ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
President Joe Biden har gitt Ukraina tillatelse til å benytte amerikanske våpen til angrep innenfor Russland, dog angivelig med det begrensede formålet å forsvare den nordøstlige Kharkiv-regionen, som har blitt utsatt for et økende antall russiske angrep i inneværende måned.
Amerikanerne er imidlertid delvis subjektive, men også fabrikker bak Uralfjellene som produserer våpen som kan benyttes mot Kharkiv-regionen, bør kunne beskytes, slik som luftfartøy med bomber og missiler med adresse Ukraina. Formann Josef Stalin flyttet russisk våpenproduksjon utenfor Nazi-Tysklands rekkevidde bak Uralfjellene, hvilket virket meget tilfredsstillende og tillot Russland å erobre halve Europa.
Kjempet med bundne hender
Bundne hender – illustrasjon
Skal Ukraina «vinne» krigen mot Russland må denne systematisk kunne ramme russiske våpenfabrikker. President Vladimir Putins trusler om at Ukrainas angrep inne i Russland vil framprovosere en eskalerende reaksjon fra Moskva, med dertil demonstrasjon av cruise-missiler egnet for atomladninger nær Kharkiv, bør ikke begrense Ukrainas potensielle slagkraft til å ramme våpenfabrikker og andre forsvarsinstallasjoner omkring i Russland.
Det er ikke urimelig å legge til grunn at den tilsynelatende forsiktige, nøkterne president Biden føler seg friere til å handle forsvarsmessig mere korrekt, etter at opponenten i kommende presidentvalg ble dømt i New York. Det henvises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Trump convicted in the complete criminal insitament» – link: https://www.em24.uk/trump-convicted-in-the-complete-criminal-indictment/
Tanker snudd på hodet
Doktor Henry Kissinger
Ett tiltak som helt sikkert vil kunne fungere for å få en rask avslutning på krigen i Ukraina, er å tenne Kina på idéen om å ta tilbake Ytre Manchuria. Storbritannias statsminister under krigen Winston Churchill, var opptatt av å skape en ny front for å ivareta øst for Nazi-Tyskland, som dog tyskerne selv skapte og gikk i samme «felle» som Napoleon.
Kina trenger Manchuria mer i tiden framover enn tidligere grunnet både råstoff og vann, dessuten er landet nå i en alvorlig økonomisk krise. Økonomiske lettelser på vestlige forordninger vil rimeligvis kunne endre president Xi Jinpings og dennes følgeres tankegang.
Dette slik at det motsatte av fredsprisvinner, doktor Henry A. Kissingers tanker om at – sitat « … det måtte være et mål for amerikanerne å ha et tettere bånd til Moskva enn Beijing og Moskva hadde til hverandre» fra avsnittet «Nobels fredspris 1973» i artikkelen «Former secretary of state Henry Kissinger dies at age 100» – link: https://www.em24.uk/former-secretary-of-state-henry-kissinger-dies-at-age-100/
Snudd på hodet vil dette i dag bli at det måtte være et mål for amerikanerne å ha et tettere bånd til Beijing enn Moskva og Beijing har til hverandre. Men denne gangen gjelder dette ikke bare USA, men selvfølgelig også EU og Europa. Kina hverken er eller vil i overskuelig framtid ha noen evne til å utgjøre fare for hverken Europa eller USA, men sammen med Russland vil Kina likevel kunne skape mye ubehagelig trøbbel.
Samarbeid med Kina
Lenge leve samarbeidet!
Det vises til avsnittene «Pågående tvist om tidligere eid terreng i Russland» og «Nytte av Russlands bestående krise» i artikklen «Does the Wagner group mutiny affect China’s relationship with Russia?» – link: https://www.em24.uk/does-the-wagner-group-mutiny-affect-chinas-relationship-with-russia/
Man bør ikke være forsvarsanalytiker for å forstå dette og kineserne forstår selvfølgelig også dette, det vises til artikkelen «The prerequisite must be the same status in the collaboration» – link: https://www.em24.uk/the-prerequisite-must-be-the-same-status-in-the-collaboration/
Bør kanskje USA endre grepet om Taiwan for å få Beijing til å angripe Manchuria. Som rimeligvis ikke vil bli nødvendig idet russerne ikke kan forsvare seg mot Kina. Dessuten er russerne vel orientert om, og forstår klart Kinas rettigheter til, og framtidig behov for egne tidligere landområder. Russland mister imidlertid byen Vladivostok, men kan gradere opp en av sine andre byer lenger nord, som hovedkvarter for sin tilknytning til Stillehavsområdet. Dette er en endring som vil måtte skje på ett eller annet tidspunkt i framtiden uansett.
Endring av Taiwans formelle status
Ett-Kina politikk
Endring av Taiwans formelle status kan eksempelvis skje ved at øya blir undergitt som en del av Kina, dog med amerikanernes fortsatte garanti, men også med garantier fra alle nasjoner i den lokale regionen, inkludert Sør-Korea, Japan og Filippinene. Taiwan skal få beholde en status som Hong Kong i sin tid hadde, inntil Kina brøt avtalen med England.
Derfor må fortsatt Taiwan, av sikringsgrunner, få beholde et uavhengig forsvar nettopp begrunnet av at Kina ikke overholdt Hong Kongs frie status under begrepet «ett land, to system». Videre dessuten at Taiwanstredet fortsatt forblir internasjonalt fritt passerbart, inkludert Sør-Kina-havet jamfør regler etter internasjonale standarder.
En slik avtale vil kun være et papirarbeid av dyktige diplomater. Russland vil også se at denne får mest ut av en fredsløsning med Ukraina, kanskje med litt velvilje også får beholde Krimhalvøya, som i sin tid den tidligere statsministeren Kåre Willoch foreslo. Det vises herom til avsnittet «Nødvendig politisk korrigering» i artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/
En idé som det kan bygges videre på?
Se, her har man løst mange av verdens nåværende største tvister uten krutt. Det bes om lesernes eventuelle synspunkter herom.
Benytt Natos forsyninger til forsvar
Utenriksminister Espen Barth Eide
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har samme synspunkt som sin norske partikollega, utenriksminister Espen Barth Eide. Eide skal ha uttalt at, «Ukraina har en krystallklar rett under folkeretten til å angripe Russland inne i Russland for å forsvare Ukrainas territorium».
Den franske presidenten Emmanuel Macron, den britiske regjeringen og andre europeiske land, indikerte det samme. Tyskland har imidlertid forståelig nok vært noe tilbakeholdende grunnet sin mer utsatte geografiske posisjon, men er nå enig med Frankrike.
Selv om den nyvalgte russiske president Putin stolt kan si at denne har fått sitt folks rett, mer eller mindre demokratisk hvilket ikke nødvendigvis behøves diskutert, til å styre landets politikk på alle betingelser.
Det russiske folk vil selvfølgelig hverken tolerere eller akseptere et regn av konvensjonelle bomber eller sådanne utstyrt med atomladninger. Russland må bare akseptere at denne er for svak til å kunne overvinne Vesten. Ukraina har tatt sitt valg om å forbli i det demokratiske Vesten og slåss derom for livet, støttet av demokratiet.
Featured image: President Joe Biden på talestolen
31/05/2024
