Kongressen vedtok Bidens sosiale sikkerhetsnett og klimabudsjett

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Natt til lørdag ble president Bidens agenda, med knapp margin vedtatt av Kongressen som lov, omfattet en ramme for bruk av 2 billioner dollar til utgifter i løpet av det neste tiåret, for å bekjempe klimaendringer, utvide helsevesenet og nasjonens sosiale sikkerhetsnett.

 

Lovforslaget om utgiftsrammen ble gjort mot den enstemmige opposisjonen fra republikanerne. Nå gjenstår det vanskeligste, å få Senatet til å godkjenne utgiftsrammen, som avgjort er en av de som medfører størst konsekvens for det US-amerikanske samfunn på ett halvt århundre.

 

Usikker behandling i Senatet

Kongressens speaker Nancy Pelosi avsluttet med å si, før valget ble gjennomført, «Under denne kuppelen har medlemmer av Kongressen i århundrer stått nøyaktig der vi står for å vedta lovgivning med ekstraordinære konsekvenser i vår nasjons historie og for vår nasjons framtid». Deretter tilføyde hun hun at, «handlingen vil være bærebjelken for helse, finans og sikkerhet for Amerika».

Lovforslaget har imidlertid fortsatt en noe usikker framtid ettersom dette må navigeres gjennom Senatet hvor både demokratene og republikanerne hver har 50 representanter. Demokratiske ledere må imidlertid belage seg på å tråkle budsjettet gjennom en detaljert endringsprosess som kan kreve nytt Kongress-vedtak. Kongressens budsjettkontor publiserte et offisielt kostnadsestimat torsdag ettermiddag, som fant at loven, som på dette tidspunktet fortsatt berodde for behandling i Kongressen, samlet ville øke det føderale budsjetterte underskuddet med 160 milliarder dollar omfattet av det neste decenniet.

 

President Johnsons «Great Society»

Selv om president Bidens opprinnelig samlede plan ble redusert fra 3,5 billioner dollar, hvilket det opprinnelig ble søkt om, kan det av Kongressen samlede omsøkte beløp ha vært relativt større for å omforme det amerikanske samfunnet, enn det beløp som medgikk tilknyttet programmet den demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson igangsatte etter dennes erklæring i januar 1964 om «War on Poverty», hvilket omfattet en nasjonal krig mot fattigdom. President Johnson lovet å mobilisere den føderale regjeringens ressurser til en samlet innsats for å utrydde nøden i det amerikanske samfunnet.

 

President Johnson som i 1960 hadde tapt kampen i en bitter kampanje mot John F. Kennedy i Democratic primary election, hadde innledningsvis overtatt presidentembetet som USAs 36 president da forgjengeren Kennedy ble skutt i Dallas den 22. november i 1963, fra rollen som den gang president Kennedys visepresident. Den tidligere lederen i Senatet og ranch-eieren fra Texas, Johnsen hadde opplevd harde tider under depresjonen.

 

I november 1964 vant imidlertid Johnson selv presidentvalget og tilsatte den norskættede farmasøyten Hubert Humphrey fra Minnesota Democratic–Farmer–Labor Party, som sin visepresident. Humphreys inntreden skal ha påvirket positivt Johnsons sosiale innstilling mot fattigdom. President Johnson regjerte fram til januar 1969, da embetet deretter ble overtatt av republikaneren, president Richard Nixon som faktisk framholdt med noe av Johnsons sosiale politikk, men måtte senere forlate embetet relatert til Watergate-skandalen.

 

Civil Rights Law og Voting Rights Act

President Johnson minnes spesielt for sin kamp mot rasisme og raseskille, at han fikk igjennom «Civil Rights Law» og «Voting Rights Act», i tillegg til inntektsloven og loven om økonomiske muligheter, for å eliminere fattigdom i den afroamerikanske befolkningen. En av Johnsons ledere, Joseph Califano, har uttalt om sin president, «Historien bør ikke gjøre noen feil, Lyndon Johnson var en revolusjonær og det han slapp løs i dette landet var en sann revolusjon. Johnson var mannen som fundamentalt omformet regjeringens rolle i USA».

Johnson godkjente helseforsikring for eldre og fattige, videre statlig bygging av billige boliger til trengende. The Great Society var et sett med store utgifts-programmer for å eliminere fattigdom og rasemessig urettferdighet, dessuten bistå spesielt unge familier og eldre. Utdanning, medisinsk behandling, urbane problemer, fattigdom på landsbygda ble heller ikke glemt. The Great Society kan sammenlignes med president Franklin D. Roosevelts New Deal.

 

Tilnærming europeisk sosialdemokrati

President Biden, som etter beste evne prøver å ta opp arven etter både presidentene Lyndon B. Johnson og Franklin D. Roosevelt, samt for så vidt også president Barack Obama, for hvilken Biden i sin tid var visepresident. Obama manglet imidlertid nødvendig kontroll over Kongressen og Senatet på Capitol Hill. Biden justerte sine kongressforslag.

Bidens siste framsatt forslag økte fra 1,85 billioner dollar til noe over 2,1 billioner dollar. Dette gikk altså kanskje noe overraskende, på nær helhetlig igjennom ved behandlingen i Kongressen. Budsjettet inneholder blant annet tilskudd til ivaretagelse av barna, boligstøtte, omsorg for eldre og priskontroll for reseptbelagte legemidler og økt støtte til høyskoler, altså elementer som vanlig hører hjemme i et europeisk sosialdemokrati.

Vel én halv trillion dollar er beregnet for å kunne redusere den amerikanske økonomiens avhengighet av fossilt brensel og erstatte denne med fornybar grønn energi og elektriske biler, for å bremse oppvarmingen av planeten.

 

Finansiering av budsjettet

Det økte budsjettert skal blant annet betales med skatteøkning på høye personlige inntekter og selskap. Dette er anslått at over 10 år vil innbringe dette rundt 1,5 billioner dollar. Dessuten skal besparelser i offentlige utgifter på reseptbelagte legemidler, anslått å bringe inn ytterligere 260 milliarder dollar. Videre skal avgift for utslipp av forurensning sammen med bedre hindring av skattebedrag, også bidra med betydelige inntekter for fellesskapet.

 

Bidens budsjett har gått gjennom Kongressen tilsynelatende undergitt en forsoning mot filibuster som republikanerne nærmest konstant benyttet mot Obama-administrasjonens forslag og hvilket forut er beskrevet i artikkel i www.em24.uk – «US-amerikanerne må heve gjeldstaket» – link: https://www.em24.uk/us-amerikanerne-ma-heve-gjeldstaket/. Demokratene håper derfor med forsoning å kunne presse budsjettet gjennom samlet republikansk opposisjon i Senatet.

 

Opponenter i det demokratiske partiet

Demokratene i Senatet og Kongressen hadde tatt sikte på å komme til enighet seg imellom om et endelig lovforslag før begge kamrene stemte, men dette ble oppgitt grunnet partiets opponenter gjerne ville gjøre seg bemerket og forårsaket vedvarende konflikter. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «US-demokratene vil skattlegge milliardærer for å betale partiets agenda» – link: https://www.em24.uk/us-demokratene-vil-skattlegge-milliardaerer-for-a-betale-partiets-agenda/

Noen av republikanerne gjorde det klart at de aldri ville støtte omfanget av ambisjonene som president Biden hadde foreslått. Disse avblåste forsoningssamtaler. Andre republikanere stemte imidlertid for infrastrukturtiltaket, men motsatte seg enstemmig den ekspansive sosiale sikkerhetsnettpakken. Enhver får tydeligvis greie seg selv i US-Amerika. Disse hevdet at sikkerhetsnettpakken ville utgjøre et «sosialistisk» inngrep fra den føderale regjeringen i alle aspekter av det amerikanske liv, som ville føre til økende kostnader over hele landet.

 

«Magiske minutt»

I Kongressen har man noe som kalles det «Magiske minutt», hvor det kan snakkes uten tidsbegrensning. Kevin McCarthy som er minoritetsleder, benyttet seg av dette og holdt ordet løpende til langt ut på fredag ​​morgen, etter samlet å ha rast i mer enn åtte timer mot Biden-administrasjonens lovforslag. Senarioet til McCarthy ble nok av mange av de tilstedeværende i det vesentlige oppfattet som kun trenerende tøvprat. Han brøt rekorden for den lengste sammenhengende tale som tilhørte speakeren, den nå 80 år gamle demokraten Nancy Pelosi, som ble satt i 2018, den gang hennes tilsynelatende sterkt foraktede republikaner, president Donald Trump ennå regjerte.

 

 

Featured image: Kongressens Speaker Nancy Pelosi er fornøyd med valgresultatet i natt

20/11/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!