Selv om Russland og Tyrkia aldri formelt har erklært å være involvert i en militær konflikt i Idlib-provinsen nordvest i Syria, har respektive lands styrker de siste fem ukene direkte engasjert seg på motsatte sider i heftige artillerikamper og luftangrep.

 

Ettersom Tyrkia er medlem av NATO kunne dette prinsipielt trukket med seg en krigstilstand omfattet vestmaktenes atomarsenal mot Russlands tilsvarende, men NATO er dog kun forpliktet til reaksjon når et land angripes. Det er vel rimelig å hevde at det er Tyrkia som i dette tilfelle er angriperen. Syria med Russland som alliert, forsvarer seg mot den tyrkiske aggresjonen. Kampene har i alle fall forsterket en lokal, humanitær, sivil katastrofe, samt at omkring 55 tyrkiske soldater skal ha blitt drept.

 

Våpenhvile i kraft natt til fredag den 6. mars

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan sa imidlertid i går ettermiddag til journalister i Kreml, etter avslutning av ett mange timers langt møte med sin russiske kollega, president Vladimir Putin, at ved midnatt natt til fredag, vil våpenhvile bli innledet mellom de stridende parter.

President Putin som sto ved Erdoğans side, tilføyde at disse to land ikke alltid enes om hva som foregår i Syria. Avtalen mellom dem var imidlertid et produkt av landenes generelle tette forhold. De to hadde derfor klart å finne et felles grunnlag om omstridte problemer som har oppstått og følgelig kommet til en akseptabel løsning.

Torsdagens avtale vakte forhåpninger om at spenningen mellom Moskva og Ankara ville kjøle seg ned etter ukesvis av mislykket diplomati og stadige sammenstøt, hvor Tyrkia har forskanset seg mot russisk-støttede syriske regjeringsstyrker og omvendt.

 

Russiske baser langs Middelhavet
Spenningen eskalerte da Russland sa at landet støttet den legitime innsatsen til den syriske presidenten Bashar al-Assad, for å gjenvinne kontrollen over sitt lands territorium og knuse radikale opprørsgrupper også ved opprørslommen Idlib. Visstnok hevdes at Russlands reelle hensikt skal være inngripen i Syria for krav på å kunne få opprette militærbaser langs Middelhavet. Russland trenger derfor å sikre Bashar al-Assads regjering, hvilket vil garantere Russland disse basene.

I forrige måned truet imidlertid Erdoğan med å bruke makt mot syriske regjeringstropper for å trenge disse tilbake i henhold til våpenhvilen som ble avtalt med Russland i september 2018. Avtaler i Midtøsten er nok ikke alltid så stålfaste og langvarige.

Syrian Observatory for Rights har meddelt at mens møtet mellom Putin og Erdoğan pågikk i Moskva, ble enda en tyrkisk soldat drept i Syria, dessuten fortsatte russiske flys bombardement av opprørene som besetter områdene. Russernes flyangrep rammet et område med fordrevne, sivile mennesker nær byen Ma’arrat Misrin i Idlib-provinsen og drepte minst 15 av disse.

 

Felles russiske og tyrkiske patruljer

I henhold til den nevnte våpenhvileavtalen skal Tyrkia fra den 15. mars påstarte gjennomføring av felles patruljer med Russland for å etablere en sikkerhetskorridor langs den strategiske motorveien M4 som går fra Aleppo fram til de russiske marine- og flybaser ved Middelhavskysten.

Hvis Russland og Tyrkia lykkes med å håndheve en varig våpenhvile, vil området som blir igjen under opprørskontroll representere mindre enn halvparten av territoriet opprørerne hadde i september 2018-avtalen og følgelig markere et betydelig fremskritt av Assad-regimets totale kontroll av landet.

Protokollen tilknyttet våpenhvileavtalen nevnte imidlertid ikke den like strategiske og kraftig omkjempede motorveien M5, som kobler Aleppo til Damaskus. Dette vekker bekymring for at torsdagens avtale ikke vil holde, slik som flere tidligere angivelige våpenhviler kunngjort av Moskva og Ankara.

 

Russland kontrollerer Syrias luftrom
President Erdoğan advarte om at Tyrkia forbeholder seg retten til å iverksette tiltak mot syriske tropper hvis det er berettiget. Putins og Erdoğans tilsynelatende tapre forsøk på å projisere et hjertelig forhold seg imellom, til tross for deres lands bitre motstand mot hverandre på den syriske slagmarken, ble innkapslet i en kort fjernsynsutveksling ved starten av møtet.

Etter å ha hilst på den tyrkiske presidenten, uttrykte Putin medfølelse for de tyrkiske soldatenes lemlestelse og død, samtidig som denne anførte at verken den russiske eller den syriske hæren faktisk var klar over de tyrkiske troppenes stillinger. Disse medfølende kommentarene skulle vel rimeligvis forstille en slags unnskyldning for utført brutalitet. Det forventes vel ikke at noen skulle tro at russerne fyrer av granater og raketter ut i det blå uten et eksakt mål og hensikt med nedslaget. Tyrkiske tjenestemenn har derfor presisert at ideen om at Russland, som kontrollerer store deler av Syrias luftrom, ikke skulle ha noe ansvar i forbindelse med de tyrkiske soldatenes død var uakseptabelt tøvprat. President Erdoğan skal likevel ha svart at de bilaterale forhold landene imellom var optimale mellom disse gutta, som ikke bekymrer seg over tap av menneskeliv.

 

 

 

06/03/2020