ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

 

Amerikanerne hadde kanskje som forventet, rett. Russlands president Vladimir Putin ville kunne benytte naturgass-leveranser til Europa som politisk våpen. Russland har domene som leverandør av 41 prosent av Europas samlede gassforbruk. Putin har imidlertid avvist beskyldninger om tilbakeholdelse av gassleveranser, hvilket bidrar til og kanskje er hovedårsaken til de uvanlig høye energiprisene i Europa, hvilke forstyrrer og lammer regionens produksjon, samt for øvrig en belastning for forbrukerne.

 

Russland er EUs største leverandør av naturgass. Det har imidlertid oppstått mangel på gass og det er derfor et ønske om større levering fra Russland, men denne tilbakeholder tilsynelatende levering taktisk og utnytter sin posisjon som største leverandør for å stresse Europas prisnivå på gass. Dette selv om det hevdes at russerne kan øke sine leveranser uten noen problemer.

De europeiske gassprisene har grunnet kvantumsmangel i år, inntil i høst steget med mer enn 360 % fra €16 pr. megawatt time i begynnelsen av januar til €75 i midten av september. En analyse viser at av EUs import av naturgass kommer 41 % fra Russland, 16 % fra Norge, mens Algerie og Qatar leverer henholdsvis 8 % og 5 %. Mindre leverandører bidrar med de resterende 30 %.

Etterspørselen etter gass fortsetter å øke etter hvert som de ulike økonomiene kan tilbakelegge påvirkningen fra koronapandemien, dessuten står europeerne foran et som vanlig, økende energiforbruk i vintersesongen, men i relasjon til klimakrisen er forbruket av kull redusert og erstattet med et økende forbruk av gass til energiproduksjon.

 

Tilbakeholder russerne gassleveranser?

IEAs administrerende direktør Fatih Birol

Det internasjonale energibyrået – IEAs administrerende direktør Fatih Birol, sa nylig at det kan anslås at Russland kan levere 15 % mer gass dersom denne ønsker, hvilket altså russerne påstås å tilbakeholde for å stresse energitilgangen i det økende markedet, hvilket for så vidt er en ikke uvanlig forretningsmanøvrering fra useriøse leverandører, for hvilket det naturligvis burde tas forbehold. Det gjelder for enhver forretningsdrift å ikke gjøre seg for avhengig av noen enkeltleverandører i leverandørkjeden.

Denne enkle forretningsregel medførte at amerikanerne aksjonerte mot rørledningen Nord Stream 2 for å hindre at EU gjorde seg mer avhengig av russernes eventuelle manipulering. Det skal selvfølgelig ikke sees bort fra at også amerikanerne tenker forretning og ønsker gassleveranser til Europa. Europeerne har imidlertid betraktet russerne som seriøse leverandører, i alle fall oppfattes det som at tyskernes forbundskansler Angela Merkel hele tiden har gjort dette.

 

Er Krim-krisen meningsløs?
Amerikanerne er selvsagt ikke interessert i EUs avhengighet til russerne. Derfor støtter selvfølgelig amerikanerne Ukrainas kamp mot Russland vedrørende Krim-halvøya i samsvar med britenes politikk i århundrer, «Splitt og hersk». Ukraina er dessuten ikke berettiget eier av Krim hvilket russerne er, som tiltrådde på Katarina den stores tid.

I 1783 annekterte Katarina II av Russland, altså bedre kjent som Katarina den store, Krim-khanatet, bare ni år etter at området hadde oppnådd uavhengighet fra osmanerne. Ukraina-territoriet var en del av det polsk-litauiske imperium. Den syd-østre del av Ukraina ble allerede i 1654 innlemmet i det russiske imperium. Resten av området kom under kontroll av Habsburg-Østerrike. Etter delingen av Polen i 1772–1795, ble hele Ukraina russisk. Krim ble etter den russiske revolusjon en autonom del av den russiske sovjetrepublikk.

Administrativt ble Krim i 1954 underlagt den ukrainske sovjetrepublikk, mens ukraineren Nikita Khrusjtsjov nærmest eneveldig styrte Sovjetunionen. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, forble imidlertid Krim en del av Ukraina. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

Å tro at Russland vil gi opp Krim vil være det samme som NATO skal pålegges å oppgi de baltiske statene. Det henvises til artikkelen, «Illusorisk kinesisk-russisk forsvarssamarbeid» – link: https://www.em24.uk/illusorisk-kinesisk-russisk-forsvarssamarbeid/ og dessuten «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/ avsnittet «Hestehandel kan løse fiendtlighet».

Opprettholdelse av sanksjoner mot Russland for å oppfylle det urealistiske kravet, er totalt meningsløst. Det har kun skapt en unødvendig fornyelse av en kald-krig-situasjon i Europa, som fôrer våpenindustriene også i US-Amerika.

 

Gassledningen i Østersjøen

Gassledningen Nord Stream 2

Gassledningen direkte mellom Russland og Tyskland, Nord Stream 2, ble opplyst ferdigstilt på fredag i forrige uke og bare venter på EUs formelle godkjenning. Ukraina har åpent forkynt at denne nye rørledningen, når den åpner, vil kunne redusere transittinntekter fra Russlands gass-leveranser til EU. Den pågående energikrisen i Europa vil rimeligvis medføre en rask godkjenning fra EU av rørledningen. Samtidig bør imidlertid EU sørge for å styrke ytterligere leveranser av gass fra annet hold. Tilbudte leveranser av flytende naturgass – LNG fra USA, er selvfølgelig ett av de reelle alternativene. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Kamp om Nord Stream 2» – link: https://www.em24.uk/kamp-om-nord-stream-2/ og «Frafall av sanksjoner tilknyttet Nord Stream 2» – link: https://www.em24.uk/page/1/?s=Nord+stream+2

EU ser ut til å ha gjort en vesentlig feil. Det har ved prisforhandlingene mellom EU og Russland blitt avtalt en for liten mengde levert gass. Det ønskes nå større mengder gass enn det som altså var forhåndsavtalt. Da må EU som enhver annen kjøper, følgelig måtte risikere å betale en pris justert i forhold til rådende markedspris. Det vil leverandøren rimeligvis kunne kreve. Dette om ikke kjøperen kan skaffe nødvendig leveranse fra annet hold, hvilket i angjeldende tilfelle synes å være vanskelig.

Det ville imidlertid innledningsvis, selvfølgelig ha vært logisk å ha bestilt en større leveranse enn hva knapt dekket det estimerte forbruket, eller å ha tatt forbehold om ytterligere leveranser ved eventuell framtidig utvidelse av ordren, med en dertil angitt pris. Begge deler kunne rimeligvis ha kunnet gitt en lavere pris ved uttak av et tilleggskvantum. Dersom leverandøren ikke hadde akseptert noen eventuell utvidelse av ordren i ettertid, burde innledende ordre ha vært så stor at denne kunne ha fungert som en forsikring om å ha nok ved eventuell uforutsett utvidelse av forbruket. Da måtte man ha regnet overskytende under bestilling som ikke ble tappet, men likevel betalt, som en kalkulert forsikringskostnad. Dette ville ha vært en vanlig forretningsmessig handling. Det er besynderlig at dette ikke har blitt gjort av EU, ettersom den økonomiske konsekvens av manglede mengde gass kan bli enorm.

 

Energi som våpen politisk motivert tøv

President Vladimir Putin

På en internasjonal energikonferanse i Moskva i dag sa president Putin at Russland øker naturgassforsyningen til Europa til tross for den vanskelige situasjonen. Han presiserte tilsynelatende irritert, at beskyldninger om at Russland bruker energi som våpen er et politisk motivert tøv.

 

 

Har Russland oppfylt sine leveringsforpliktelser?

Gazprom

Gazprom er Russlands største statseide energiselskap, som leverer gass til Europa under to forskjellige ordninger. Langtidskontrakter, som gjerne varer fra 10 til 25 år, eller «Spotavtaler» omfattet engangskjøp for en fast mengde gass. Gazprom beskriver imidlertid seg selv som en selger som inngår langsiktige leveringsavtaler hvilket er basis for stabile gassforsyninger. Det skal være forstått som at selskapet har oppfylt sine forpliktelser overfor europeiske kjøpere i år i henhold til disse kontraktene. Det hevdes imidlertid nå at Gazprom vil satse mer på «Spotavtaler» tatt i betraktning underbalansen i markedet. Dette kan muligens forklare noe av årsaken til manglende interesse av levering av større kvantum til tross for påstått evne.

Handlingen kan vel på godt norsk, benevnes som utpressing idet disponibel gass er tilgjengelig. I tilfelle vil amerikanerne ha delvis rett i sin antagelse om at leveransene kan benyttes som våpen, men ikke direkte som et politisk våpen, heller benevnt som et bedrifts-økonomisk våpen av selgeren. Dette våpenet lar seg benytte på grunn av kjøperens dårlige innkjøpsevne.

Det internasjonale energibyrået ved dennes direktør skal altså ha uttalt at det anslås at det kan leveres 15 % mer gass dersom dette skulle være ønskelig. Noen analytikere skal også ha antydet at Russland holder tilbake tilgjengelige gassforsyninger for å fremskynde godkjenningen av den nybygde Nord Stream 2-rørledningen, hvilken går direkte fra Russland til Tyskland. Ukraina er altså forarget på denne rørledningen som vil frata landet transittavgifter. Denne har derfor framsatt innvendinger mot rørledningen gjennom Østersjøen, både på geopolitiske, så vel som på miljømessige grunnlag støttet av amerikanerne som har sanksjonert russerne. Russland er imidlertid bare opptatt av at leveringene via Nord Stream 2 snarest skal komme på gang. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Krim-plattformen» – link: https://www.em24.uk/krim-plattformen/

 

Merkel mener russerne har oppfylt sine forpliktelser

Angela Merkel hos Vladimir Putin

Mange europeiske medier har betraktet ovennevnte som om at Gazprom bevisst har holdt tilbake forsyninger for å tvinge den tyske regulatoren og EU-kommisjonen til å godkjenne Nord Stream 2. Tysklands forbundskansler Angela Merkel har imidlertid sagt at hun ikke var klar over noen tilfeller der Gazprom ikke hadde fullendt inngåtte avtaler

Gazprom leverer gass på grunnlag av de kontraktsmessige forpliktelser. Spotleveranser skjer ikke i noen vesentlig mengde i henhold til Gazproms egne elektroniske data. Dette fører til den konklusjon at Gazprom, også i henhold til EUs vurdering, leverer volumene i henhold til dennes langsiktige kontrakter, men ikke ytterligere volum utover disse kontraktene.

 

Viseutenriksminister Sergey Ryabkov

Russlands viseutenriksminister, Sergey Ryabkov har uttalt at, «Gazprom har faktisk begynt å pumpe ut fra sine reserver for å stabilisere markedet.» Dessuten skal denne ha uttalt at «Vi har aldri vært i posisjon til å utøve press gjennom våre energiforsyninger».

 

 

Generelt lavt gasslagernivå i Europa

GIE – Gas Infrastructure Europe

Ifølge Gas Infrastructure Europe, som er en sammenslutning som representerer interessene til europeiske gassinfrastruktur operatører, har gasslagring i hele Europa vært langt under 10-års-gjennomsnittet, med nivå for tiden på omtrent 75 % av kapasiteten. Storbritannias gasslager har imidlertid derimot for øyeblikket full kapasitet. Russland leverer dog bare omtrent 5 prosent av britenes forbruk, så britene er mindre avhengig av russernes eksport enn andre europeiske land. Russlands egne gasslagre er også nede, slik at det russiske innenlandske gassmarkedet følgelig er relativt stramt. Dette selv med produksjon som er nær maksimum med en kald vinter i vente. Dette begrenser nødvendigvis landets eksportkapasitet.

 

Faktorer påvirker gass-situasjonen

Gazprom anlegg i Øst-Russland

Det er flere faktorer som påvirker gassituasjonen i Europa.

– I begynnelsen av året 2021 var det kaldt.
– Det var et begrenset norsk tilbud grunnet vedlikeholdsproblemer.
– Det var i år reduksjon fra andre energikilder, herunder vindkraft.
– Dessuten var det økende etterspørsel etter gass andre steder i verden.
– Det økonomiske oppsvinget etter koronapandemien har fått fabrikker til å øke produksjonen og presse energi-etterspørselen.
– Kraftig økning av konkurransen om gass fra både Asia og Midtøsten.
– Dette har påvirket markedet for flytende naturgass – LNG, som utgjør omtrent en fjerdedel av Europas totale gassimport.
– Russland har dessuten utvidet sin gasseksport til Kina, herunder har denne i juni innviet et gassprosesseringsanlegg helt øst i landet som med tiden forventes å bli ett av verdens største.

 

 

Featured image:  Russian Energy Week arrangert den 13.-15. oktober i Moskva

13/10/21