USAs utenriksminister Mike Pompeo kunngjorde mandag at landet reverserer en juridisk uttalelse som anfører at Israels bosetninger på Vestbredden er i strid med folkeretten.

 

Mike Pompeo

Utenriksminister Pompeo tok ensidig Israels side og presiserte: “Å benevne at etablering av sivile bosetninger er i strid med folkeretten har ikke fremmet fredssaken, … Den harde sannheten er at det aldri vil være en rettslig løsning på konflikten og argumenter om hvem som har rett og hvem som har feil folkerett, vil ikke gi fred.”

Selv om denne kunngjøringen ikke har noen umiddelbar politisk betydning, indikerer den for den israelske regjering og nybyggerne på Vestbredden at utbygging vil kunne fortsette i landområdet som palestinerne ser fram til vil kunne inngå i disses framtidige stat. USAs nye stillingtagen strider mot verdens generelle oppfatning av internasjonal lov. Artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen lyder “okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen sivile befolkning til territoriet den okkuperer.”

 

Amerikanerne uenige

Jimmy Carter

Ronald Reagan

Den milde, demokratiske, tidligere presidenten Jimmy Carter sitt utenriksdepartement, utstedte i 1978 en erklæring om at israelittenes bosetting på Vestbredden var direkte i strid med folkeretten, mens den etterfølgende ultrakonservative, republikanske presidenten, skuespilleren Ronald Reagan, var sterkt uenig med Carter, hvilken han hadde slått ut i valget om Carters annen presidentperiode.

Pågående forhandlinger heretter mellom israelittene og palestinerne, vil ubetinget bli betydelig vanskeligere. USA har tilsynelatende totalt utspilt sin rolle som megler i striden mellom partene. Trump-administrasjonens stillingtagen til utbyggingen på Vestbredden føyer seg bare inn i rekken av amerikansk oppslutning om alle Israels krav og tilsidesettelse av palestinerne. Dette etter forut å ha akseptert berettigelse for Israels okkupasjon av Golanhøydene og flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem.

 

Beslutning for sidepåvirkning

Donald J. Trump

Avgjørelsen kommer på et spesielt treffende tidspunkt med hensyn til både amerikansk og israelsk politikk. Trump-administrasjonen kjemper mot riksrett, foruroliget av stadig negative vitnemål fra statsapparatets tjenestemenn og kvinner, mens den høyreorienterte israelske statsministeren Benjamin Netanyahu på sin side kjemper mot den venstreorienterte opposisjonen om makten i Israel. Netanyahu trengte et betydelig politisk løft fra sin venn i Washington og vennen trengte det politiske utspillet i Israel som en distraksjon tilknyttet den tilspissede Ukraina-situasjonen omfattet en stadig mer virkelig trussel om riksrett.

 

Netanyahu tiltalt for korrupsjon

Benjamin Netanyahu

Israels riksadvokat melder for øvrig at det i dag er blitt tatt ut korrupsjonstiltale mot statsminister Netanyahu. Statsministeren svarer med at dette er et kuppforsøk. Dette dersom det ikke er en kvittering fra politisk moderate for å distrahere, i hensikt å demme opp mot den fordel Netanyahu kan ha av Trumps ovennevnte beslutning. Maksimale straffer er imidlertid betydelige tilknyttet Netanyahus angivelige forhold og skal visstnok til sammen være 13 år i de verste tilfeller. Det finnes imidlertid ingen presedens i Israel for at en statsminister som er blitt stevnet eller dømmes i en straffesak ikke kan beholde embetet. Hittil har det aldri vært noen i den situasjonen. Netanyahu kan også få amnesti av Knesset, Israels nasjonalforsamling. Når det gjelder forhold som ivrig presse har nevnt, som danner grunnlaget for korrupsjon, er nærmest tåpelige forhold som mottak av gaver slik som særlig kostbare sigarer og champagne, hvilket i de leste land ville betraktes som irrelevante ubetydeligheter. Det bør vel rimeligvis være noe mer alvorlig annet. Netanyahus ektefelle skal for øvrig tidligere i år være dømt for å ha benyttet statens midler. Tidspunkt for meddelelsen av korrupsjonssiktelsen er nok åpenbart for å ta ned Netanyahus profil og integritet tilknyttet muligheten for å få dannet en regjering som kan erstatte det «forretningsforum» denne nå leder i mangel av politisk enighet.

 

Norge burde lære korrupsjonsbehandling

Norges Høyesterett

Norges autoriteter burde nok lære av israelittene å behandle korrupsjon. I Norge kan stortingsrepresentanter underslå store beløp uten tilsynelatende å få relevant straff. Dommere kan avsi forsettlige feil domsslutninger i bekjentskapskorrupsjon med påfølgende ignorering og henleggelse av anmeldelser til påtalemyndigheten, herunder også til Økokrim. Det finnes flere eksempler på slike tilfeller også omskrevet i artikler i herværende media. Det kommer flere artikler innen samme tema – følg med.

 

President Trump henter velgermasse
Med hensyn til angjeldende bosetningen på Vestbredden, skal det heller ikke forglemmes at det i USA befinner seg en velgermasse omfattet 5,7 millioner jøder, samt et stort antall tilhengere av Israel hvilke rimeligvis, etter Trumps utspill om bosetningen på Vestbredden, vil gi Trump sin fulle støtte ved neste års presidentvalg. Selvfølgelig dersom Trump ikke blir fradømt retten til embetet, hvilket vil være usikkert med hensyn til stemmegivningen i det republikansk dominerte senatet. Dessuten bør det også hensyntas at mange av de amerikanske jødene er velstående og ivrige bidragsytere til republikanerne, herunder også til senatorer.

 

Vestbredden tilhørte Jordan

Israel tok kontroll over Vestbredden etter Seksdagerskrigen i 1967. Israel har i ettertid ikke formelt annektert landområdet denne erobret fra Jordan, men har siden opprettholdt en strikt militær kontroll. Det jordanske landområdet var imidlertid i det vesentlige bebodd av palestinere. Jordan har ikke involvert seg sterkt tilknyttet det tapte området, hvilket forsvarer israelittenes disposisjoner. Israelittene vant krigen, i motsatt utfall av krigen kunne Israel ha blitt totalt utradert som stat. Dette har vært og er fortsatt åpent Israels fienders intensjon. Israelittene hevder derfor at de er berettiget til det erobrede landet som et ikke okkupert territorium, men kanskje heller et omstridt territorium, idet tvisten ikke pågår med territoriets tidligere besitter, som var altså var Jordan, men med en tredjepart – palestinerne. Et problem Jordan altså ble kvitt. Bosetningene er derfor i henhold til israelittenes syn på ingen måte ulovlige. Dette også selv etter en rådgivende kjennelse avsagt i 2004 ved Den internasjonale domstolen, samt en rekke av FNs sikkerhetsråds resolusjoner, hvilke til og med USA har stemt for eller har latt passere uten vesentlige motforestillinger.

 

600.000 isralitter på okkupert grunn

I dag bor samlet omkring 600.000 israelitter på angivelig okkupert grunn, hvilke daglig øker i antall med kontinuerlig utbygging av boliger på en grunn palestinerne krever som sitt territorium. Det bør nok ikke forventes at israelittene under noen fredelig omstendighet vil komme til å gi fra seg de områder disse gjennom krig undergitt trussel om total utryddelse har opparbeidet seg og nå bebor. Dette hverken med hensyn til Vestbredden, Øst-Jerusalem eller Golanhøydene. Med hensyn til den sistnevnte, Golanhøydene, utkjempet Israel en skjebnesvanger krig tilknyttet et territorium hvilket har en særlig avgjørende strategisk beliggenhet for det lille Israels sikkerhet i en eventuell konvensjonell krigssituasjon.

 

Evig tapt for palestinerne
Når det gjelder den framtidige situasjonen på Vestbredden har Israel plottet inn bosetningsområder som er avhengig av både beskyttelse, dessuten kommunikasjon seg imellom og til resten av Israel, hvilket selvfølgelig vil gjøre det umulig å opprette en fungerende palestinsk stat innimellom de spredte israelske bosetningene. Hadde Israel hatt reelle intensjoner om få en fredsavtale ville disse selvfølgelig ikke ha spredd bosetningene som denne har gjort. Det finnes mellom de israelittiske bebyggelser, mengder av kontrollpunkter for palestinerne spredd over hele Vestbredden.

 

Israel ønsker den beroende situasjon
Tilsynelatende må israelsk taktikk være å ha evig strid med palestinerne tilknyttet Vestbredden. Det vil være farligere for Israel å ha et organisert avgrenset land med et etter hvert organisert moderne forsvar rett utenfor stuedøra, enn å ha en lett kontrollert bøling av amatørkrigere som skrur sammen hjemmeproduserte raketter og sender disse opp fra Gazastripen, hvilke enkelt kan skytes ned av Israels profesjonelle rakettforsvar. Deretter angriper israelske jagerfly øyeblikkelig utskytningsstedene. Dette vil medføre at vår generasjon neppe vil se noen endelig avtale mellom israelitter og palestinere hvor ikke israelittene har full kontroll.

 

Eksportmerking til EU
Selv om EU nettopp til og med har pålagt Israel å merke eksportvarer med lokalt opphavssted i Israel, for tilsynelatende å påvirke en fredsløsning, bør nok palestinerne innse at store deler av Vestbredden som alene omfatter 5.655 km², er evig tapt. Israel som består av 22.145 km² inkludert Øst-Jerusalem og Golanhøydene og uten de nevnte tillegg kun 20.770 km², vil nok aldri frivillig komme til å gi fra seg det denne har utbygd på Vestbredden. Palestinerne bør nok derfor se realiteten i øynene og forsøke å få til en fredsløsning med eget selvstendig fotfeste fortsatt på Gazastripen og satse på en fredelig sameksistens med erkefienden Israel på Vestbredden uten spesifikke grenser.

 

 

 

 

Forsidebilde: Bental, Merom Golanhøydene – Photo by Robert Bye

 

21/11/19