Israel’s reprisals against Iran’s attacks are concerning

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

En rekke av verdens regjeringer har framsatt bekymringer om eskalering av den spente situasjonen i Midtøsten relatert til Israels tilsynelatende nødvendige represalie etter det iranske droneangrepet mot denne for å demonstrere sin opprettholdelse av integritet og suverenitet sett i forhold til framtidig utvikling i forholdet til Iran, som har lovet å slette Israel fra globens overflate.

 

Iran forventer strafferepresalier grunnet landets brudd på folkeretten mot en annen suveren stat. Tilleggsprotokollen fra 1977 til Genève-konvensjonene begrenser imidlertid represalier meget i henhold til krigslovene.

 

 

Irans direkte droneangrep på Israel etter flere tiår med skyggekrigføring, kom som represalie på det israelske luftangrepet på Irans ambassadekompleks i Syrias hovedstad Damaskus den 1. april, det siteres fra artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Iran vows revenge on Israel» – link: https://www.em24.uk/iran-vows-revenge-on-israel/: «… som drepte 13 mennesker, inkludert kommandanten i Quds Force Mohammad Reza Zahedi. Quds Force er en gren for utenlandsspionasje og paramilitære under Irans arme, Islamic Revolutionary Guard Corps – IRGC. Dessuten ble seks andre av Quds Force’ militære rådgivere drept. Teheran har sverget hevn etter angrepet.»

 

Irans destruerende intensjon ble avverget

 

Det Sunnimuslimske Irans totalt destruerende angrep på Israel, er direkte relatert til Irans skyggekrigføring. Israelernes angrep på Islamic Revolutionary Guard Corps, som menes å være en terrororganisasjon på linje med Irans proxy-virksomheter som Hamas i Gaza, Houthi-opprørerne i Jemen, Qassam-brigaden, Islamsk Jihadi og den Iran-støttede militante gruppen Hizbollah i Libanon, gir ikke Iran noen legitim rett i henhold til Genève-konvensjonene, til å foreta represalie mot Israels territorium eksempelvis direkte angrep, omfattet mer enn 300 droner og missiler, som Israel ved hjelp fra, i første rekke dennes hovedallierte USA, men også Storbritannia, Jordan og andre Shia Muslimske naboer.

 

Prinsipalt en seier for Israel

 

Israels og dennes alliertes avvergelse av den innkommende katastrofen omfattet det mange hundretalls store drone- og missilangrepet, som rimeligvis i henhold til Irans forsett skulle ramme det angrepne landet med total destruktive virkning, men hvor alle våpnene ble skutt ned unntatt et missil som landet i Negevørkenen i det sydlige Israel. Dette missilet skadet livstruende et nomadebarn. Ellers ble visstnok ett hundre prosent av våpnene skutt ned uten hittil større påviselige skader.

Israels og dennes alliertes håndtering av angrepet, som unntatt det lille ulykksalige skadede nomadebarnet, var i prinsippet en ubegripelig seier for den angrepne nasjonen, hvilken uten sitt enorme, dyktige luftforsvar med bistand fra sine allierte, intensjonelt kunne ha opplevd titusenvis av drepte og sårede.

 

Iran forsøker å unngå eskalering

 

Analytikere mener Iran, for å unngå eskalering av den seneste tilspissing av den kontinuerlig pågående konflikten med Israel tilknyttet dennes ovennevnte angrep på ambassaden i Damaskus, måtte utføre omfattende angrep mot Israel. Herunder ble åpenbart besluttet det omfattende drone- og missilangrepet. Dette for at ikke Iran skulle betraktes som en hjelpeløs nasjon som ikke er i stand til å forsvare seg. Dessuten, like viktig eller langt viktigere, at befolkningen ikke skulle tro at det beroende styret i Iran var hjelpeløse uten evne til å forsvare sine interesser, hvilket med tiden kunne føre til oppreisning mot styret og kontrarevolusjon fra demokratiske krefter.

Det iranske styret var derfor avhengig av et tiltak mot israelerne som skapte frykt. Imidlertid ville ikke styret provosere Israels Shia Muslimske naboer, samt at disse var klar over Israels enorme luftforsvars kapabilitet som kunne skyte ned de angivelig målrettede våpen mot israelske militære anlegg. Det siste kan det være dissens om, tatt i betraktning det store antallet sivile palestinere som er blitt drept i Gaza. Iran brydde seg derfor kanskje ikke om sivile israelere ble drept. Iran annonserte derfor angrepet 72 timer på forhånd, hvilket analytikerne har beskrevet som et formildende forsøk på å begrense sivile tap. Iran har videre også signalisert at de ikke vil angripe på nytt om de ikke selv blir angrepet av Israel.

 

Dominoeffekt

 

Dette blir som på tennisbanen, den ene part slår ballen over nettet og motparten må fange den eller tape. Israelerne fanget iranernes ball elegant, men disse er av samme årsak nødt til å replisere med slag av ballen over nettet, som står i forhold til det angrepet denne ble utsatt for, i forhold til «Tilleggsprotokollen fra 1977 til Genève-konvensjonene» og man har gående et spill, kanskje uten ende. Verdens fokus er nå derfor rettet mot Israel. Det lille landet Israel er imidlertid avhengig av sine amerikanske allierte.

USAs president Joe Biden har imidlertid med «utestemme», som i barnehavetermologi, hvilket indikerer med høy stemme eller med store bokstaver, gitt klar beskjed om at hans land ikke vil støtte et angrep mot Iran direkte. Dette har imidlertid Bidens formodentlige motpart i USAs presidentvalg i november, den skandaleomsuste tidligere president Donald Trump, tilkjennegitt som Bidens svakhet og dennes uegnethet som landets president.

Trump mener at USA burde utnytte denne sjansen til å ramme Iran og dennes utviklingsprogram for atombomber én gang for alle. Med atomvåpen vil Iran tilsynelatende gjøre forsøk på å utrydde Israel, hvilket denne tidligere her sverget denne ville gjøre. Det er således ingen fare for at Israel vil miste sin amerikanske støtte dersom Trump skulle vinne høstens presidentvalg. Trumps datter har konvertert til jødedommen og organiserte Israels diplomatiske forbindelser med flere av dennes arabiske naboer. Det vises til de israelske med araberverden undertegnede Abrahams-avtalene, samt herunder eksempelvis, artikkelen «Arabisk Fond for investering i Israel» – link: https://www.em24.uk/arabisk-fond-for-investering-i-israel/

 

Undergravet israelsk potensiale for avskrekking

 

Det iranske drone- og missilangrepet kan ha skapt tvil om og undergravd Israels antagelser om at alle fiender ville bli avskrekket av israelsk potensiale for motaggresjon når de politiske svingningene ikke går Israels vei. Derfor møttes det israelske krigskabinettet for å diskutere gjengjeldelsen mot Irans angrep. Krigskabinettets medlemmer hadde oppfordret til et gjengjeldelsesangrep, men den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu snakket på telefon med president Biden og kabinettets offentlige beslutning tilknyttet Iran var at forholdet «ennå ikke var over».

Flere nasjoner og FNs generalsekretær António Guterres har advart mot at en represalie fra israelsk side ville kunne medføre eskalering av konflikten i Midtøsten-krisen, men Israel ble oppfordret til å moderere sin avstraffelse av Hamas ved sin hindring av tilførsel av mat og medisiner til de gjenværende, innesperrede palestinerne i Gaza, samt også å oppfordre Hamas til å løslate gislene som ble tatt ved angrepet den 7. oktober. Dette dersom disse fortsatt er i live, hvilket mange tror ikke er tilfelle, noe som kan ha forårsaket israelernes harde linje.

 

Hamas soldater fordekker seg blant sivilbefolkningen

Ettersom israelernes angrep fortsetter grunnet manglende svar vedrørende gislenes skjebne, samt det forhold at mengder av Hamaskrigere rimeligvis fortsatt forsøker å fordekke seg blant sivilbefolkningen, hvilket blant annet førte til at Hamas sin politiske leder Ismail Haniyeh som bor i Qatar, mistet fire av sine barnebarn da lederens tre sønner, som alle var Hamaskrigere, forsøkte å lure seg nordover fra trengselen i den søndre Gaza-byen Rafah, fordekt av de sivile mindreårige barnebarna, hvilket altså medførte alles død. Det er ikke urimelig at israelerne ikke orienteres om Hamas soldatenes bevegelse av en stresset, utsultet befolkning som selv vil forsøke å overleve.

 

Featured image: Israelske jagerfly

16/04/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!