I sommer kunngjorde Russland sin endrede, nye kjernefysiske doktrine, som var mer transparent med hensyn til hvorfor, når og hvordan landet ville benytte sine atomvåpen. Uten å nevne mulige motstandere er Russland nå mer beredt på eventuelle regionale scenarier som kan føre til begrensede atomkriger.

 

Den oppdaterte russiske kjernefysiske doktrinen er angivelig mindre fokusert på Øst-Asia, Sør-Asia og Midtøsten, men landet forbeholder seg likevel rett til å benytte atomvåpen for å få slutt på alle konvensjonelle militære konflikter der dette måtte være mest effektivt, samt for øvrig relevant i den aktuelle situasjonen.

 

Større åpenhet om atomvåpenbenyttelse
Den nye doktrinen gir de grunnleggende prinsippene for Den russiske føderasjonens politikk for kjernefysisk avskrekking. Det er særlig store endringer omfattet gjennomsiktighet siden forgjengeren Sovjetunionens doktrine, hvilken aldri publiserte dokumenter om sin kjernefysiske avskrekkelse. Russland klassifiserte også tidligere denne type dokumenter. Den forrige versjonen av de gjeldende grunnleggende prinsippene, som ble utgitt i 2010, er fortsatt klassifisert kun med frigivelse av antydninger om hva denne omfatter. Den nye doktrinen gir derimot klare instruksjoner til russiske tjenestemenn om hva disse har autoritet til å kunne signalisere til relevante stater og deres allierte tilknyttet den russiske kjernefysiske avskrekking. Det er vel således en beroende, formell «bruksanvisning» i tilfelle endring i Kremls ledelse, idet det ikke er rimelig at russerne benytter atomvåpen av noe slag uten toppledelsens avgjørelse.

 

Atomtrusler fra mange

Nord-Koreas statsleder Kim Jong-un

Nukleære trusler mot Russland er ikke lenger enkelt slik det forut var oppfattet, den gang kun omfattet USA og andre NATO-land. I ettertid har det oppstått stater med atomvåpen både i Asia og Midtøsten. Nå besittes mellomdistanse-missiler av eksempelvis Kina, Nord-Korea, India, Pakistan, Iran og Israel. Dette gjorde det nødvendig å revidere The Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty – INF-traktaten, omfattet missiler med kortere rekkevidde, i 1987 signert av USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov, som en kontrollordning mellom USA og Sovjetunionen. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Russland innbyr til nye forhandlinger om nedrustning med USA» – link: https://www.em24.uk/russland-innbyr-til-nye-nedrustningsforhandlinger-med-usa/

 

Shanghai Cooperation Organization – SCO

Shanghai Cooperation Organization (SCO) 2015

Russland opplever trussel fra rakettarsenalene i land både i øst og sør. Dette selv om det ikke er en eksplisitt trussel fra de nevnte land idet mange av disse er Russlands nære partnere og medlemmer av samme organisasjon for sikkerhet, Shanghai Cooperation Organization (SCO) eller gjerne benevnt Shanghai-pakten. Dette er en eurasisk politisk, økonomisk og sikkerhetsallianse, som ble opprettet i 2001 av Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Pakten trådte i kraft fra og med 2003. De opprinnelige fem nasjonene, med unntak av Usbekistan, var tidligere medlemmer av Shanghai Five-gruppen, grunnlagt i 1996. Organisasjonen er siden utvidet til å omfatte åtte land, da India og Pakistan ble med i SCO som fullverdige medlemmer i 2017.

 

Kina er Russlands hovedfiende

Kinesiske soldater

Selv om det ikke er en bekreftelse på at russerne oppfatter medlemslandene i SCO som noen kjernefysisk trussel, samt at Russland ikke anser nevnte land i sitt offisielle trusselbilde, gir det et signal om at det er tatt hensyn til alle eventualiteter. Diskusjoner i Russlands uoffisielle ekspertsamfunn omfatter visstnok til stadighet en rekke meninger om atomtrusler fra Asia. Disse omfatter dessuten også den latente kjernefysiske avskrekkelsen mellom Russland og Kina omfattet militær- og atomtruslene som Kina kan utgjøre for Russland, som fortsatt kan representere synspunkter omfattet et skrekksenario selv om dette pr. i dag synes marginalt. Logikk sier imidlertid at det er Russland som i første rekke kan være utsatt for geografisk pågang fra den ti ganger mer folkerike nabostaten Kina enn fra eksempelvis USA på den andre siden av kloden. For Vest-Europa er derimot Russland enn så lenge den relevante fienden. For Russland er Vest-Europa og USA, sammenfattet i NATO, den «farlige fienden».

 

Dempe usikkerhet om atombruk

President Vladimir Putin

Publisering av de grunnleggende prinsippene om sin atomstrategi var et skritt for å forsikre Russlands naboer i Asia om at disse ikke ansees som atomtrusler for landet. Å gjøre denne publisering i det hele tatt, viste at Russland ønsker større åpenhet om hvordan utenlandsk publikum skal betrakte Russlands kjernefysiske politikk. Dessuten gir Russlands asiatiske naboer, samt for øvrig Vesten, de grunnleggende prinsipper for vilkårene for Russlands eventuelle bruk av atomvåpen. Dette er også nyttig opplysning for Russlands egen befolkning, som til tross for Putins nåværende angivelige dominans, ikke har evig liv. Det vil rimeligvis alltid finnes en opposisjon som uventet kan vinne fram eller annet som kan forstyrre det beroende maktbildet. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Putin vant grunnlovsavstemningen i Russland» – link: https://www.em24.uk/putin-vant-grunnlovsavstemningen-i-russland/

 

Atomvåpen for alltid å vinne
Russlands atomvåpenarsenal skal være et middel for å hindre eller avslutte åtak fra Russlands militære fiender mot denne og dennes allierte. Russland vil komme til å benytte dennes atomforsvar begrenset, for å få en motpart til å avslutte eller unngå eskalering av, et konvensjonelt angrep. Dette konseptet, som Russland tydeligvis har operasjonalisert i sin militærplanlegging, er sterkt omdiskutert i Vesten. Dette indikerer at det fra russisk hold vil komme et atomangrep dersom Russland ikke kan stole på at denne ellers ikke kan oppnå sine militære mål. Problematikken med motpartens mulige gjengjeldelsesevne må imidlertid vurderes. Logikken blir således at det ikke teoretisk vil kunne utkjempes og vinnes en ikke-nukleær tvist mot Russland, like lite som dette kan gjøres mot USA. Dette dersom det ikke for stormaktene dreier seg om mindre vesentlige proxy-kriger med begrenset interesse for disse landene. Dette bør ha en betydning for benyttelse av norsk forsvarsbudsjetts disposisjoner. Det er vel ikke urimelig at Margaret Teachers utsagn om at atomvåpen har reddet verden fra den tredje verdenskrig, kan ha vært en temmelig korrekt analyse.

 

Nuclear Posture Review – NPR
I februar 2018 lanserte Trump-administrasjonen Nuclear Posture Review – NPR, som kan betraktes som et tilsvarende tiltak til ovennevnte russiske kjernefysiske doktrine, som søker å sikre at USA vil fortsette å opprettholde en trygg og effektiv avskrekkende virkning på motstanderne, for beskyttelse av USA og dennes allierte. Tiltaket oppnår i stor grad disse målene. Det er imidlertid usikkert om administrasjonen kan bruke dokumentet til å bygge en bærekraftig to-parts konsensus om kjernefysisk politikk. Prisen på det planlagte moderniseringsprogrammet for det strategiske kjernefysiske forsvaret representerer sentrale utfordringer for å fremme og opprettholde ønsket overenskomst.

 

USA benytter atomavtale som «valgpropaganda»

President Donald Trump

Det russiske nyhetsbyrået Tass melder at Russlands utenriksminister Sergey Lavrov i går offentligjorde for journalister i Moskva, at USAs optimistiske påstander om at Russland er beredt til å fryse kjernefysiske arsenaler, er ukorrekt. Redaksjonen tilføyer at påstanden bør nok sees i sammenheng med den pågående innspurten i den heller uvanlige presidentvalgkampen som amerikanerne har pågående i disse pandemi-tider. «Fake news», ville president Donald Trump korrekt ha sagt om sitt eget utsagn dersom motstanderen Joe Biden hadde presentert dette.

Utenriksminister Lavrov påpekte at Washington ønsket å telle alle atomstridshoder, men det viktigste ville amerikanerne holde utenfor samtalene, hvilket er eventuelle leveringsmetoder av stridshodene til hverandres territorium.

Lavrov presiserte imidlertid spesielt at russerne alltid har og vil fortsette å vurdere at en avtale om strategisk stabilitet må baseres på hensynet til interessene til alle forhandlingsparter, på analyse av trusler som den andre siden kan presentere mot ditt land. Det må søkes et kompromiss som vil hensynta alle interesser og sider av potensielle reelle trusler.

 

Featured image: Kreml, Moskva

15/10/2020