ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

På havbunnen beror spredt enorme ressurser av kritiske råvarer i form av mindre polymetalliske noduler eller knoller i stort antall, inkludert metaller som nikkel, kobber, kobolt, mangan, gallium, sink og jernoksider, samt det som betegnes som sjeldne jordartsmetaller, hvilke alle er spesielt nødvendig for innovative industrier for klodens energiomstilling, herunder omfattet blant annet batterier, vindturbiner og utstyr for oppfanging av solenergi.

 

Nodulene eller knollene blir ofte også kalt mangannoduler, manganknoller eller manganknuter. Dette idet disse kan inneholde store mengder mangan. Disse knollene som finnes på dypet i de fleste havbasseng, er sfæriske utfellinger av mangan og andre metaller som dannes rundt et kjernemateriale, for eksempel et skallfragment eller simpelt hen en haitann.

Mangan har grunnstoffsymbol Mn og atomnummer 25, i det periodiske systemet er stoffet katalogisert i den 7. undergruppen mangan. Mangan er et sølvhvitt, hardt, veldig sprøtt overgangsmetall med egenskaper som ligner på jern. Med hensyn til egenskapene kan nevnes at stoffet benyttes blant annet til å forsterke stålet i jernbaneskinner.

I verdenshandelen i 2021, var den aller største eksportøren av manganmalm Sør-Afrika, som eksporterte nær like mye som Gabon, Australia, Brasil og Ghana til sammen. Samme år var de største importørene av denne malmen ikke uventet Kina, som importerte langt mer enn til sammen, nevnt i rekkefølge etter størrelsesorden, India, Sør-Korea, Russland og Norge.

 

Klondike-lignende tilstander må unngås

Gruvedrift på havbunnen

For effektivt å plukke og transportere disse knoller på havbunnen, kreves utviklet en ny høyteknologisk gruvedrift hvilket man i dag ikke besitter.

Problemet er imidlertid ikke bare den tekniske prosessen ved plukkingen som er avgjørende, men aller viktigst er det å ivareta det biologiske mangfoldet på havdypet, for ikke å videreføre utviklingen i å gjøre globen til en død planet, som man tilsynelatende er i full gang med på landjorden, hvilket også til dels allerede skjer ved forurensning av havområder.

Det er derfor nødvendig med en ytterst streng internasjonal regulering av miljøkonsekvensene, for ikke å skape Klondike-lignende tilstander som etter hvert ville kunne utvikles av griske investorer ved uregulert høsting av knollene på store havdyp utenfor lands regulerte økonomiske soner.

Produsenter innen EU er som alle andre, avhengig av pålitelig forsyning av råvarer. Det forventes i framtiden forsyningsproblemer for en rekke kritisk avgjørende råvarer. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMediawww.em24.uk, «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

Det vises ellers til en rekke artikler med avsnitt tilknyttet verdens kritiske råvarer, «EU-subsidier til elbilproduksjon» – link: https://www.em24.uk/eu-subsidier-til-el-bilproduksjon/, «Norsk alternativ til oljeeksporten» – link: https://www.em24.uk/norsk-alternativ-til-oljeeksporten/ «Sweden and India new on the lithium map» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-india-new-on-the-lithium-map/ og «Kinas interesser i Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kinas-interesser-i-afghanistan/

 

Blue Nodules project

Plukking av knoller

EU bedriver et forskningsprosjekt kalt Blue Nodules project som subsidierer og finansierer innovative teknologier for utvinning av polymetalliske knoller på havdypet.

Prosjektet gjennomføres i regi av et internasjonalt konsortium bestående av 14 partnere fra ni EU-land. Prosjektet fokuserer på miljøvennlig utvinning under forutsetning av lavest mulig nivå tilknyttet påvirkningen på de stedlige økologiske system, samt med et minst mulig forbruk av energi.

Den tekniske problemstillingen er for så vidt enkel ved at man har en robot som skraper havbunnen som en fiskebunntrål. Denne robot fraskiller imidlertid i motsetning til fisketrålen, uinteressante sedimenter og sender det øvrige oppskrapet inkludert knollene, opp gjennom en slange til et overflatefartøy hvoretter det blir renset og overført til annet fartøy som bringer knollene videre for prosess, med separasjon av knollene eller malmen i de ulike metaller.

Ved å bruke detaljerte datasimuleringer har Blue Nodules utviklet en metodikk som reduserer forstyrrelse av havbunnen ved oppsamlingsprosessen til et minimum. Eksperimenter av prosessen i laboratorier tilknyttet oppsamlingen av nodulene, som i hovedsak beror på bunnen i et mykt, klebrig sediment, har i de senere år blitt validert med hensyn til både støy og endring av havbunnens substrat. Det er prioritert å minimere spredning av havbunnssediment i skyer, forårsaket av robotens bevegelse og returvann fra de etterfølgende operasjonene på overflaten. Det arbeides dessuten med å redusere den kinetiske energien i de oppvirvlede mudderskyene, samt å fjerne hydrauliske komponenter i det tekniske utstyret som benyttes. Dette for å redusere risiko for forurensing av havbunnen.

Blue Nodules utvikler ikke bare bærekraftig utstyr for gruveutstyret, men også et overvåkings- og sensorutstyr, hvilket vil måle, oppdage og kvantifisere påvirkning på miljøet. Dette slik at gruvedrift på dypt hav snart vil bli en faktisk realitet.

 

Den internasjonale havbunnsmyndigheten – ISA

Havbunnsautoritetens logo

The International Seabed Authority – ISA omfatter i tillegg til landene samlet i EU, av 167 medlemsland. ISA har mandat i henhold til FNs havrettskonvensjon, til å organisere, regulere og kontrollere all mineralrelatert virksomhet i det internasjonale havbunnsområdet til fordel for menneskeheten.

Organisasjonen har gitt forskrifter om leting i internasjonalt farvann og arbeider for tiden med å gjøre et regelverk mest mulig perfekt, for leting etter og utnyttelse av havbunnsmineraler. Dette slik at virksomhetene kan utføres i samsvar med forhåndsinngåtte kontrakter med Den internasjonale havbunnsmyndigheten i henhold til organisasjonenes regler, forskrifter og prosedyrer.

I tillegg til den omtalte utvinningen av polymetalliske noduler, finnes også to andre typer dyphavsgruvedrift av interesse. Dette omfatter sulfidgruvedrift og gruvedrift av koboltrike ferromanganskorper.

Interessenter planlegger å bruke store robotmaskiner for å grave ut havbunnen, slik som det gjøres på land. Malmen pumpes deretter opp i skip, mens vann og irrelevant materie dumpes i havet og vil danne store forurensende skyer av sediment under vannflaten, med dertil ødeleggelse av den naturlige bunnen og alt livet som holder til der.

 

Featured image: Polymetalliske noduler

18/08/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!