ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGE
Det skal være meddelt fra offisielt hold at president Joe Biden har til behandling anmodning fra Australias statsminister Anthony Albanese om å henlegge straffesakene mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.
Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «British court decided on conditions before Assange’s extradition to the US» i slutten av mars måned – link: https://www.em24.uk/british-court-decided-on-conditions-before-assanges-extradition-to-the-us/ og forut, «Australia is trying to get Julian Assange released» – link: https://www.em24.uk/australia-is-trying-to-get-julian-assange-released/
Historikk
WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange
Julian Assange hadde i 2010 søkt tilflukt i Ecuadors ambassade i London og fått asyl, etter at Sverige hadde begjært han utlevert tilknyttet angivelig seksuelle overtredelser, for hvilket han hadde blitt anmeldt og arrestert i Sverige. Han ble imidlertid sluppet fri mot kausjon, men brøt betingelsene for dette og reiste til England hvor han altså søkte tilflukt ved Ecuadors ambassade og kunne derfor unngå engelsk utlevering til Sverige, etter at svenskene hadde utstedt internasjonal etterlysning grunnet kausjonsbruddet.
USA jaktet imidlertid også på Assange og svenskene kunne eventuelt ha utlevert han til USA, hvor han er forespeilet en dom med fengsling i 175 år, tilknyttet sin tidligere virksomhet for WikiLeaks.
Ecuadors asylperiode utløp og Assange ble arrestert i England. Sverige opphevet imidlertid utleveringsbegjæringen basert på en ennå ikke rettslig behandlet påstand fra motparter, men USA opprettholder sin utleveringsbegjæring.
EM24 EuropMedia vil ikke kommentere den svenske saken, men bare anføre at en kjent skandinavisk advokat en gang sa at det er ingen plass det lyves mer enn i rettssalen.
Det bør selvfølgelig hensyntas at Assange var en kjent person og det kunne derfor være oppfattet at det kunne være penger å hente ved en fellende dom mot denne tilknyttet erstatningssøksmål i en straffesak betalt av staten. Dog har selvfølgelig ikke EM24 EuropMedia noen forutsetning til å kommentere anmeldelsene i Sverige og det gjøres derfor ikke og er heller ikke herværende saksforhold relevant.
Fengslet i London
Belmarsh høyrisikofengsel, London
Assange ble altså fengslet i Storbritannia. Dette skjedde for vel fem år siden, og saken har versert for britisk rett alle disse årene, fram til siste kjennelse omtalt i ovennevnte artikkel, «British court decided on conditions before Assange’s extradition to the US». Det vises ellers til forutgående artikler i samme media oppramset i nevnte artikkel.
Det synes som om at Assange kan ha begått feil i ungdommelig, ubetenksom ivrighet, ved å opplyse navn tilknyttet USAs etterretning, som kan ha medført eller kunne ha medført, at etterretningens medlemmers liv har blitt utsatt for fare. Dette er en avveining Assange ikke synes å ha tatt, hvilket i prinsippet er en alvorlig forbrytelse. Enhver redaktør må gjøre avveininger om følgene av sitt medias publisering.
Assange ble ettersøkt av amerikanerne vedrørende til sammen 17 spionanklager, samt offentliggjøring av konfidensielle, amerikanske militære og diplomatiske dokumenter, dessuten én siktelse for misbruk av datamaskin.
Saken vedrørende Assange har fått stor oppmerksomhet hvilket rimeligvis er delvis berettiget, grunnet amerikanernes eksepsjonelle straffeutmålinger sammenlignet med andre vestlige demokratiers.
Assange og dennes tilhengere har imidlertid i tillegg vært gode markedsførere i kaoset og lagt gode strategier for å komme ut av saksforholdet i Storbritannia, hvilket er et demokrati kjent for å ha et rettferdig lovverk, men dog selvfølgelig her som i andre land, menneskelige unntak tilknyttet subjektive vurderinger som kan være avgjørende for utfallet av rettssaker.
Amerikanske dommer
Fra amerikansk rettsal
Amerikanerne forespeiler en dom omfattet fengsling utover et livsløps forventede lengde på opp mot 175 år som i prinsippet er en dødsdom hvilket prinsipielt er en mye verre dom, hensyntatt soningen.
Dommen har selvfølgelig til hensikt å virke avskrekkende for potensielle andre overtredere og i angjeldende sak er det faktisk fastslått at Assange publiserte forhold som kan ha vært truende og fare for livene til amerikanske informanter – spioner. Det vises imidlertid til en tidligere artikkel i herværende media, «Hvorfor tillates land å spionere på hverandre?» – link: https://www.em24.uk/hvorfor-tillates-land-a-spionere-pa-hverandre/
Uomtvistelig forbrytelse
Chelsea Elizabeth Manning
Assange burde muligens ha hensyntatt at han ved å publisere data som hovedsakelig var stjålet fra amerikansk etterretning av etterretningsanalytikeren Chelsea Elizabeth Manning (født Bradley Edward Manning), omfattende de «afghanske krigsdagbøkene, samt irakiske konflikter inkludert en rekke diplomatiske meldinger fra flere amerikanske ambassader, samt diverse annet konfidensielt materiale. Det vises til avsnittet «Etterretningsanalytikeren» Manning i ovennevnte artikkel, «Australia is trying to get Julian Assange released». Manning ble dømt for sin forbrytelse, men løslatt etter syv år som følge av president Barack Obamas benådning.
At etterretningsanalytikeren Manning begikk forbrytelser synes udiskutabelt, men det kan stilles spørsmål om journalisten Assange begikk noen forbrytelse, hensyntatt bestemmelser i den amerikanske grunnloven, se nedenfor.
Usikker rettsavgjørelse
Ssenator Mitch McConnell
Når det gjelder rettshåndteringen i USA henvises til Senatets behandling av impeachment-saken mot tidligere president Donald Trump tilknyttet angrepet mot Kongressen den 6. januar 2020, hvor senator Mitch McConnell stemte mot impeachment. Dette til tross for at McConnell uttalte, «There is no question that President Trump is practically and morally responsible for provoking the events of that day». Likevel kan det risikeres at Trump heretter på nytt kan bli innsatt som president på nyåret i 2025, i verdens mest dominerende nasjon med følgelig verdens viktigste embete, dersom Trump på nytt skulle vinne valget bestemt av flertallet av nasjonens velgere. Denne nasjonens rettsfølelse er således ikke akseptabel og det bør kanskje ikke tolereres at amerikansk rett behandler Assanges saksforhold.
Fem personer døde under angrepet mot Kongressen, som kan ha vært planlagt av Trump i god tid forut, med henvisning til artikkelen «Kan Trump tape valget og forbli president?» – link: https://www.em24.uk/kan-trump-tape-valget-og-forbli-president/
Presidenten overlater til regjeringen å beslutte
USAs regjeringsbygning
President Biden skal altså på onsdag ha uttalt at han støttet Australias anmodning om å henlegge saksanlegget mot Assange, uten å prøve saken for amerikansk rett, ettersom det synes lite å vinne på forfølgelse av saksforholdet etter så lang tid, men han ville ta forholdet opp med den amerikanske regjeringen på alle nivå. Dette vil prinsipalt for den amerikanske presidenten, bli å følge sin tidligere sjef president Obamas håndtering av saksforholdet mot Assanges kilde, etterretningsanalytikeren Manning.
Med hensyn til behandling av Assanges sak, må regjeringen vurdere denne jevnfør den amerikanske grunnlovens «First Amendment: Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.»
Featured image: Statsminister Anthony Albanese og president Joe Biden i Det hvite hus
15/04/2024
