Northern Ireland accepts «The Windsor Framework»

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Etter år med krevende forhandlinger var det ingen reelle forhåpninger om akseptabel ny Brexit-avtale for Nord-Irland. Provinsen aksepterer imidlertid «The Windsor Framework», den nye Brexit-protokollen som er blitt forhandlet fram med EU av statsminister Rishi Sunaks London-regjering.

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Amendment of the Northern Ireland protocol» – link: https://www.em24.uk/amendment-of-the-northern-ireland-protocol/.

Ikke bare grenseproblemet løst

Det demokratiske unionistpartiet – DUP – logo

Det demokratiske unionistpartiet – DUP sin støtte til «The Windsor Framework» er ikke helhjertet, men partiet har i prinsippet støttet grenseproblemet. Likevel har støtten også løst opp mye av det anstrengte forholdet mellom Storbritannia og EU etter Brexit. For øyeblikket vil landet imidlertid likevel ikke kunne trekke alle fordeler dette ville ha hatt som alternativt fortsatt EU-medlem.

Motstandere av Brexit øker i antall

Brexit-motstandere demonstrerer

For tiden ville hele 57 prosent av Storbritannias innbyggere ha foretrukket å forbli i EU, ifølge meningsmålinger etter at befolkningen har møtt tøffe nedgangstider som EU-utenforstående. Man bør derfor ikke bli særlig overrasket dersom Storbritannia vil påstarte forhandlinger om nytt eller assosiert medlemskap eksempelvis slik som Norge eller Sveits har. Imidlertid har hverken Norge eller Sveits noen bestemmende rettigheter i EU, men kan bare opptre som lobbyister i korridorene i Brussel når EU tar sine beslutninger. Nordmenn og sveitserne må bare akseptere beslutninger tatt av tredjemenn.

Styringsrett

Statsminister Orbán og EU-President von der Leyen

Hadde Norge og Sveits derimot vært fulle medlemmer ville disse ha hatt vetorett, dog med de begrensninger som etter hvert nødvendigvis er gitt medlemmene for at EU-retten ikke skal kunne la seg styre av småland eller sågar kanskje til og med av enkeltpersoner, hensyntatt eksempelvis Ungarn. Det vises til avsnittet «EUs nye rettsstatsmekanisme» i artikkelen «Hungary will veto EU’s aid plan for Ukraine» – link: https://www.em24.uk/hungary-will-veto-eus-aid-plan-for-ukraine/

De mindre befolkede landene Norge og Sveits representerer hver for seg henholdsvis bare vel 8 promille og 1,3 prosent av EUs folketall, mens Storbritannia besitter mer enn 9 prosent og vil vel ikke akseptere en tilsvarende «husmannskontrakt», som etter alt å dømme, likevel funksjonerer relativt godt for de små landene.

Storbritannia en militær stormakt
Handelen mellom provinsene og Nord-Irland, under en tid den britiske økonomien tilsynelatende bare kommer til å bli dårligere, har nok betydd mest for DUPs aksept. EU ga dessuten Storbritannia en meget rimelig avtale. Det er ikke så sikket at den oppfattede, oppsetsige Boris Johnson hadde greid å komme fram til en tilsvarende avtale som statsminister Sunak har ordnet. Dessuten må det hensyntas det nærmest revolusjonerende skiftet i den britiske opinionen tilknyttet forbindelsen til EU.

Videre har den pågående Ukraina-krigen gjort forsvars- og sikkerhetsspørsmål mye mer viktig enn under Brexit i tiden fra 2016 til 2019. Brexit ville sikkert ikke ha vært aktuell dersom krigen hadde brutt ut før Brexit-avstemmingen. Storbritannia blir mer å anse som en relevant, geopolitisk aktør, som også fremdeles militært er en stormakt med atomvåpen. Dette har trolig også hatt stor betydning for EUs imøtekommenhet etter Brexit-trøbbelet. Den i den britiske statsministerposten korttids aktør i fjor høst, Liz Truss, som forfektet overfor EU nærmest en tilsvarende politikk som Johnson, overfor både EU og Frankrike på nasjonalt plan, aksepterte den franske presidenten Emmanuel Macrons prosjekt, om at Europa skulle ha et politisk fellesskap. Dette omfattet både EU-medlemmer og utenforstående, for å framsette felles europeiske standpunkter.

Featured image: Statsminister Rishi Sunak

09/03/2023