976. Deretter studerte hun arkeologi, økonomi og medisin. Arbeidet 4 år som lege ved kvinneklinikken i Hannover og tok doktorgrad i medisin i 1998. I 2001 ble hun magister i offentlig helse. Fra 1992 til 1996 oppholdt hun seg ved Stanford universitetet i California, hvor ektemannen arbeidet. Sin politiske karriere startet ved innmeldelse i CDU i 1990 og det første offentlige verv fikk hun i regionen Hannover i 2001.

Von der Leyen ga som sosial- og familieminister uttrykk for at hennes mål var at det skulle fødes flere barn i landet og innførte derfor to måneders pappapermisjon, men ble deretter sterkt kritisert for sin familiepolitikk ved å favorisere familier med to inntekter. Selv har hun tilført landet 7 barn, og må derfor kunne hevde at hun ikke bare har politiske ambisjoner, men også praktisk har gjennomført disse.

 

Kritisert for svakt forsvar i Tyskland
Som forsvarsminister ble Von der Leyen ikke uventet kritisert av USAs president Donald Trump, for å underminere det tyske forsvaret som han mente ikke var sterkt nok. Trump ønsket mer penger til NATO, hvilket selvfølgelig ville tjene hans eget lands forsvarsindustri. Han tilsidesetter tilsynelatende at det vil være utopisk at Russland, som Vest-Europas eneste potensielle reelle fiende, ville kunne angripe EU-landene, hvilke alene overgår Russland i samlet styrke. Russlands anneksjon av Krimhalvøya og fordekt bistand til de russisktalende øst-ukraineres opprør ved Ukrainas tilnærming til EU, måtte være vel forventet og kan ikke være noen målestokk for Vest-Europas forsvarsevne som en del av NATOs samlede styrke. Fransk politikere har fremmet antydninger om ønske om felles styrker i Vest-Europa relatert til Trumps utbrudd. Det kan være godt mulig at den konservative Von der Leyen kanskje etter hvert vil utvide EU-kommisjonens for tiden rådende «Junckerplan» og innlemme felles europeiske styrker i sine målsettinger i løpet av sin tid som EU-president. Her vil det imidlertid bli problemer med nøytrale Sverige og Finland, men praktiske Ursula von der Leyen finner nok en løsning.