The prerequisite must be the same status in the collaboration

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Samarbeid med USA må være to-veis, presiserte Kinas president Xi Jinping på møtet i Beijing fredag med USAs utenriksminister Antony Blinken, under dennes tre dagers lange Kina-besøk.

 

Dette er basisen i en fortsatt forbedring og videreføring i utviklingen og stabiliseringen av forholdet mellom Kina og USA, utdypet president Xi, samtidig som han påpekte at han var glad for å registrere at USA blomstret som velstående og håpet at amerikanerne ville se Kina i samme positive lys.

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Biden and Xi at the Apec summit in California» – link: https://www.em24.uk/meeting-between-biden-and-xi-at-the-apec-summit-in-california/

 

Ikke redd for konkurranse

 

Kina, som angivelig ikke er redd for konkurranse, ønsker å samarbeide med USA på like betingelser, uten å skade hverandre gjennom dannelse av allianser og forbindelser med personlige venner, for å holde hverandre utenfor det samlede fellesskap. Likevel bør begge akseptere at samarbeidspartneren har sine egne venner, men dog fortsatt opprettholde tett kontakt på et høyt nivå. President Xi tenkte selvfølgelig på Kinas vennskap til Russland, som er brodden i vennskapet med USA og Vesten.

I Kina gjelder også ordtaket at «dine venner er mine venner», men som ellers i verden forstås også at «mine fiender er våre felles fiender». Dette slik at Xi må være uhorvelig optimistisk eller direkte uintelligent, dersom han skulle tro at USA og Vesten for øvrig, vil støtte opp om hans land Kina, når disse forsyner Russland med produkter som muliggjør dennes blodige krig mot Ukraina. Derfor vil USA og dennes allierte i Vesten, som også omfatter deler av klodens befolkning som ikke direkte er geografisk plassert i det man vanligvis benevner Vesten, men også utenfor stuedøra til president Xi. Dette omfattet blant annet både Filippinene, Japan og Syd-Korea, hvilke selvfølgelig ikke er interessert i noen annen forblindelse med Kina enn hva som tjener disses egne interesser.

 

Ikke Kinas «venner»

 

USA og Vesten er ikke Kinas venner. Disse bør imidlertid karakteriseres kun som Kinas «utbyttere og steile konkurrenter». De baker inn sine meningsutvekslinger med kineserne med diplomatiske, flatterende ord for å deeskalere og utnytte bekjentskapet.

Fred er ønskelig selv om ikke Kina er kapabel til å true Vesten, hvilket kineserne så altfor godt vet. Kina vil ikke engang klare å tilegne seg Taiwan-øya, som disse alltid truer og holder under konstant beredskap. Det vises til artikkelen «Will China invade Taiwan by 2027?» – link: https://www.em24.uk/will-china-invade-taiwan-by-2027/

Moderne våpen tilsidesetter store folkemengder i en moderne krigstilstand. Se bare eksempelvis på Israel som i sin tid, med kun seks millioner innbyggere, holdt orden på og vant alle krigene mot araberstatene, som samlet omfattet hundredevis av millioner innbyggere. Dette forstår også den alltid smilende president Xi og alle hans løpegutter, som bare i løpet av ett par tiår har vokst fra et «underernært utviklingsland» til det de selv tror, er en «verdensmakt», men definerer seg selv fortsatt som et utviklingsland der det passer for denne å få en sådan debitors fordeler. Det vises til artikkelen “The US wants to raise China’s status to a «developed country»” – link: https://www.em24.uk/the-us-wants-to-raise-chinas-status-to-a-developed-country/

 

Fentanyl

 

Tema under diskusjon med utenriksminister Antony Blinken omfattet blant annet forhold tilknyttet narkotikaforbud relatert til Kinas produksjon av kjemikalier anvendelig i produksjon av fentanyl, som er et potent syntetisk opioidlegemiddel godkjent av Food and Drug Administration for bruk som smerte- og bedøvelsesmiddel. Dette skal være omtrent 100 ganger kraftigere enn morfin og 50 ganger kraftigere enn heroin, som smertestillende medisin eller middel. Dette middelet har imidlertid skapt en avhengighetsepidemi i USA som årlig dreper langt mer enn 70.000 i det vesentlig unge amerikanere. Tilsynelatende arbeider kineserne etter samme resept som engelsk- og franskmenn gjorde i Kina på midten av 18. århundretallet relatert til de den gang forkastelige pågående opiumskrigene.

Videre var dessuten diskusjonstema mellom Blinken og kineserne, de for alle pågående viktige klimaendringer og dessuten utvikling av kunstig intelligens, samt fortsatt opprettholdelse av dempende militær utveksling mellom landene. Kineserne ellers var særlig opptatt av at USA generelt bør bekjempe de utbredte vrangforestillinger blant amerikansk befolknings oppfatning av Kina.

 

Propaganda

 

Kineserne påstår at de amerikanske lederne hevder en rekke flotte, positive forhold om Kina, men framholder og benytter likevel negativ propaganda og skadelige disposisjoner, som motarbeider de bilaterale relasjonene med Kina. Det er vel ikke rimelig å underslå dette som et forsettlig pågående faktum, men kineserne bevirker selv faktumets eksistens. Kineserne må hensynta at amerikanerne må tenke på at kineserne forsøker å ta både Amerikas og den øvrige Vestens hittil dominerende plass her i verden. Dette omfatter både verdens marked og kampen om stadig mindre tilgjengelige råvarer. Amerikanerne bedriver kun forsvar slik som kineserne innen sitt eget domene. Det er ikke bare i storpolitikken negativ propaganda benyttes, bakvaskelse av en fiende eller hva du tror er en fiende, er et allment kjent våpen, som benyttes på alle samfunnets nivå også i Kina.

Det vises til artikkelen «China encourages counter-espionage without witch-hunting of foreigners» – link: https://www.em24.uk/china-encourages-counter-espionage-without-witch-hunting-of-foreigners/

 

Ny kald krig

 

Utenriksminister Blinken repliserte på president Xi sin nærmest fornærmede, oppdragende formaning, at USA ikke må søke en opprettelse av en ny kald krig med mål å endre Kinas styringssystem og landets utvikling, samt at USA ikke må ha intensjoner om å motarbeide Kina gjennom dannelse av nye allianser. Dessuten heller ikke ha til hensikt å gå i væpnet konflikt med Kina. Det vises imidlertid til artiklene, «Will USA China competition end in armed conflict?» – link: https://www.em24.uk/will-usa-china-competition-end-in-armed-conflict/ og «Japan to join Aukus – China consequently concerned» – link: https://www.em24.uk/japan-to-join-aukus-china-consequently-concerned/

Årsaken til alliansedannelse med US-amerikanerne er selvfølgelig Kinas egen oppførsel. Kineserne bedriver en til stadighet oppgradering av sin bevæpning av landets forsvar, for å tyrannisere andre land og overmakten USA. Til hva annet skulle eller kinesernes stadig pågående oppgradering av sin bevæpning ellers være tjenlig.

Det har nå gått et kvart århundre siden Kina måtte trekke seg tilbake fra et mislykket angrepet mot Vietnam «med halen mellom beina», som betegner en hund som har gått til et mislykket angrep. Intet land i dag er imidlertid i stand til alene å danne noe frykt for Kina bortsett fra USA. Kina er i dag tilsynelatende, enn så lenge, i samarbeid og alliert med Russland, men disse allierte har også sin pågående tvist som i framtiden vil komme til påvirke det angivelige  vennskapet. Dette ettersom Kina trenger sitt tidligere frastjålet av russerne, territorium for råvarer og av disse det aller viktigste, vann. Ytre Manchuria inkludert Russlands Vladivostok var Kinas territorium. Dette var en del av Manchuria som tidligere var suverent under Qing-Kina. Det vises til artikkelen, «Russia’s Vladivostok region returning to China? » – link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/. Atomkrig er imidlertid et umulig potensiale idet det deretter vil gjøre planeten ubeboelig og ingen vil tjene på krigen. Den tidligere britiske statsminister Margaret Thatchers uttalelse «Hadde ikke atomvåpnene eksistert ville vi allerede ha hatt en tredje verdenskrig». Det vises til artikkelen «Atomkrig kan ikke vinnes og aldri utkjempes» – link: https://www.em24.uk/atomkrig-kan-ikke-vinnes-og-aldri-utkjempes/

 

Kinas krig mot Vietnam

 

Kina måtte altså som en hund trekke seg tilbake fra krigen mot Vietnam. Til oppreisning av landets nederlag mot dette for så vidt lille landet i forhold til Kina, henvises til at til og med USA måtte rømme Vietnam etter å ha gått på et ydmykende tap, slik som også Frankrike forut hadde gjort, tilknyttet deltagelsen i kampen mot landets kommunister.

Amerikanerne mistet, etter mislykkede forsøk på å bombe vietnameserne tilbake til «steinalderen», et antall på mer enn 58.220 eget personell, i tillegg til at estimert samlet 1,1 millioner syd- og nord-vietnamesiske, samt Viet Minh-soldater, i tillegg til 2,2 millioner sivile fra begge sider ble drept. Dessuten ble i tillegg ytterligere en halv million sivile drept i Laos og Kambodsja. Forut hadde den gamle stormakten Frankrike mistet flere tusen soldater da disse ble beseiret ved Điện Biên Phủ av Viet Minh-armeen, og var også ute av landet for godt.

 

Ett-Kina politikk

 

USA følger fortsatt sin ett-Kina politikk som har vært fulgt siden tidligere utenriksminister Henry Kissinger i president Richard Nixons administrasjon gjorde sitt hemmelige første besøk til Beijing, som åpnet forbindelsen mellom Kina og USA i 1971. Taiwan forblir separat inntil et flertall av befolkningen på øya bestemmer noen annet. USA har påtatt seg å forsvare øya om Kina ikke skulle akseptere denne ordningen. Det vises til artikkelen, «Kissinger visiting president Xi» – klink:  https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/

Utenriksminister Blinken snakket med president Xi om resultater av den forestående implementeringen av den etablerte konsensus fra møtet mellom landenes ledere i San Francisco i fjor høst. Det vises til ovennevnte artikkel, «Meeting between Biden and Xi at the Apec summit in California»

 

Gjensidig trygghet

 

Professor Li Haidong ved China Foreign Affairs University beskrev denne kommunikasjonen i statsmedia som «en prosess med gjensidig trygghet». Professor Li sa at de to partnerne må sikre etablering av et «stabilt, koordinert, gjensidig fordelaktig, likeverdig samarbeidsforhold». USA har imidlertid angivelig ikke holdt følge i denne utviklingen. «Begge land bør tåle turbulenser og virkningene av internasjonale situasjoner», mente professor Li.

Kineserne er imidlertid bekymret for påvirkningen det amerikanske valget til høsten og forutgående valgkamp, kan medføre for relasjonen landene imellom. Det vises til artikkelen, «Trump warned of bloodbath if he were to lose the presidential election» – link: https://www.em24.uk/trump-warned-of-bloodbath-if-he-were-to-lose-the-presidential-election/

Den tidligere presidenten Donald Trump sa at han skulle toll-belaste biler med kinesisk opphav med 100 prosent, dersom han ble valgt til president. Kineserne skal ikke være i stand til å selge noen biler i det hele tatt i USA, fastslo Trump.

 

Våpensalg til Taiwan

 

Spesielt er Kina tydeligvis opptatt av USAs våpensalg til Taiwan, dessuten TikTok-problematikken som sterkt sverter Kinas behandling av menneskerettigheter, men som tilsynelatende ikke ble tatt opp som et separat spesifikk tema under samtalene.

Kinas utenriksminister Wang Yi, som hadde en fem timer lang samtale med sin amerikanske kollega Blinken i State Guesthouse, Villa No. 5 på Diaoyutai, hadde advart om at amerikansk press mot Kina tilknyttet dennes støtte til Russlands krig i Ukraina, kunne utløse en evig vedvarende, nedadgående trend, likeså amerikansk kontinuerlig støtte til Taiwan.

Til tross for disputten vedrørende ovennevnte forhold, har utenriksminister Blinken likevel diplomatisk beskrevet samtalene med sin kinesiske kollega som både «konstruktive og omfattende».

 

Støtte til Russland

 

Blinken var nok sikkert innforstått med at Kinas støtte til Russland, som kynisk har angrepet et vestlig orientert demokrati, uansett ville medføre et militært bevæpnings-stress mellom landene. Amerikanerne vil nok slik som også kineserne, holde fram med sine preparasjoner for å forhindre åpen konflikt ved avskrekking i den kalde krigen som er oppfattet av begge parter, allerede innledet og vil komme til å bero i all overskuelig framtid.

En viktig del av krigsforberedelsene vil være å bryte ned motstanderens eller fiendens økonomi og sikre sitt eget land fra avhengighet til motpartens produksjon på alle nivå. Dette slik at Kina ikke vil komme til å få noen særlig vestlige investeringer under landets nåværende ledelse.

 

Hindre tiltak mot Kinas økonomi

 

Det syntes også klart som at president Xis fremste prioritet var å bevirke en svekkelse av de tiltak som han forventet ville bli igangsatt mot den kinesiske økonomien uansett resultatet av valget i USA til høsten. Den ennå fortsatt formodentlige GOP-kandidaten, tidligere president Trump. Denne har altså allerede bebudet aksjoner mot Kina, eksempelvis for å hjelpe amerikansk bilindustri. Tollgebyr mot den kinesiske tilsvarende industrien, som den nåværende presidenten av valgtekniske grunner rimeligvis vil måtte følge i samme retning. Det samme gjelder nok også andre presserende eksportvarer for den kinesiske økonomien, som er inne i en vanskelig tid.

 

Featured image: Møte mellom president Xi og utenriksminister Blinken i Beijing

29/04/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!