Genocide i Tibet

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Kinas president Xi Jinping besøkte den 21. og 22. juli uanmeldt Tibets angivelige autonome region. Dette var presidentens første besøk siden han var blitt president. Det er rimelig å betrakte besøket i anledning av at det i år var 70 år siden Kina okkuperte Tibet i 1951 og tvang landet til å underskrive en Syttenpunkts avtale som et forsøk på internasjonalt å rettferdiggjøre okkupasjonen av landet.

 

President Xi har imidlertid besøkt Tibet ett par ganger tidligere, i 1998 da han var Fujian-provinsens partileder, dessuten senere i 2011 som vise-president i anledning av at det var 60 år siden den kinesiske okkupasjonen.

 

Jernbane for militær styrking av grensesonen mot India

Denne gang ankom Xi til hovedstaden Lhasa med den nye elektriske jernbanen som strekker seg vestover fra byen Nyingchi . Kineserne betrakter den nye jernbanen som å være det kinesiske folks gave til Tibet i anledning av det kinesiske kommunistpartiets hundre års jubileum.

Inderne, så vel som tibetanere, betrakter imidlertid denne jernbanen som et ledd i kinesernes langsiktige strategi omfattet opprustning av disses beroende styrke langs grensen mot India. Det henvises artikkel i www.em24.uk – «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

 

Later som Tibet ble befridd

Kineserne holder fram med å presentere disses versjon vedrørende okkupasjonen i 1951, som en invasjon hvor kineserne angivelig skulle ha blitt oppfordret av den tibetanske befolkningen om å frigjøre landet fra det lagdelte samfunnet basert på klosterstyrt livegenskap. Senere, etter tibetanernes hjelpeløse opprør i 1959 mot okkupantene, måtte landets spirituelle leder Dalai Lama flykte og søke asyl i India sammen med mange titalls av dennes tilhengere. Kina minner også i ettertid til stadighet tibetanerne om disses økonomiske og infrastrukturelle framskritt under kinesernes styre.

 

Benytter elvevann som våpen

Tibet på tibetanske platået i Asia, omfatter den høyeste regionen på jorden med en gjennomsnittlig høyde på 4.900 moh. Her finnes også Mount Everest med dets 8.848 moh. Samlet dekker Tibet 2,4 millioner kvadratkilometer areal og representerer en fjerdedel av Kinas totale territorium. Regionen bebos av det tibetanske folket og noen andre etniske grupper.

Det mektige Himalaya fungerer som vannreservoar for Asias sørlige- og sørøstlige region. Dette gjør Tibet til et strategisk områdde for å dominere regionens vannforsyninger. Mer enn ti store elver stammer fra den angivelige tibetanske autonome regionen, som altså blir kontrollert av Kina. Kineserne har nå lagt planer for å igangsette byggingen av en demning i den 3.848 km lange elven Brahmaputra, som har sitt utspring fra Manasarovar-innsjøen som ligger på 4.590 moh. nær Kailash-fjellet i den tibetanske Burang-regionen. Denne elven som ender i Bengalbukta etter å ha passert det nord-østre India og Bangladesh. Kinesernes planlagte demning skal bygges nær det indiske territoriet Arunachal Pradesh ved grensen til Kina i nord-østre India. Demningen vil således i framtiden kunne benyttes som et terrorvåpen ved regulere vannmassene for å bevirke flom eller tørke i nord-østre India, men også i Bangladesh som allerede jevnlig har store flomproblemer.

 

McMahon-linjen – grensekonflikter

Tibet ble okkupert av Kina i 1951, hvilket medførte kinesernes umiddelbare interesse for grensen mellom Tibet og India. Grensen var blitt trukket opp i henhold til McMahon-linjen, oppkalt etter den gang utenriksministeren i Britisk India Henry McMahon. McMahon-linjen er over 890 kilometer lang og går langs Himalaya-toppene fra Bhutan til Isu Razi-passet ved grensen til Myanmar (Burma). Den bilaterale avtalen som ble signert av Tibet og Storbritannia er inkludert i Simla-konvensjonen fra 1914, som ble forhandlet i byen Simla i India. Grensen ble trukket opp året etter at Tibet hadde erklært uavhengighet. Simla-Convention forutsatte at Tibet ville bli delt inn i «Ytre Tibet» og «Indre Tibet». «Ytre Tibet» er imidlertid det man i dag kjenner som Tibet.

De kinesiske myndigheter godtok hverken uavhengighetserklæringen eller grensen. McMahon-linjen er imidlertid de facto-grensen mellom India og kinesisk Tibet. Etter Kinas okkupasjon av Tibet bestrides imidlertid denne McMahon-linjen som grense mot India, hvilket danner basis for pågående grensekonflikter. Det henvises artikkel i www.em24.uk – «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Kina har ingen historisk rettighet til Tibet

Tibet-regionen, som i dag omfatter en befolkning til anslått rundt 6,7 millioner, ble okkupert av Yuan-dynastiet fra 1271. Regionen vant imidlertid tilbake sin uavhengighet i 1368. Senere i 1719 invaderte og okkuperte Manchu-imperiet Tibet og besatt regionen til Manchu-imperiet ble oppløst. Tibet fikk da igjen sin uavhengighet i 1911. Det var ingen på angjeldende tidspunkt som anså at Manchu-imperiet, som omfattet tungusisk folk eller mongoler, som etnisk beslektet med det innfødte kinesiske Han-folket. Dynastiet ble imidlertid senere kjent som Jin-dynastiet. Tidligere leder Nurhacis sønn Hong Taiji omdøpte i 1636 dynastiet til Great Qing, som angrep og trengte inn i Kina i 1644. Det er dissens hvorfra dette navnet har opphav. Dette kan ha en mongolsk opprinnelse eller kan også være hentet fra flere elvenavn i Manchuria eller annet. Kineserne benevner imidlertid Manchu-imperiet taktisk i tvisten med tibetanere, som kinesisk hvilket altså er urett tilknyttet et kun lånt navn. Historikerne mener avgjort at Manchu-imperiet ikke har noen kinesisk forbindelse.

 

Okkupasjon etter væpnet angrep

Tibet ble erobret av en etnisk-kinesisk makt for første gang i 1951. Dette da Maos kommunistpartis hær annekterte den lite folkerike regionen med væpnet makt, mens resten av verden var krigstrøtte etter andre verdenskrig og overså Maos maktmisbruk mot det den gang lite verdensaktuelle høyfjellsriket Tibet. Dette var således ikke en fredelig frigjøring av Tibet fra føydal livegenskap for å bringe utvikling i regionen, men en militært sterkere stat som utnyttet sin styrke for å ta herredømmet over en tilsvarende militært svakere nabostat og innføre et kommunistisk styre for å utvide sitt dominerende landareal og sikre seg kontrollen med regionens vannforsyning både til sitt eget land og til naboland.

Kinesernes overtagelse av Tibet var således en ordinær okkupasjon etter en væpnet motstand, i hvilken angriperen hadde en overlegen styrke. Tibet ble derfor tvunget til å undertegne den krenkende Syttenpunkts avtalen, hvilken hevder at Tibet søkte kinesisk beskyttelse mot imperialistiske makter. I dag forsøker Kina å underlegge seg hele Sør-Kina-havet på nabolands bekostning ved å henvise til angivelig historiske rettigheter, dessuten har Kina pågående interesser om territoriale utvidelser mot nabolandet India.

 

«Seventeen Point Agreement»

For å markere den kinesiske 70-årsjubileum for dennes invasjon, besøkte altså Kinas president Xi Tibet i forrige uke. Det var forventet at kineserne vil briljere tilknyttet Tibets angivelige forening med moderlandet. Denne tvangsutferdigede Syttenpunkts avtalen er derimot intet bevis på at Tibet har underkastet seg Kina, men i tilfelle den påberopes, derimot det motsatte, et bevis på at Tibet aldri forut har vært en del av Kina.

Betraktet fra folkerettens synspunkter er Kinas okkupasjon av Tibet ulovlig. Denne avtalen ble påtvunget Tibet av Kina. Dette landet som er medlem av De forente nasjoner, må rette opp den historiske feilen som vil vise at ingen internasjonal legitimitet eksisterer for Kinas eventuelle krav på Tibet. Kina har ikke større rettighet til Tibet enn rettigheten som til sammenligning Tyskland har på Norge og Frankrike, samt diverse av Tysklands naboland.

 

Kina brutt eventuell avtale

Det henvises herom til den påtvungne Syttenpunkts avtalens tredje punkt «Det tibetanske folket har rettighetene til å utøve nasjonal regional autonomi under enhetlig ledelse av den sentrale folkeregjeringen». Det fjerde punktet sier at, «De sentrale myndighetene vil ikke endre det eksisterende politiske systemet i Tibet. De sentrale myndighetene vil heller ikke endre Dalai Lamas etablerte status, funksjoner og makt. Tjenestemenn fra forskjellige rekker skal ha verv som vanlig». Det syvende punktet sier, «Det tibetanske folks religiøse tro, skikker og vaner skal respekteres, og lama-klostre skal beskyttes». Det 11. punktet «Den lokale regjeringen i Tibet burde gjennomføre reformer av seg selv, samt krav om reformer reist av folket skal avgjøres ved konsultasjon med det ledende personellet i Tibet». Kineserne har ignorert alle de nevnte punkter.

Dalai Lama hevder i sin selvbiografi at Tibets forhandler Ngabo Ngawang Jigme ikke var autorisert til å signere noe på hans vegne. Det ble dessuten brukt falske segl fra den tibetanske staten.

 

Rett til autonomi

Memorandumet om rette autonomi for det tibetanske folket, som ble forelagt den kinesiske ledelsen i 2008, bør studeres i denne sammenheng. I hvilken grad Memorandumet har avveket fra den kinesiske tilnærmingen. Enda viktigere, det bør studeres om memorandumet ligger innenfor den kinesiske konstitusjonens omfang eller ikke, om ikke, i hvilken grad det har gått bort. Dette er grunnlaget som Tibet og Kina også kan diskutere og forhandle om for eventuelt å komme til en gjensidig akseptabel avtale alternativt til et fritt selvstendig Tibet. I dag bedriver kineserne fortsatt en systematisk strategi rettet for destruksjon av tibetanernes nasjonale og kulturelle identitet, hvilket beskrives av representanter for det tibetanske folket med dets støttegrupper, som et uomtvistelig kulturelt folkemord.

Først i 1965 opprettet den kinesiske regjeringen den angivelige tibetanske autonome regionen benevnt Xizang Autonomous Region, TAR, som omfatter det vesentlige området av Tibet. Dette arealet omfatter den nest største provinsen i Kina, men dog minst tett befolkede.

 

Tibetanernes opprør 1959

Tibetanerne gjorde opprør i 1959 i et forsøk på å styrte det lokale kinesiske styret. Dette ble øyeblikkelig slått ned. Tusenvis av tibetanere ble drept. Opprøret beviste imidlertid tibetansk folks negative holdning til kinesernes tilstedeværelse.

Dalai Lama er den politiske og åndelige lederen for tibetanerne og Tibets symbol. Denne er landets internasjonale og de buddhistiske verdiers og tradisjoners talsmann.

Dalai Lama er også tradisjonelt involvert i å anerkjenne sin etterfølger benevnt Panchen Lama. Noen dager etter at en etterfølger ble valgt, kidnappet kinesiske myndigheter guttebarnet og dennes familie og installerte i stedet en annen gutt som en marionett. Den valgte guttungen og dennes familie har derimot ikke vært sett siden 1995. Systemet med en oppnevnt Dalai Lama er således for alltid avviklet.

Dalai Lama flyktet til India som følge av det mislykkede opprøret i 1959, hvor denne fikk oppholdstillatelse og siden har levd og virket, samt opprettet en eksilregjering. Omkring 80. 000 tibetanere fulgte den gang Dalai Lama i eksil. I dag oppholder det seg anslagsvis mer enn 150.000 tibetanske flyktninger i India. Dalai Lama ble, som talsmann for verdensfred og en buddhistisk humanisme med vekt på individets rett til et verdig liv, tildelt Nobels fredspris for 1989.

Konflikten mellom Tibet og Kina omfatter den tibetanske suverenitetsdebatten som i hovedsak vedrører om Tibet skal påstås separert totalt fra Kina og bli en suveren stat eller om Tibet skal underlegges Kina som en autonom region. Dalai Lama kan være vesentlig i denne situasjonen.

Den nåværende Dalai Lama er født i bondefamilie i en liten landsby i Tibet. Dalai Lama var bare 16 år gammel i 1951 og ble offisielt landets statsoverhode for det i Syttenpunkts avtalen garanterte autonome Tibet, hvor den buddhistiske religionen respekteres.

Det skulle imidlertid tillates i henhold til avtalen, etablering av kinesiske sivile og militære hovedkvarter i landets hovedstad Lhasa, hvor Dalai Lamas residens berodde. Residensen Potala er nå museum.

 

Mer enn 1,2 millioner tibetanere drept

I 1966 etter ødela imidlertid Mao Zedongs kulturrevolusjon for å rense opp Kina for kapitalistiske og tradisjonelle elementer, 6.000 klostre og kulturminner i Tibet. I årene kulturrevolusjonen pågikk er det blitt hevdet at regionen ble invadert av 35.000 kinesiske tropper som systematisk voldtok, torturerte og likviderte. Anslagsvis så mange som samlet 1,2 millioner tibetanere ble drept i perioden fra 1949 til 1979. Dette tilsvarte den gang mer enn en femtedel av landets befolkning. Foreldre skal til og med ha blitt tvunget til å begrave barna sine levende for enhver handling av ulydighet mot kineserne. Dissidenter fikk eksempelvis nese eller øre avskåret. Tibetanske kvinner ble utsatt for tvungen abort og sterilisering.

I tillegg til systematisk reduksjon av den tibetanske befolkningen, tilfører kineserne kinesiske statsborgere til Tibet. Dette slik at tibetansk påvirkning skulle reduseres og kulturen totalt forsvinne. I noen tibetanske provinser overgår nå allerede kinesiske bosettere tibetanerne med 7 mot 1. Tibet har blitt internasjonalt anerkjent som en av de mest ustabile regionene i verden omfattet brudd på menneskerettighetene.

Dalai Lama forslo i 1988 eksempelvis etablering av Tibet som en sone for fred, og fortsatte å søke dialog med Kina, med sikte på eventuelt i alle fall å oppnå autonomi for landet. Året etter innførte imidlertid Kina krigsrett med umiddelbar likvidering av tibetanere etter at opptøyer har på nytt har brutt ut.

Forhandlinger mellom Kina og Dalai Lama har brutt sammen. Dalai Lama skal ha antydet at denne har mistet håpet om å komme til en avtale med Kina tilknyttet Tibets framtid.

Det ble i fjor meddelt at kineserne setter tibetanerne i konsentrasjonsleirer, men henvisning til artikkel i www.em24.uk – «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – link:  https://www.em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/

Det blir for øvrig i disse dager meddelt at kineserne rimeligvis tilknyttet beroende grensekonflikt med India, nå fordrer at hver tibetansk familie skal stille én rekrutt til disposisjon for den kinesiske hæren. Dette vil sørge for at den kinesiske hæren har mannskap som er egnet for å kjempe i store høyder over havet, samt at man har gisler fra familiene som vil medføre at disse holder seg i ro overfor de kinesiske myndigheter.

 

 

Featured image: Potala Palace, Lhasa

26/07/2021