Belarus benytter flyktninger som våpen mot EU-sanksjoner

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Belarus pumper inn flyktninger til EU som våpen mot dennes sanksjoner tilknyttet den politiske situasjonen i landet.

 

I løpet av de siste månedene har flyktninger fra Syria, Irak og Afghanistan krysset grensen mellom Polen og tyske delstaten Brandenburg, etter å ha kommet seg inn i Polen fra Belarus, eller Hviterussland hvilken den tidligere Sovjetrepublikken gjerne benevnes i Skandinavia.

 

Presidenten i Belarus, Alexander Lukashenko, lar migranter benytte landet sitt i en ulovlig transittrute for å komme inn i EU. Flyselskap har avgang til Minsk med flyktninger, hvorfra disse sendes over grensen mot tilliggende EU-land, herunder Polen. Dette som en reaksjon på EU-sanksjoner mot Belarus etter at et passasjerfly fra Athen til Vilnius ble tvunget til å lande i Minsk med en dissident som var om bord, hvilken deretter ble arrestert. Arrestasjonen medførte at demonstranter i Minsk kritiserte presidenten for denne arrestasjonen, samt for å ha rigget fjorårets presidentvalg.

Det vises nedenfor til diverse artikler herom i nettavisen www.em24.uk – «Statlig flykapring i Hviterussland» – link: https://www.em24.uk/statlig-flykapring-i-hviterussland/, videre «FN bekymret over flykapringen i Hviterussland» – link: https://www.em24.uk/fn-bekymret-over-flykapringen-i-hviterussland/, samt «Belarus benytter flyktninger som våpen mot EU» – link: https://www.em24.uk/belarus-benytter-flyktninger-som-vapen-mot-eu/, videre til «Hviterusslands demonstranter voldtas, tortureres og forsvinner» – Hviterusslands demonstranter voldtas, tortureres og forsvinner | EM24 Europmedia

 

2.000 flyktninger ankommet Tyskland i år fra Belarus

Europeiske ledere har anklaget Belarus for å bruke migrasjon som en form for «hybridkrig» for å presse EU-landene. De hevder at Minsk prøver å destabilisere EU-blokken med 27 nasjoner, som hevn for sanksjoner som har blitt igangsatt mot Belarus. I august kom vel 200 flyktninger via Belarus til Tyskland. I september var antallet steget til nær 1.200 og hittil i oktober samlet omtrent 2.000, også inkludert flyktninger fra Afghanistan. I tillegg til Brandenburg grenser de to andre tyske statene Mecklenburg-Vorpommern og Sachsen mot Polen. Den polske grensen mot Tyskland er samlet 460 kilometer. Det skal i år ha vært registrert til sammen 5.700 ulovlige grensepasseringer hvori antallet registrerte flyktninger via Belarus inngår.

 

Tyskland mottok 1.250.000 flyktninger i 2015 – 2016

I 2015 ankom en halv million flyktninger til Tyskland etter at forbundskansler Angela Merkel tok beslutning om flyktningmottak i Tyskland, med dennes i ettertid så kjente frase «Wir schaffen das».

Redaksjonen tillater seg i denne forbindelse å fortelle om også en staut norsk dame som ble omskrevet i forfatteren Barbara Rings barneblad for julen 1908 og som har gitt det norske språket to uttrykk som er som ordtak å regne, «Je tek dom alle sju» og «Itte no knussel» (-Jeg tar alle syv uten forbehold). Forfatteren Ring forteller om den barnløse landhandleren Marte Svennerud som «nærmest styrte det lokale samfunnet». Da fattige kunder ikke greide betale regningen til Svennerud etterga hun beløpet med kommentaren, «Itte no knussel» (- Ikke noe forbehold.) Da samfunnets lærer Hansen døde og etterlot seg en fattig enke med syv barn, betalte Svennerud begravelsen med disse ordene, «Je bitaler, itte no knussel» (- Jeg betaler, ingen forbehold). Og da enken døde julekvelden, måtte de syv barna fordeles omkring i samfunnet. Mens saken samme kveld diskuteres, sitter ungeflokken på kjøkkenet og spiller kort om hvem av disse som skal vinne for komme til Svennerud. Da Marte Svennerud hører at hun var førstepremien, endte det med at Svennerud sa, «Je tek dom alle sju. Itte no knussel».

Angela Merkel oppfattes av omverden slik som Marte Svennerud oppfattes. Det vises til Merkels besluttsomme, romslige ledelse av Europas største økonomiske makt i artikkel i www.em24.uk – «Forbundskansler Angela Merkel har dag ledet CDU i 20 år» – link: https://www.em24.uk/forbundskansler-angela-merkel-har-i-dag-ledet-cdu-i-20-ar/

 

Ytterliggere 750.000 flyktninger kom året etter, i 2016. Flertallet av disse flyktningene den gang kom fra Syria, mens andre fra Nord-Afrika, Irak eller Afghanistan via Balkan-statene. Merkel lot også disse komme inn i Tyskland. Dette selv om andre EU-medlemsland offisielt var ansvarlige i henhold til Dublin-forordningen. Denne bestemmer at asylsøkere må være registrert i det første EU-landet de kommer til. Tyskerne tillot i stedet flyktningene først å krysse grensen til Tyskland og få sjekket asylkravene sine etter hvert der. Innenriksminister og ansvarlig for flyktningproblemet den gang var Thomas de Maizière, som skal ha innrømmet at situasjonen var ute av kontroll. Hans etterfølger, nåværende innenriksminister Horst Seehofer som den gang ledet Bayern, har kritisert beslutningen.

 

Ny tysk regjering under dannelse

Tyskland er i ferd med å danne ny koalisjons-regjering mellom FDP, som i dag er tyskernes største parti med 25,7 %, sammen med miljøpartiet Die Grünen som i dag er det tredje største partiet i Tyskland med 14,8 % og det liberale partiet Die Freie Demokratische Partei som er det fjerde største med 11,5 % av stemmene. Dette blir benevnt som «trafikkfyr-koalisjonen» fordi partiene har hver for seg henholdsvis fargene rødt, grønt og gult. Det vises igjen til artikkel i www.em24.uk – «Usikkert hvem som blir ny Forbundskansler i Tyskland» – link: https://www.em24.uk/usikkert-hvem-som-blir-ny-forbundskansler-i-tyskland/

 

Bebudet koalisjonsregjering positiv til flyktningpolitikken

Die Grünen støttet opp om Merkels regjeringsbeslutning. FDP var langt på vei enige, men kritiserte Merkels enerådighet. Talsmann for FDP mente imidlertid at Merkel først skulle ha konsultert med resten av EU-kollegaene, hvilket hun tilsynelatende ikke hadde gjort, idet hennes beslutning kunne bitt både tilsidesatt eller etter forespørsel, alternativt kunne ha blitt vesentlig trenert, med dertil negative følger for flyktningene på rømmen i disses vanskelige situasjon. Dette medførte at etter Merkels beslutning ble flyktningene Tysklands hovedansvar i henhold til ordningen i EU, som kalles Dublin-forordningen. Dette ettersom asylsøkere i henhold til EU-lov, skal sende søknad til det første EU-landet disse ankommer.

 

Delte meninger om Merkels frase, «Wir schaffen das»

Det tyske høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland – AfD gikk imidlertid sterkt imot regjeringen. Dennes talsmann Gottfried Curio skal ha uttalt noe som at, «Den realistiske og ansvarlige tingen å gjøre hadde vært å overholde loven. Hvis flyktningene hadde blitt avvist fra begynnelsen, ville færre av disse ha begitt seg ut på reisen og færre ville ha druknet i Middelhavet».

I utlandet var det også ulike synspunkter. New York Times skrev i september 2015 «that Germany had held out an open hand to refugees». Andre mente at tyskerne tok på seg byrder større enn disse kunne bære.

 

Merkels regjerings beslutning spaltet landet

I ettertid er landet fortsatt splittet over  innvandrings-politikken i forbindelse med Merkels flyktningpolitikk, overraskende er det vel at 60 % er av den tro at landet likevel har taklet flyktningproblemet godt, mens 40 % er av rak motsatt mening. Mange mener at beskyttelse av flyktninger først og fremst skal være en midlertidig beskyttelse. «Alle som kommer for å bo og jobbe permanent må i tilfelle kun være de som har nødvendige kvalifikasjoner og godtar vårt lands verdier». Det er etter manges mening en stor risiko for et land å ta på seg en befolkning fra mange kulturer, med dette også ulike religioner. Dette har eksempelvis skapt store problemer i Frankrike, men det ser derimot ut til å gå relativt bra både i USA og i Skandinavia.

 

Flyktningene eskalerer kriminalitet

Det skal imidlertid ikke legges skjul på at det for innvandrerne har vært vanskeligheter på arbeidsmarkedet, hvilket rimeligvis har påvirket kriminaliteten, ifølge rapporter derom publisert av Das Bundeskriminalamt. Immigranter er overrepresentert involvert i voldskriminalitet, inkludert drap, overgrep og voldtekt. Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung – DIW har komet til samme resultat, men denne bemerker at det likevel synes som om Tyskland er på vei til suksess i innvandrerpolitikken, samtidig som at disse påpekte at det fortsatt må gjøres mye mer både av innvandrerne og av det tyske samfunnet.

 

80.000 tyske asylsøknader hittil i 2021

Til sammenligning med den store innvandrerbølgen for fem år siden og i dag, blant annet grunnet «Europas siste diktator», Belarus sin president Lukashenko, har det hittil i 2021 i tillegg blitt registrert ankommet 80.000 søknader om asyl i Tyskland. Å stenge grensen mot Polen er uaktuelt ifølge den tyske innenriksministeren Horst Seehofer, ettersom dette medfører konsekvenser for økonomiene i begge land. Trafikkork av lastebiler hindrer varebevegelser. Dette er «en statsorganisert, eller i det minste statsstøttet smugleraktivitet av den hviterussiske regjeringen», sa Seehofer. Ettersom grensen til EU-landet Polen ikke blir stengt, må situasjonen håndteres på en humanitær og lovlig måte. Største problemet er nå koronasituasjonen. Ettersom flyktningene har vært i Belarus som er et høyrisikoområde, må disse i karantene og kapasiteten herom er begrenset. Folk som passerer grensene, må imidlertid identifiseres. Dette også for om mulig å arrestere eventuelle smuglere. Polske myndigheter må imidlertid godta en slik ordning.

 

Dublin-forordningen

I henhold til EU-lov skal altså asylsøkende sende søknaden til det første EU-landet disse ankommer. Situasjonen på den tysk-polske grensen berører grunnleggende migrasjonspolitiske spørsmål i henhold til Polens plikt jamfør Dublin-forordningen. Denne fungerer ikke helt etter bestemmelsene ettersom mange flyktninger ikke bor i første mottakslandet Polen eller de baltiske statene, men reiser videre til Tyskland som opptrer rundhåndet over for sine ikke så økonomisk sterke EU-kolleger. Noen sendes imidlertid tilbake til Polen. Dette slik at polske myndigheter kan ta vare på og forordne disses flyktningstatus. Erfaringen fra 2015 har imidlertid vært nyttig. Tyskerne krever selvfølgelig opplysninger om troverdige personalia, samt helsetilstand.

Belarus sin president Lukashenko benytter altså flyktninger som tiltak mot EU grunnet dennes sanksjoner mot landet. Presidenten vil ikke stoppe migranter på vei til EU så lenge sanksjoner pågår. Det legges herom vekt på at også russerne godkjenner Lukashenkos virksomhet. Enkelte av Tysklands parlamentarikere mener imidlertid at problemet kan begrenses ved å få definert Belarus sin flyktningsvirksomhet som en statskontrollert menneskehandel. Dette for å forhindre at flyselskap fra tredjeland transporterer flyktninger til Belarus som denne deretter kan sende til EU-grensen. Dette skal allerede ha skjedd forut med et rutefly fra Irak. Tyskland satser på bistand fra EU-kolleger inkludert mulige nye sanksjoner mot Belarus og alle herunder problematiske flyselskap.

 

 

Featured image: Flyktningsituasjon på grensen

24/10/2021