Russland er i disse dager vertskap for et stort toppmøte for utvalgte afrikanske ledere. Dette er en indikasjon på Russlands ønske om å oppnå en voksende rolle som en sentral aktør på det afrikanske kontinentet.

 

Det tidligere Sovjetunionen forsøkte imidlertid å ha en stor tilstedeværelse i Afrika, men dens økonomiske og politiske trang avtok i perioden etter den kalde krigen. I et intervju med det russiske nyhetsbyrået Tass i forkant av ukens toppmøte, uttalte President Vladimir Putin at styrking av båndene til de afrikanske land heretter skal være en av Russlands utenrikspolitiske målsetninger og bygge på bånd fra sovjettidens prioriteringer. «Russisk-afrikanske forhold er på vei oppover», Putin snakket om å tilby:

     – politisk og diplomatisk støtte

     – forsvar og sikkerhetshjelp

    – økonomisk bistand

    – råd om sykdomskontroll

    – humanitær hjelp

    – utdannings- og yrkesopplæring

 

Kina forestår utbygging av Afrikanske land
Kina har i de seneste tiår skaffet seg akseptabelt økonomisk innpass som kreditor og har derfor blitt en avgjørende samarbeidspartner tilknyttet infrastrukturen i mange afrikanske land, samt sikret egen tilgang til både framtidige råvarer og arbeidskraft. Dette må har gitt vestlige land følelsen av å ha blitt utspilt. Det vises til tidligere artikkel i EM24, «Kineserne kaprer Afrika» https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

 

Russland på hugget

Vladimir Putin

Russland har imidlertid fulgt med i timen tilknyttet Kinas tilnærming i Afrika og aksjonert. Siden 2015 har Russland derfor styrket politiske kontakter med 12 afrikanske statsoverhoder, som alle har besøkt Moskva. Av disse har hele seks vært på besøk hos president Putin bare i løpet av 2018.

 

Amerikansk Afrika-strategi
I fjor kunngjorde den tidligere amerikanske sikkerhetsrådgiveren John Bolton, en omlegging av amerikansk strategi overfor Afrika, for å motvirke å bli helt utspilt av de ivrige, forutseende aktørene Kina og Russland. Redaksjon i Washington Post snakket imidlertid om at Russland “aggressivt søker avtaler og sikkerhetsforhold”, mens USAs innflytelse på kontinentet fortsetter å avta. Russland er også en viktig forsvarspartner for afrikanske land og den største leverandøren av våpen til regionen.

 

Russisk våpeneksport
Afrika er imidlertid ikke Russlands største forsvarsmarked. Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) utgjorde våpeneksporten til det afrikanske kontinentet, unntatt Egypt, i tidsrommet mellom 2014 og 2018, 17% av Russlands samlede våpeneksport. Av de 17 prosentene gikk mesteparten til Algerie, mens de andre afrikanske land samlet mottok mindre enn 3% av den totale eksporten. Største avtager i denne perioden var derimot Asia og Pacific som samlet mottok 60 prosent. Midtøsten mottok 16 prosent og europeiske og amerikanske land henholdsvis 5,7 og 1,3 prosent.

 

Russiske militære aktiviteter i Afrika
Russlands antall av forsvarsavtaler med afrikanske land vokser. Siden 2014 er det inngått militære samarbeidsavtaler med 19 land. I årene 2017 og 2018 gjorde Russland våpenavtaler med Angola, Nigeria, Sudan, Mali, Burkina Faso og Ekvatorial-Guinea. Disse avtalene inkluderer jagerfly, kamp- og transporthelikoptre, anti-tank raketter og motorer for jagerfly.

For eksempel har Russland vært aktiv i Den sentralafrikanske republikk (CAR) og offisielt bidratt til å støtte den også FN-støttede regjeringen mot en rekke opprørsgrupper. Russiske militære styrker har også virket der og sørget for sikkerhet for regjeringen, videre har russerne hjulpet regjeringen å ivareta viktige aktiva. Russisk leiesoldataktivitet er for øvrig rapportert i virksomhet i nabolandene Sudan og Libya, så vel som i andre afrikanske land.

Privat, selvfinansiert leiesoldatvirksomhet med bånd til Kreml gjør nyttige oppgaver for russerne uten å eksponere russisk forbindelse, hvilket er en fordel dersom oppgavene er tungt fordøyelig for verdenssamfunnet.

 

Russlands økonomiske motivasjon i Afrika
Russland har klare økonomiske motiver for å involvere seg i Afrika, grunnet eksempelvis mangel på mineraler som magnesium, bauxitt and krom, hvilke alle er viktige for den russiske industrien. Statseide russiske selskaper har drevet bauxittgruver i Guinea, hatt diamantinteresser i Angola og vunnet off-shore-konsesjoner i Mosambik. Den private russiske energigiganten Lukoil er rapportert med prosjekter i både Kamerun, Ghana og Nigeria, samt er dessuten ute etter å skaffe seg eierandeler i Republikken Kongo.

Russland tilbyr også atomteknologi til mange afrikanske land, herunder inkludert finansiering og konstruksjon av Egypts første atomkraftverk, hvilket skal bli ferdig neste år.

Enda gir fortsatt både USA, Kina, Japan and  EU langt mer utviklingshjelp og investeringer  i Afrika enn det Russland gjør, men denne er i ferd med å gjenvinne Sovjetunionens tidligere nivå i Afrika.