Den enorme eksplosjonen som rystet Beirut, den libanesiske hovedstaden den 4. august i år, ble forårsaket av kjemikaliet ammoniumnitrat som benyttes som gjødsel, samt i sprengstoff.

 

Regjeringskvartalet

Det var nettopp ammoniumnitrat ekstremisten Anders Breivik benyttet i bilbombeangrepet mot Regjeringskvartalet i Oslo i 2011.

 

 

 

 

Gjødselsekker

Breivik hadde skaffet seg stoffet ved å leie et gårdsbruket for formålet å kjøpe kunstgjødsel. Denne lastet opp en varebil med 950 kg gjødsel og parkerte bilen utenfor regjeringsbygningen.

 

 

Utøya

Breivik initierte tidspunkt for detonasjonen og løp fra stedet i et selvkomponert politikostyme, på vei til Utøya i Tyrifjorden for å iverksette den planlagte massakren av ungdommene som befant seg der på den årlige sommerleiren.

 

 

Beirut eksplosjonen

Detonasjonen i Regjeringskvartalet omfattet bare 950 kg ammoniumnitrat. Beirut-eksplosjonen omfattet imidlertid hele 2.750 tonn. Dette store kvantum hadde vært på vei fra Georgia til Mosambik på et fraktskip, men av sikkerhetsmessige årsaker ble det losset i den libanesiske hovedstaden i 2013. Der hadde stoffet blitt liggende på brygga uten at noen sikkerhetsforanstaltninger var blitt tatt. «Bomben» berodde altså der i 7 år til tross for gjentagende advarsler inntil denne sprang i lufta med et drønn som kunne høres på Kypros 200 kilometer unna. Mer enn 200 mennesker mistet livet, 5.000 ble såret og det er beregnet at 300.000 mennesker, mer eller mindre mistet sine hjem.

 

Ammoniumnitrat

Ammoniumnitrat

Ammoniumnitrat med kjemisk formel NH4NO3, er et hvitt krystallinsk salt som kan produseres relativt billig fra ammoniakk og salpetersyre. Det er løselig og brukes ofte som kunstgjødsel. Nitrogen er nødvendig for å øke planters vekst. Ammoniumnitrat i sin rene form er ufarlig. Stoffet er imidlertid meget varmefølsomt. Enhver plutselig antennelse får stoffet til å dekomponere direkte slik at  vann, nitrogen og oksygen spaltes, hvilket medfører stoffets enorme eksplosjonskraft. Detonasjon oppstår ved omkring 300 grader C.

Ved bare 32,2 grader Celsius endrer imidlertid ammoniumnitrat atomstrukturen og stoffets kjemiske egenskaper. Når store mengder ammoniumnitrat lagres ett sted, genereres det varme. Hvis mengden er tilstrekkelig stor, kan det føre til at stoffet antennes. Ved temperatur på 170 grader C brytes ammoniumnitrat ned – smelter og avgir dinitrogenoksid – med kjemisk formel N₂O. Dette er en ikke-brennbar fargeløs gass som gjerne omtales som lystgass og regnes som den tredje viktigste klimagassen, etter CO2 og metan. I underkant av 5 prosent av norske miljøfiendtlige utslipp av klimagass representeres av lystgass. Dette er forøvrig samme gassen som eksempelvis kan benyttes som en del av et anestesimiddel ved operasjoner, men er ikke alene sterkt nok til noen full langvarig bedøvelse, men blandet likt med oksygen er stoffet likevel tilstrekkelig sterkt til å benyttes til å skape mildere bedøvelse for eksempel hos tannleger, samt ved fødsler.

 

Usikrede gjødsellagre
Siden ammoniumnitrat er et eksplosivt kjemisk stoff, regulerer mange land strengt bruken.  Fra november 2015 ble innført en EU-forskrift med skjerpende regler for behandling av stoffet. De nye reglene innebærer forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 prosent eller mer til andre enn profesjonelle brukere. I oktober 2018 fantes det totalt 39.621 gårdsbruk i Norge som benytter vel 200 dekar fulldyrket jord i snitt. Hver av disse bønder kan ha mer enn 4 tonn kunstgjødsel på lager sett bort fra de som supplerer med husdyrgjødsel, men også disse benytter kunstgjødning til beiteområder.

 

Statsråd Bollestad på gjødslingstur

Norges Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad agiterte forleden dag for mer skogsgjødsling for å øke skogproduksjonen med hensikt å få skogen til å lagre mer klimagasser. Miljøforskerne er nok ikke riktig enige med ministeren, men uansett vil dette kunne øke mengden av tilgjengelig ammoniumnitrat for den som måtte ha skumle tanker. Det vil være umulig å sikre seg mot at noe av gjødselen kan komme på avveie, når man vet hvilken skade Breiviks attentat skapte bare ved å benytte mindre enn ett tonn.

 

Mange katastrofer
I 1921 skjedde det eksempelvis en eksplosjon ved det kjente tyske selskapet BASFs kjemiske anlegg i Ludwigshafen, hvor 400 tonn av en blanding av ammoniumsulfat og ammoniumnitrat eksploderte og resulterte i 559 drepte mennesker og nær 2.009 skadede. Vi behøver imidlertid ikke gå så langt tilbake i tid for å finne andre alvorlige ulykker. Så sent som i 2001 døde 30 mennesker i en tilsvarende eksplosjon i Toulouse i Frankrike.

 

Oklahoma City eksplosjonen

Det er selvfølgelig mulig at den sistnevnte ulykken kan ha gitt Breivik idéen. Denne herremannen var vel ikke nettopp noen ingeniør eller kjemiker, men lærte vel av eksemplenes makt. I alle fall ville Breivik ha fått et uomtvistelig pådrivende eksempel i Oklahoma City-anslaget i 1985, der en fanatiker tok livet av 168 mennesker ved å sprenge en bygning.

Bare ett par år etter Breiviks terroranslag i Oslo, ble en fabrikk i den amerikanske delstaten Texas i 2013 hjemsøkt av en ammoniumnitrat-eksplosjon som drepte 14 mennesker. To år senere i 2015, ble en hel bydel ødelagt i den kinesiske havnebyen Tianjin, hvor 800 tonn ammoniumnitrat eksploderte og drepte nær 200 mennesker.

 

 

 

Featured image: Fra eksplosjonen i Beirut

25/08/2020