En undersøkelse av tidligere COVID-19 pasienter har avdekket at disses beskyttende immunitet kun varer inntil to – tre måneder etter at de er antatt friske.

 

Folk som har kommet seg etter en COVID-19 infeksjon ville kunne forventet å ha utviklet en immunrespons til beskyttelse mot sykdommen. Kroppenes immunforsvar vil normalt ha produsert antistoffer som vil kjenne igjen viruset dersom det angriper på nytt. Antistoffene vil ha tilpasset seg hvordan det angripende viruset skal bekjempes.

En undersøkelse ved Schwabing Hospital i München, Tyskland, har kommet til at dette ikke er tilfelle for SARS-CoV-2, koronaviruset som forårsaker sykdommen COVID-19. Sykehuset har testet COVID-19 pasienter for immunitet etter at disse hadde blitt behandlet for sykdommen i slutten av januar 2020. Testene viste en betydelig reduksjon i antall nøytraliserende antistoffer over relativt kort tid som kan stoppe et nytt virusangrep. De nøytraliserende antistoffer var betydelig redusert i løpet av bare to- tre måneder i fire ut av ni pasienter som ble testet. Disse funnene sammenfaller med sammenlignbare undersøkelser som er gjort i Kina.

Undersøkelsen fant også at antistoffer hos COVID-19 pasienter ikke vedvarer i blodet. Kroppen utvikler normalt immunitet mot virus ved å produsere antistoffer. Antistoffer er proteiner som produseres av en type immunceller som kalles B-celler. Normalt modnes disse B-cellene og danner plasmaceller som beror i beinmargen, der de produserer antistoffer mot infeksjoner kroppen har hatt. Disse plasmacellene kan normalt vedvare operative og holde kroppen immun i flere år.

 

Antistoffer

Dersom et virus på nytt angriper en kropp som har hatt viruset, fanger de nøytraliserende antistoffene opp viruset og hindrer dette å komme inn i cellene. Med dette stopper infeksjonen. Det er imidlertid forskjellige typer antistoffer. Den første som dannes benevnes IgM. Dennes tilstedeværelse indikerer at en infeksjon er på gang. Når infeksjonen er bekjempet blir IgM-antistoffene borte og kan ikke lenger observeres. Når dette har skjedd, dannes IgG-antistoffer, hvilke forblir i blodet i flere måneder. Tilstedeværelsen av IgG-antistoffer bekrefter en tidligere infeksjon som har blitt avbrutt ved immunitet.

Dersom disse funnene er korrekte, indikerer dette at en ny infeksjon er mulig, der pasientene normalt skulle ha utviklet immunitet. Dette vil ha betydning for nødvendigheten av fortsatt å opprettholde sosial distansering. Det er ellers flere måter å diagnostisere en SARS-CoV-2-infeksjon på. En måte er en PCR-test, som indikerer å måle tilstedeværelsen eller fraværet av viruset, ved direkte å fange dets genetiske materiale.

 

«Immunitetspass»

Antistofftesting gir data som kan samles til å bestemme estimater for samfunnets immunitetsstatus, dessuten kan antistoffprøver avsløre COVID-19 tilfeller som er milde og tidligere kan ha unngått å ha fått diagnosen smittet. Ettersom SARS-CoV-2-antistoffer ikke varer lenge i blodet har de friskmeldte pasienter liten beskyttelse for ikke å bli infisert på nytt. Den ovennevnte undersøkelsen er imidlertid foreløpig for lite omfattende til å gi noe pålitelig signifikansnivå om det faktiske forhold. Ettersom sekundære infeksjoner med SARS-CoV-2 ser ut til å være problem, stiller eksperter spørsmål ved lettelse på sosiale distansetiltak og idé om for eksempel å utstede friskmeldte pasienter med såkalte «immunitetspass». Dette for at disse kan vandre fritt blant befolkningen til usikkerhet og irritasjon.

 

Flokk-immunitet
En måte å stoppe et virus som sprer seg i en populasjon som en pandemi, er ved å utvikle en såkalt flokk-immunitet. Det er da nok mennesker har blitt smittet og deretter kommer seg igjen og utvikler en varig immunitet. Denne type immunitet satser svenskene på å gjøre tilsiktet frivillig, men for amerikanerne og brasilianerne synes det eksempelvis for flertallets vedkommende å bli gjort uten noe målrettet intensjon om frivillighet. Det hevdes av spesialister at flokk-immunitet først kan sies å være oppnådd for COVID-19, etter at omkring 60% av en befolkning er smittet, men det er stor usikkerhet rundt dette anslaget. Det antydes av andre standhaftige spesialister at det kreves smittet opptil 90% av befolkningen for å utvikle en immunitets-tilstand som kan benevnes flokk-immunitet.

 

Smitte hele befolkningen intensjonelt?

Så hvorfor ikke gå drastisk til verks og initiere alle med smitte. De mindre resistente, spesielt de med underliggende sykdommer som kan få sekundære infeksjoner med SARS-CoV-2, vil kunne dø. Resten av befolkningen vil kanskje oppnå flokk-immunitet og vil kunne gå tilbake til sine arbeidsplasser og gjenoppta vanlige sosiale aktiviteter i et gjenåpnet samfunn. Eller som svenskene har valgt fra starten av, å drive samfunnet videre som forut, tilsynelatende ignorant i pandemiperioden uansett hvor lenge denne måtte pågå, inntil flokk-immunitet eventuelt blir oppnådd. De som er uheldige og dør må da få lov til å gjøre dette.

 

 

 

24/08/2020