Verden kan i disse tider betrakte Trump-administrasjonens økning av antall soldater og militære ressurser i Midtøsten. Et nærmest systematisk skritt mot en tilsynelatende planlagt militær konfrontasjon med Iran. En sådan konfrontasjon vil være en nesten logisk etterfølgelse av Trumps oppsigelse av atomavtalen med videreføring og forsterkning av sanksjonene mot Iran.
Operasjon Ajax i James Bond stil
Sean Connery som James Bond
Trump driver imidlertid tilsynelatende en politikk for om mulig å tenne en gnist for et internt opprør mot Irans overlevningsevne under det totalitære iman-styret. Dette vil være en gjentagelse av CIAs og Secret Intelligence Service (SIS) sin operasjon Ajax i Iran for mer enn 60 år siden. Den gang britene og amerikanerne gjeninnsatte marionett-sjahen etter en operasjon i James Bond stil for å eliminere den gang den iranske statsministeren Muhammad Mossadegh. Statsministeren hadde fjernet britenes dominans over Irans oljeutvinning og salg. Trump-administrasjonens gjeninnføring av restriksjonene mot Irans bank og petrokjemi i flere måneder, har nå nærmest totalt redusert landets evne til oljeeksport og dermed destruert landets økonomi for tilsynelatende å legge til rette for en likedan intern utvikling som i 1950-årene.
Ayatollah Khomeinis Shia-islam-styrte revolusjon
Ayatollah Khomeini
Spenningsforholdet har eskalert voldsomt ved deaktiveringen av oljetankerne i Oman-golfen og det forhold at Iran proklamerer fortsettelse av utviklingen av sitt atomprogram. Dettes primære formål er uttalt å fjerne Israel fra kartet, hvilket har vært kontinuerlig målsetning i løpet av de 40 år som har gått siden Ayatollah Khomeinis Shia-islam-styrte revolusjon i Iran i 1979, mot liberale og sekulære deler av opposisjonen for å skape en islamsk, teokratisk republikk. USA står imidlertid igjen overfor et nytt presidentvalg. Dersom Trump-administrasjonen i det hele tatt skal ha forventninger om gjenvalg er denne tvunget til å foreta seg noe for å sikre seg stemmene også fra landets tallrike, dominerende jøder og mange Israel-sympatisører.
Israel alene kan ikke forsvare seg mot Iran
Tatt israelittenes hittil viste utrolige overlevelsesevne, som et får i en glefsende ulveflokk hensyntatt landets ubetydelige geografiske størrelse, til vurdering har Israel strategisk, historisk vært avhengig av overraskelsesmomentet ved først å gjøre angrep i krigssituasjoner. Landet har imidlertid klart begrenset mulighet til å overleve i en væpnet konflikt med Iran. Dette hensyntatt Irans krevende topografi, store oppbygde, moderne forsvarskapskapasitet og spredte utilgjengelige forsvarsanlegg, samt ikke aller minst de store avstander for Israels eventuelle militære mottrekk. I en eventuell langsiktig militær konfrontasjon med Iran har Israel uoverkommelige strategiske problemer som denne ikke forut har stått overfor.
USAs styrkeoppbygging er kun balanserende
I tilfelle Israel skulle bli tvunget til innledende angrep mot Iran vil ikke landets intensive utbygging av alternative forsvarsmekanismer, omfattet blant annet en ubåtflåte med rakettforsvar gjemt i havet utenfor landegrensene, være tilfredsstillende for å møte fiendens motangrep. Israels atomkapasitet blir tilsynelatende alene avgjørende i dagens stillingsvurdering mot Iran. Men utnyttelse av atompotensialet, som kan sikre Israel fra total utradering, vil kunne utfordre uoversiktlige konsekvenser. Foranstaltningen ved USAs økende regionale press gjennom generell styrkeoppbygging, må derfor sees kun balanserende i denne relasjon sammen med Israels amerikanskavhengige allianserelasjon til den Sunni-islamistiske, økonomiske stormakten Saudi-Arabia, hvilken er av så stor strategisk betydning for USA og Vesten grunnet oljen. Det synes imidlertid ikke rimelig at USA vil forsøke invasjon av Iran, som grunnet topografien, den enorme størrelsen og folkemengden uten sammenligning vil bli langt verre enn forsøket i Afghanistan – et rent mannefall.
