All articles can be read in 100 languages
USAs president Joe Biden har offisielt anerkjent det armenske folkemordet. I 2019 hadde USAs Kongress og Senat vedtatt en resolusjon som anerkjente massedrap eller genocide på armenere i perioden fra 1915 til 1923 som folkemord. Forut for at de republikanske senatorer hadde behandlet saken, hadde Trump-administrasjonen flere ganger bedt om at disse blokkerte den enstemmige beslutningen med den begrunnelse at den kunne undergrave USAs forhandlinger med Tyrkia.
Under første verdenskrig ble opp mot 1,5 millioner armenere myrdet i det som da var det Osmanske Riket. Den tyrkiske regjeringen nekter imidlertid fortsatt å benevne den brutale forbrytelsen den gang som folkemord. Det vises til tidlige artikkel i www.em24.uk – «Det armenske folkemordet anerkjent av USA» – link: https://www.em24.uk/det-armenske-folkemordet-anerkjent-av-usa/
Det osmanske armenske folkemordet
På 106 årsdagen for massemordets start, sa President Biden at «Hvert år på denne dagen husker vi livet til alle de som døde i det osmanske armenske folkemordet og vi forplikter oss til å forhindre at en slik grusomhet igjen oppstår».
Armenerne bodde på 1800-tallet fordelt på regioner hos osmanerne, perserne og russerne. Osmanerne sendte hundretusener av armenere inn i den syriske ørkenen i tidsrommet mellom 1915 og 1916, hvor de døde av sult, dessuten ble tusenvis av armenere fra alle deler av landet arrestert og henrettet. Dødsmarsjene og massakrene omtales av historikere som folkemord, men den tyrkiske regjeringen påstår at det var masseutvisninger og voldelige sammenstøt.
Armenerne omfattet det nest største minoriteten i det osmanske riket, etter grekerne og besto av omkring to millioner mennesker. Begynnelsen på oppløsningen av det multietniske osmanske riket og den voksende nasjonalismen til hver enkelt av befolkningsgruppene eskalerte i forkant av første verdenskrig.
Protester fra armenske bønder og handelsmenn mot den høye skattebyrden, resulterte snart i de første opprørene, som ble brutalt undertrykt av ottomanske tropper. Mellom 1890 og utbruddet av første verdenskrig 1914, var det gjentatte massakrer på armenere, begått av tyrkere og kurdere. I samme periode var det mange angrep fra armenske motstandere mot den regjerende sultanen.
Fikk skylden for nederlaget mot Russland
Under den første verdenskrig kjempet det osmanske riket sammen med tyskerne mot Russland. Armenere, som hadde håpet på tsarens bistand i kampen for sin egen uavhengighet, kjempet på russisk side. Den osmanske ledelsen ga armenerne skylden for det militære nederlaget i konflikten med Russland.
Den tyske visekonsulen i provinsen Erzurum in Anatolia i det østlige Tyrkia, meddelte den tyske ambassadøren i Istanbul at «Etter krigen vil vi ikke ha flere armenere i Tyrkia. Hvis dette ikke kan oppnås gjennom forskjellige massakre, vil vanskelighetene med den lange turen til Mesopotamia og gjennom det ukjente klimaet, gjøre resten.»
Tusenvis av intellektuelle armenere ble arrestert og deportert fra Istanbul i april 1915. Alle armenere skulle fjernes fra den gang hovedstaden. Deretter, i mai samme år, begynte den ottomanske hæren sin massakre mot armenerne. Overlevende armenere fra øst i landet ble utvist ettersom disse hadde støttet de russiske inntrengerne. De utviste ble sendt ut i den syriske ørken uten mat og forsyninger og døde. Ofrene rapporteres ellers å ha dødd i masseforbrenning og ved drukning, tortur, gass, gift, sykdom og sult. Barn ble rapportert å ha blitt lastet i båter, kjørt ut på havet og kastet over bord.
Tyrkiske regjeringer avviser
Ved åpningen av parlamentet i Ankara den 24. april 1920, beskrev Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken, folkemordet på armenerne som «et nedslått opprør fra fortiden». Senere har tyrkiske regjeringer avvist at det skjedde noe folkemord mot armenerne.
Flere stater har offisielt anerkjent det armenske folkemordet, inkludert Forbundsrepublikken Tyskland. I 2005 beklaget Forbundsdagen eksplisitt det armenske folket for holdningen til det tyske riket, som ikke hadde gjort noe for å forhindre utslettelsen av den armenske minoriteten. I 2016 vedtok den tyske Forbundsdagen en resolusjon til minne om folkemordet på armenerne og andre kristne minoriteter i 1915 og 1916, men forbundskansler Angela Merkel og andre ledere holdt seg borte ved avstemmingen.
Erdoğan tit-for-tat»-angrep mot USA
Etter at USAs Kongress og Senat vedtok resolusjonen som anerkjente massedrap på 1,5 millioner av den armenske befolkningen fra 1915 til 1923 som folkemord, gikk den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan mot amerikanerne i et «tit-for-tat»-angrep. Erdoğan truet med å bedømme drapet på de amerikanske indianere som et amerikansk genocide dersom Representantenes Hus den 29. oktober i 2019, vedtok å anerkjenne og fordømme tyrkernes massedrap den armenske befolkningen. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Erdoğan med «tit-for-tat»-angrep på USA» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/
President Bidens offisielle anerkjenning av massakren på armenere under det osmanske riket som folkemord, medfører at denne risikerer et potensielt brudd med Tyrkia, men derimot signaliserte Biden en forpliktelse til de globale menneskerettigheter. Biden sa, «La oss fornye vår felles beslutning for å forhindre at framtidige grusomheter oppstår hvor som helst i verden. Og la oss forfølge helbredelse og forsoning for alle mennesker i verden.»
Tyrkia ble en av nøkkelpartnerne
Bidens forgjengere hadde vært forsiktige med å benytte ordet genocide for å unngå å skade forbindelsen med en viktig regional alliert. Dette gjaldt ikke bare president Trump, men også Bidens tidligere sjef, president Obama. President Bidens utspill viser klart at han har «ben i nesen» og vil sette USA på kartet som en leder for sine alliertes trygghet. I løpet av de åtte årene av Bidens visepresident-periode, unngikk både han og president Obama å bruke ordet genocide ettersom Tyrkia ble en av nøkkelpartnerne i kampen mot ISIS-terroristene. Dette selv om Biden under Obamas presidentkampanje, hadde tatt opp armenernes genocide.
Det var vel forholdet til tyrkernes samarbeid mot ISIS-terroristene som forårsaket at den ellers så korrekte Angela Merkel, samt for øvrig andre tyske ledere, holdt seg borte ved avstemmingen i Forbundsdagen i 2016. President Trump forsøkte å smigre president Erdoğan selv om forholdet mellom Washington og Ankara ble mer anstrengt da Tyrkia kjøpte et russisk-produsert luftvernsystem og det framkom opplysninger om grove brudd på menneskerettigheter foretatt av tyrkisk støttede styrker i Syria. Tyrkia ble også nektet leveranse av sine bestilte nye amerikanskproduserte jagerfly.
Refugee Convention av 1951
President Biden har imidlertid tydeligvis bestemt seg for at forholdet til Tyrkia og Erdoğan, som klart har forverret seg ytterligere de siste årene, ikke skal forhindre bruk av begrepet genocide som reelt vil stadfeste armenernes situasjon for mer enn hundre år siden og signalisere en forpliktelse til dagens samfunns ledere vedrørende håndtering av menneskerettighetene i henhold til FNs «Refugee Convention av 1951» og etterfølgende «Protokoll av 1967».
President Erdoğan står ikke sentralt på president Bidens liste over USAs potensielle viktige samarbeidspartnere. Først på fredag i forrige uke ringte president Biden til president Erdoğan, som han har lite positivt å berette om etter å ha besøkt Ankara fire ganger under sin tid som visepresident. Dessuten også én gang etter kuppforsøket mot Erdoğan.
I 2020 uttale Biden, «Jeg har brukt mye tid på Erdoğan. Han er en autokrat… Han er Tyrkias president og mye mer. Det jeg tror vi burde gjøre er å ha en veldig annerledes tilnærming til han, hvilket gjør det klart at vi i Tyrkia støtter opposisjonen.»
Oppfordring fra allierte
Tidligere i forrige uke hadde amerikanske diplomater sendt signaler til allierte som har presset på for å få offentliggjort erklæringen om at den amerikanske presidenten prinsipielt hadde anerkjent folkemordet på armenerne. Den tyrkiske utenriksminister Mevlut Cavusoglu uttalte at «dersom USA vil forverre båndene til Tyrkia, er avgjørelsen dennes». På annet hold uttalte Cavusoglu at «Vi kommer ikke til å ta lærdom om vår historie fra noen. Politisk opportunisme er det største svik mot fred og rettferdighet. Vi avviser fullstendig denne uttalelsen som bare er basert på populisme». Dette gir en indikasjon på Erdoğan-administrasjonens ledelse av Tyrkia, hvor mange titusener av Erdoğans opponenter i dag sitter arrestert. Dessuten gir den tyrkiske utenriksministers uttalelser et klart bilde av hva EU bør beslutte ved Tyrkias søknad om medlemskap, så lenge Erdoğan og dennes meningsfeller sitter med makten i Ankara.
Tyrkias president Erdoğan sendte imidlertid selv lørdag den 24. april, før Bidens erklæring nådde til de tyrkiske kristne armenernes patriark, Sahak Mashalian, «en kondolanse» vedrørende osmanske armenere som «mistet livet under de vanskelige omstendighetene under første verdenskrig».
Tyrkia innkalte etter USAs kunngjøring den amerikanske ambassadøren i landet, David M. Satterfield, som ble formidlet om at «Tyrkia finner uttalelsen fullstendig uakseptabel. Avviser og fordømmer den på det sterkeste». Kommunikasjonsdirektør i det tyrkiske presidentskapet, Fahrettin Altun, sa senere på lørdag at «Biden-administrasjonens beslutning om å framstille historien feil med tanke på innenrikspolitiske beregninger, er en sann ulykke for forholdet mellom Tyrkia og USA».
Presidentene Biden og Erdoğan ble imidlertid likevel enige om å ha et møte under toppmøtet i NATO, i midten av juni i Brussel. I Det hvite hus sitt notat vedrørende samtalen med president Erdoğan, nevnte ikke president Biden det armenske folkemord-spørsmålet. Biden formidlet derimot «sin interesse for et konstruktivt bilateralt forhold med utvidede områder for samarbeid og effektiv håndtering av uenigheter».
Featured image: Arrangement den 24/04/2019 på 104-årsdagen ved sørgeminnesmerket i Armenia – Armenian Genocide Memorial, for Osmanernes genocide mot armenere omkring året 1915. Den 24. april er den årlige minnedagen.
26/04/2021