Sweden and Finland dispute with Turkey over Kurds

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Tilknyttet nekting av Sveriges og Finlands medlemskap i Nato, påberoper Tyrkia seg som motiv sitt historiske hat mot den kurdiske minoritet i landet, i tillegg til smiger av Russland og president Putin til hvilke Tyrkia har innlatt seg på avhengighet, foruten at saksforholdet har relevans for president Erdoğans valgkamp foran valget i 2023, hvor denne selv ikke kan delta uten forutgående lovendring.

 

Det vises til artiklene i www.em24.uk – «Endrer Sverige og Finland sin alliansepolitikk?» – link: https://www.em24.uk/endrer-sverige-og-finland-sin-alliansepolitikk/ og «Sweden formally applies for Nato membership» – link: https://www.em24.uk/sweden-formally-applies-for-nato-membership/.

 

Tyrkia bedriver genocide mot kurderne

USAs president Joe Biden har signert en resolusjon vedrørende det armenske folkemordet etter United States Congress’ vedtagelse om anerkjennelse av tyrkernes massedrap eller genocide på armenere i perioden fra 1915 til 1923 vedrørende folkemord omfattet 1,5 millioner mennesker. Se artikkelen «USA stresser Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/. President Erdoğan forsvarte seg med et «tit-for-tat»-angrep på USA, se artikkel – «Erdoğan med «tit-for-tat»-angrep på USA» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/

Et tilsvarende genocide ble begått av osmanerne, som etter første verdenskrig benevnes «tyrkere», for om mulig å utrydde minoritetsgruppen kurdere. De nordiske landene, særlig svenskene, har motsatt seg dette ved å ivareta kurdere på flukt fra Tyrkia.

 

Kurdistan – et land uten grenser

I Midtøsten er kurderne den fjerde største folkestammen med anslått folketall samlet omkring 35 millioner. Totalt i Tyrkia er disse den største etniske minoriteten og omfatter mellom 12 og 15 millioner, eller omkring 20 prosent av befolkningen.

I Iran utgjør kurderne 9 millioner og i Syria omkring én million. Det finnes også ett par hundre tusen kurdere i Armenia og Aserbajdsjan, på den andre siden av det Kaspiske hav. Dessuten er mer enn én million kurdere i eksil fordelt mellom USA og Europa, hvorav de fleste befinner seg i Tyskland. Se artikkelen «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

Tyrkerne benytter samme taktikk overfor kurderne som i sin tid ble benyttet mot minoritets-gruppen armenere. Tyrkia angrep kurdernes styrker i Syria organisert som YPG og YPJ, hvilke hadde spilt en avgjørende rolle sammen med amerikanerne i kampen mot jihadistgruppen den Islamsk stat – IS, i Syria, hvilket bidro til kalifatets endelige fall. Amerikanerne lot deretter sine allierte kurdere «i klemma» selv om disse visste at tyrkerne ville komme til å angripe disse. De kjempende kurderne kom for en stor del fra det sydøstlige Tyrkia, i tillegg til lokale kurdere i nordøstlige Syria.

 

Kurderne uønsket folk i alle land de bebor

President Erdoğan, som hadde sittet på gjerdet og betraktet kurdernes effektive kamp mot IS, har i lengere tid truet med å starte en militær operasjon mot det SDF/YPG-holdte territorium, for å skape en 32-km bred sikkerhetssone mot den 480 km lange tyrkiske grensen mot Syria.

Erdoğan ønsker å slå tilbake mot medlemmene av YPG, som denne ser på som en angivelig forlengelse av en kurdisk opprørsgruppe som har kjempet i Tyrkia i flere tiår. Erdoğan hevder at disse må elimineres – drepes, som en terrororganisasjon, ettersom de kunne bli farlige på Tyrkias jord når de entret landet. Dette selv om tyrkerne er allierte i Nato og burde ha tatt hensyn til at YPG sammen med Nato-landet USA, hadde nedkjempet IS.

Tyrkerne hadde forut samarbeidet med Irak om likvidering av kurdere den gang flere millioner av disse flyktet fra sine hjem i Irak. Tyrkia var eneste utvei for flyktningene. Tyrkiske soldater ble imidlertid utkommandert for å forhindre at flyktningene krysset grensen til Tyrkia og disse ble følgelig nærmest fanget i fjellene som fisk i et garn, i påvente av mulig endelikt foretatt av de irakiske soldater som forfulgte flyktningene.

 

Påstår Sverige understøtter terrorister

President Erdoğan anklager imidlertid de tidligere nøytrale nordiske landene, spesielt Sverige, for å beskytte kurdiske terrorister fra den kurdiske arbeiderbevegelsen eller PKK, som er en kurdisk, militant, væpnet politisk organisasjon, organisert som en geriljabevegelse, hvilken er særlig aktiv i de fjellrike kurdiske majoritetsregionene i det sørøstlige Tyrkia.

Erdoğan uttalte at man ikke kunne stole på spesielt svenskene som bistår terrororganisasjoner. Tyrkia vil ikke støtte Sverige og Finland ved å gi disse Nato-medlemskap, etter at disse formelt hadde bestemt seg for å søke om dette. Spesielt gjelder altså dette Sverige som støtter PKK, hvilken store deler av det internasjonale samfunn, også inkludert USA og EU, har klassifisert som terrororganisasjon.

Sverige har siden 1980-tallet tatt imot mange politiske flyktninger som er mistenkt av Tyrkia for å være PKK-militante. PKK har overlevd til tross for krig i 40 år, ført med ekstraordinære midler fordi organisasjonen har baser i utlandet, herunder i Sverge og Finland, mener tyrkerne. Disse to landene avvises ikke som et forhandling tema, idet tyrkerne ønsker import av blant annet svenskprodusert våpen, men fordi disse er alliert med disse kurdiske terroristene. Tyrkia ønsker blant annet utlevert PKK militante bosatt i Sverige. Svenskene kan ikke utlevere sådanne asylanter, dessuten utleveres ikke personer som kan utsettes for dødsstraff.

 

Bør Tyrkia ekskluderes fra Nato

Tyrkia har all rett til å blokkere Sveriges og Finlands tilslutning til Nato i henhold til Nato-medlemskapets artikkel 10, som sier at alle medlemmer må godkjenne opptak av ett nytt medlem og alle medlemmene har vetorett.

Nord-Makedonias tiltredelse ble på samme vis utsatt i årevis på grunn av Hellas’ strid med landet om dets navn inneholdende Makedonia, hvilket også er navnet på en gresk region.

Spørsmålet bør bli om det nåværende Tyrkia faktisk hører hjemme i Nato-alliansen, selv om landet i tidligere tider hadde en strategisk viktig posisjon for alliansen. Det henvises til uttalelser fra professor John J. Mearsheimer, University of Chicago innen temaet Political science, tilknyttet president John F. Kennedys håndtering av Cubakrisen i 1962. Se innledende kommentarer i artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/

Håndteringen var imidlertid ikke så enkel som det i sin tid framgikk i media. USA hadde nemlig selv hemmelige, strategiske atomraketter plassert i Tyrkia, i Sovjets umiddelbare nærområde, hvilket Sovjetunionens etterretning kjente til. Sovjetunionen krevde at disse rakettene straks ble trukket tilbake. President Kennedy inngikk den gang avtale om at disse rakettene ville bli fjernet dersom Sovjetunionen trakk sine raketter fra Cuba. USA tilbakeholdt imidlertid den faktiske avtalen for pressen.

 

Tyrkia kjøper fiendens våpen

Siste generasjoners nyutviklede våpen gir imidlertid ikke Tyrkia samme strategiske betydning i Nato-alliansen som på president Kennedys tid. Dessuten opptrer president Erdoğan illojalt mot Nato tilknyttet forbindelsen til russernes president Putin. Bare dette burde avgjort kvalifisere Tyrkia for eksklusjon fra Nato-alliansen. Dette etter å ha kjøpt det russiske missilforsvaret S-400, hvilket blant annet medførte at amerikanerne stanset levering av Tyrkias bestilling av Natos nye Lockheed Martin F35 jagere, for hvilke det var foretatt bestilling og forskuddsbetaling som omfattet nær halvannen milliard dollar.

Tyrkia har altså inntatt en negativ holdning til de nordiske landenes inntreden i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen Nato i motsetning til alliansenes øvrige medlemsland. Skal vi kalle en spade for en spade å si at Sverges og Finlands deltagelse i Nato er viktigere enn tyrkernes deltagelse. Det er mer viktig for Nato samlet å sikre Sentral-Europa enn å ivareta Tyrkia, som ligger i periferien og tilsynelatende konstant er problematisk.

 

Tyrkia lite ønsket i EU

Tyrkia søker også medlemskap i EU. Det vil være taktisk å igangsette offentlig diskusjon om landet bør ekskluderes fra Nato, samtidig som at EU meddeler at Tyrkia er uaktuell som framtidig medlem av EU dersom denne ikke forblir medlem av Nato. Dette bør gjøre det politisk umulig for president Erdoğan eventuelt å oppnå politisk støtte som gjør det mulig for denne å endre Tyrkias lover, slik at denne kan fortsette i sitt presidentskap når dennes andre og siste mulige periode avsluttes neste år.

Å etterkomme noen av Erdoğans krav tilknyttet Sveriges og Finlands Nato-søknad, vil av Erdoğan kunne betraktes som en politisk seier for denne, som vil kunne hjelpe denne å få forlenget sin periode som Tyrkias president.

Det bør ellers betraktes Tyrkias stadig svakere stilling i Midtøsten. Dessuten at Israel har fått et mer gangbart forhold til sine naboer i regionen. Videre må det heller ikke glemmes tyrkernes negative forhold til grekerne, også redigert av president Erdoğan. Se artikkelen – «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/

 

Skapt diskusjon om svensk støtte til kurderne

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt at han er overbevist om at man vil være i stand til å finne felles grunnlag for en konsensus tilknyttet medlems-spørsmålet.

Tyrkia har imidlertid tydelig indikert ikke å ha intensjon om å blokkere prosessen. Det vil altså komme til å bli så mye politisk press på Tyrkia at denne ikke vil være i stand til å blokkere Finlands og Sveriges tiltredelse, har en rekke analytikere uttalt. Men uansett, president Erdoğan har skapt diskusjon om svensk støtte til PKK.

På den annen side har altså Tyrkias forhold til Nato over flere år vært betent. Dette til de grader at det til tider kunne reises spørsmål om eksklusjon. Tyrkia ønsker derfor å gjenvinne innflytelse innenfor militæralliansen hvor denne for tiden beror tilnærmet tilsidesatt i beslutningsprosedyren.

President Erdoğan har fra Ukraina-krigens utbrudd, forsøkt å opprettholde forbindelsene med partene i krigen, hvilke begge betyr meget for Tyrkias økonomi. Forholdet som opprettholdes til president Putin og Russland har vært vanskelig å fordøye for mange av Natos øvrige medlemmer. Her har imidlertid Erdoğan en stilling som mellom barken og veden. Herunder nå også med avvisning av Sverige og Finland i Natos medlemsmasse, tilsynelatende ikke urimelig beordret av Putin.

 

Kuppforsøk mot president Erdoğan

Den 15. juli 2016 ble det forsøkt et kupp mot statlige institusjoner, inkludert regjeringen og president Erdoğan, iverksatt av en fraksjon innen de tyrkiske væpnede styrker som hadde organisert seg som Peace at Home Council. Kuppet feilet, men 241 mennesker ble drept og 2.194 ble såret. Erdoğan iverksatte store utrensninger etter kuppet som ble avverget av sivile.

 

Presidentvalg i Tyrkia i 2023

Den 18. juni 2023 avholdes første omgang av Tyrkias presidentvalg i dennes to-runders system. Presidenten velges for en funksjonstid på fem år og er kvalifisert for kun ett gjenvalg. Et unntak eksisterer når en presidents periode avsluttes med en parlamentarisk beslutning hvilket indikerer fjerning gjennom riksrett.

Erdoğan er inne i sin andre periode som president av altså to mulige. Valget i Tyrkia neste år kan således avslutte Erdoğans regjeringstid dersom det ikke skjer lovendringer.

Presidentvalget i Tyrkia kan bli utfordrende, da det forstås som at hvert eneste valg i flerparti-tiden har blitt ansett som ekstremt kritisk. Den politiske transformasjon under president Erdoğan beskrives av analytikere som vært eksepsjonell. Landets største bragd har vært å sikre at sivil politikk og politikere har blitt de primære beslutningstakerne. Det er opp til politikerne selv å bestemme hva slags land Tyrkia skal bli etter valget i 2023. For eksempel kan det politiske systemet bli endret med nok støtte. Det kan imidlertid bli vedtatt en ny politikk som kan sikre presidentens framtid i ledelsen.

 

 

Featured image: Kurdiske demonstranter i Stockholm, «Stopp Erdoğan, knus fascismen»

30/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!