ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Autoriteten vil ikke kun konsentrere seg om rebellene som deltok i selve stormen søndag den 8. januar, mot Kongressen, Høyesterett og Planalto-palasset, samt nasjonens høyeste maktsentre for øvrig. Denne vil imidlertid spesielt konsentrere seg tilknyttet etterforskning av straffeansvar vedrørende ledere og disse som finansierte opptrinnet, eksempelvis brakte rebellene til åstedet.

 

Ekstremistene, for det meste iført gule og grønne T-skjorter og brasilianske flagg, nekter tydeligvis å akseptere Lulas seier i valget i oktober i fjor. Først klokken syv på kvelden lokal tid søndag hadde politiet gjenvunnet kontrollen over både Høyesterett, Kongressen og Planalto-palasset som er sete for presidentskapet. Fortsatt pågikk imidlertid sammenstøt mellom agentene og demonstrantene i området ellers.

 

President Lula beordret føderal intervensjon

President Luiz Inácio Lula da Silva

President Lula beordret klokken seks om ettermiddagen føderal intervensjon, for å ta kontroll over offentlig sikkerhet i Brasilia og resten av det føderale distriktet fram til den 31. januar. Målet er å gjenopprette orden som er blitt alvorlig kompromittert av voldshandlinger og invasjon av de offentlige bygningene.

Presidenten har advart om at de «fascistiske vandalene» som utførte angrepet og deres finansmenn «vil bli identifisert og straffet». Lula har klaget over at militærpolitiet i Brasilia ikke har overholdt sitt oppdrag med å garantere sikkerhet og beskytte de statlige institusjonene. Han har også anklaget sin forgjenger, Jair Bolsonaro, for å anspore invasjonen og for deretter å flykte til USA.

 

Bolsonaro avviser

Eks-president Jair Bolsonaro

Eks-president Jair Bolsonaro kritiserte anklagene fra sitt landflyktige opphold i Florida. Han bedyret ikke å ha vært involvert og oppfordret sine følgere til demokratisk uorden, samtidig som denne på Twitter avviste president Lulas kommentarer om at han skulle ha et visst ansvar for opptøyene.

Bolsonaro sa at disse anklagene var «uten bevis». Denne sa videre at fredelige demonstrasjoner var en del av demokratiet, men «ødeleggelse og invasjoner av offentlige bygninger, som skjedde i dag» ikke er dette.

Denne hendelsen i Brasilia synes tilnærmet versjonen av hva som skjedde i Washington den 6. januar to år tidligere. Dette slik at de brasilianske myndighetene mandag, oppstartet etterforskning mot tusenvis av eks-president Bolsonaros støttespillere. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMediawww.em24.uk – «Valgt president Joe Bidens seier bekreftet av Kongressen» – link: https://www.em24.uk/valgt-president-joe-bidens-seier-bekreftet-av-kongressen/

 

Katalysator for eventuell militær intervensjon

Brasiliansk militære

I motsetning til opptøyene i det historisk alltid demokratiske USA, kan det være at de brasilianske demonstrantene hensyntok sitt lands tidligere nære forhistories forhold og faktisk søkte å få demonstrasjonene til å virke som katalysator for en eventuell militær intervensjon. Dette for å gjenopprette høyreekstremisten Bolsonaros maktposisjon eller på annet vis fordrive den nettopp innviede regjeringen til president Lula da Silva.

Tilsynelatende var det ikke stemning og tilrettelagte forhold for noen militær intervensjon i det moderne Brasil, slik at «de fascistiske vandalenes» scenario kun ble et tomt slag i luften som virket mot sin hensikt.

Det føderale distriktets sivile politi sa på Twitter at hittil hadde 300 personer blitt arrestert. «Lula» som presidenten gjerne kaller seg, hadde vært i hardt vær tidligere og bemerket nøkternt at opptrinnet hadde oppstått grunnet for dårlig vakthold. Det vises til tidligere artikkel «Lula da Silva sworn in as president of Brazil» – link: https://www.em24.uk/lula-da-silva-sworn-in-as-president-of-brazil/

Møbler og kontormaskiner hadde blitt slengt omkring og ruter hadde blitt knust, men det brasilianske demokratiet hadde tilsynelatende ikke tatt noen skade. De kriminelle kommer til bli behandlet slik sådanne skal behandles.

 

Klagde på det elektroniske stemmesystemet

Brasilianske stemmegivere

I tiden etter valget promoterte Bolsonaro valgnederlaget den 30. oktober med at det elektroniske stemmesystemet hadde blitt utsatt for svindel, uten å kunne presentere noen bevis. Brasilianerne har brukt elektronisk stemmegivning siden 1996. Landets system er imidlertid nøye gransket og nasjonale myndigheter og internasjonale observatører har aldri funnet bevis for at det ble utnyttet til å begå svindel.

Bolsonaros nære medarbeidere hadde hatt jevnlige møter med medarbeidere hos den forsmådde US-amerikanske president Donald Trump i samme situasjon som Bolsonaro. Herunder har Bolsonaros sønn Eduardo Bolsonaro, som er innvalgt i den lovgivende forsamling, vært inkludert.

Brasils valg ble imidlertid raskt anerkjent av politikere over hele landet, også Bolsonaro-allierte, samt mange regjeringer. Bolsonaro selv overrasket ved å forsvinne umiddelbart. Han innrømmet ikke nederlaget og hans parti sendte inn en begjæring om å annullere millioner av stemmer. Denne begjæringen ble raskt avvist.

Likevel nektet Bolsonaros støttespillere å akseptere resultatet. De blokkerte veier, slo leir utenfor militærbygninger og oppfordret de væpnede styrkene til å gripe inn mot Lulas seier. Protestene var overveldende fredelige, men med isolerte trusler om terrorisme.

 

Bolsonaro rømmer til Florida

Eks-presidentene Bolsonaro og Trump

Før Lulas innvielse den 1. januar, fløy Bolsonaro til Orlando i USA. Mange brasilianere uttrykte lettelse over at selv om Bolsonaro nektet å delta i maktovergangen, tillot hans fravær at overgangen skjedde uten hans stillingtagen og uten hendelser.

«Bolsonaro etterligner strategien til Trump. Vår manifestasjon den  8. januar – en enestående manifestasjon i brasiliansk politikk – er tydelig kopiert fra 6. januar i Capitol», sa Paulo Calmon, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Brasilia. «Dagens triste episoder representerer nok et forsøk på å destabilisere demokratiet og demonstrere at den autoritære, populistiske radikalismen til Brasils ekstreme høyre fortsatt er aktiv under kommando av tidligere president Bolsonaro, «Latin-Amerikas Trump».

«To år etter den 6. januar, fortsetter Trumps arv å forgifte vår halvkule», tvitret den amerikanske senatoren Bob Menendez, som leder Senatets utenrikskomité. Senatoren beskyldte Bolsonaro for å ha oppfordret til handlingene. «Å beskytte demokratiet og holde ondsinnede aktører til ansvar er avgjørende.»

 

USAs president Biden tar til orde

President Joe Biden

USAs president Joe Biden tvitret at opptøyene var et «angrep på demokratiet og på den fredelige overføringen av makten i Brasil». President Biden sa at han «så fram til å fortsette å samarbeide med president Lula».

På en pressekonferanse fra delstaten Sao Paulo leste Lula et dekret for den føderale regjeringen, om å ta kontroll over sikkerheten i det føderale distriktet. Han sa at de såkalte «fascistiske fanatikerne», så vel som de som finansierte deres aktiviteter, må straffes og anklaget også Bolsonaro for å oppmuntre til deres opprør.

Bolsonaro avviste imidlertid presidentens anklage sent søndag. Han skrev på Twitter at fredelige protester er en del av demokratiet, men vandalisme og invasjon av offentlige bygninger er «unntak fra regelen». Han nevnte imidlertid ikke noe spesifikt om demonstrantenes handlinger i Brasilia.

 

Bolsonaro – den intellektuelle veilederen

Politisk analytiker Mario Sérgio Lima

«Bolsonaro er tydeligvis den intellektuelle veilederen for det som skjer, så han kan ikke ta avstand fra det», sa Mario Sérgio Lima, politisk analytiker ved Medley Advisors. «Disse gruppene ble skapt av Bolsonaro, av radikalismen han påla politikken. Det er ingen måte å angre det på.

Medley Advisors er en gruppe med kontorer blant annet i London, Houston, Singapore og Washington, som tilbyr global forskning og analyse av penge-, finans- og reguleringspolitikk, og gir kunder hjelp til å forstå og navigere i det komplekse politiske og økonomiske landskapet.

 

Mange var forberedt på angrepet

Direktør Thiago de Aragão

I motsetning til angrepet i USA i 2021, ville få tjenestemenn ha jobbet i de øverste regjeringsbygningene på en søndag. Videoer viste begrenset tilstedeværelse av hovedstadens militærpoliti. Dette har ført til at mange i Brasil har stilt spørsmål ved om politiet hadde ignorert rikelige advarsler, undervurdert sine evner eller på en eller annen måte kunne ha vært medskyldig i episoden.

En video viste blant annet en gruppe demonstranter som presset seg gjennom en politibarrikade med begrenset kamp. Det var kun noen få offiserer som derom brukte pepperspray. En annen video viste offiserer som bare sto der mens demonstranter stormet Kongressen, inkludert én av disse som sto rolig og tok bilder med mobiltelefonen sin.

«Dette var en grov feil av det føderale distriktets regjering. Det som hente var en forberedt  tragedie», sa Thiago de Aragão, direktør for strategi ved det Brasilia-baserte politiske konsulentfirmaet Arko Advice. «Alle visste tydeligvis at demonstrantene kom til Brasilia. Forventningen var at det føderale distriktets regjering kom til å sette i gang tiltak for å beskytte hovedstaden. Intet ble imidlertid gjort.

President Lula sa på pressekonferanse at det var «inkompetanse eller fiendtlighet» fra politiets side, han presiserte følgelig at noen ville herom komme til å til bli straffet.

 

Høyesterett har suspendert guvernøren

Føderal distriktsguvernør Ibaneis Rocha

Den føderale distriktsguvernør Ibaneis Rocha bekreftet på Twitter at han hadde sparket hovedstadens – den føderale sikkerhetssjefen Anderson Torres, for mangel på offentlig sikkerhet. Lokale medier rapporterte at Torres for tiden skal være i Orlando på ferie, han nektet imidlertid for å ha møtt Bolsonaro der. Høyesterett i Brasilia har imidlertid suspendert guvernør Rocha grunnet manglende sikkehetsforordninger relatert til tiltak som kunne ha motvirket rebellangrepet på Kongressen.

 

Featured image: Planalto-palasset – presidentens kontorbygning

10/01/2023

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!