Does the Wagner Group mutiny affect China’s relationship with Russia?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Russlands ledelse har tilsynelatende mottatt moralsk støtte fra Kina etter Yevgeny Prigozhins angivelige påstartede angrep på Moskva med sin Wagner-hær, for å initiere et opprør for om mulig å etablere et nytt politisk regime i Russland. Spørsmålet er imidlertid om hvor langt president Xi Jinping heretter er villig til å strekke seg for å støtte Vladimir Putin.

 

Det vises til artiklene «Wagner-boss claims control of Rostov-on-Don’s military facility» – https://www.em24.uk/wagner-boss-claims-control-of-rostov-on-dons-military-facility/, «The Wagner group changed its plans» – https://www.em24.uk/the-wagner-group-changed-its-plans/ og «Nuclear weapons with shaky leadership» – https://www.em24.uk/nuclear-weapons-with-shaky-leadership/

 

Kina har bagatellisert Wagner-gruppens aksjon

Den kinesiske presidenten vet selvfølgelig at Prigozhin ikke kunne ha foretatt sin manøver uten å ha betydelig støtte internt i Putins maktapparat.

Politiske analytikere mener at Kina opplagt vil komme til å re-evaluere sin forbindelse til det russiske regimet, selv om Kreml har forsøkt å projisere stabilitet for landets bestående regime. Den russiske presidentens autoritet er imidlertid svekket ettersom Prigozhin og hans opprørere kunne ta seg helt fram til bare ett par timers kjøretur unna Moskvas sentrum, uten tilstrekkelig fungerende motstand.

Putins viktigste internasjonale allierte Kina, har imidlertid bagatellisert hendelsen utad som et indre anliggende og uttrykt støtte til den den russiske presidenten i forsøk på å opprettholde nasjonal stabilitet.

I de statlige kinesiske media kan leses artikler som avviser enhver tvil om Putins kompetente lederskap som kun ren ønsketenkning fra Vesten. Kommentarenes bedyrelse om et angivelig problemfritt regime i Kinas naboland, hvor det er «ingen grenser i partnerskapet», taler imidlertid usagt sitt eget språk. Kineserne må nok også ha oppfattet Prigozhins lange reise nærmest uhindret inn mot maktens sentrum i Russland, som besynderlig. Dette må rimeligvis være avhengig av at det må finnes mange trojanske hester i Putins hierarki som ønsker denne «rottefangeren» fra St. Petersburgs fjernet fra Kreml. Det vises til avsnittet «En rotte som trenges inn i et hjørne vil angripe» i artikkelen «Desperate mobilisation of Russian reserves» – link: https://www.em24.uk/desperate-mobilisation-of-russian-reserves/

 

Hverken fordømmer eller støtter den russiske invasjonen

President Xi Jinping har eksplisitt verken fordømt eller støttet den russiske invasjonen av Ukraina. Russlands krig holder imidlertid fram og tømmer landet for konvensjonelt krigsmateriell, samtidig som det er klart at russiske regimet er blitt ustabilt.

Tidspunktet for Kina til å ta tilbake det av Russland okkuperte kinesiske territorium omfattet Manchuria, som kineserne ubetinget selv har behov for, kan med den tilstand den russiske ledelse og dennes forsvar nå befinner seg i, være temmelig beleilig for kineserne.

Både USA og Nato for øvrig, som har oppfordret Kina til å legge mer press på Putin for å få avsluttet Ukraina-angrepet, vil rimeligvis stilltiende støtte kineserne, som i tillegg vil få sin belønning gjennom økt handel og velvillighet fra Vesten tilknyttet eventuell invasjon av Manchuria.

Kineserne vil imidlertid aldri oppnå noe gehør fra USA og sine naboland i Sørøst-Asia vedrørende president Xis tilsynelatende personlige målsetting vedrørende Taiwan-spørsmålet. Det spørsmålet må utebli inntil til det i framtiden eventuelt kan løse seg selv ad frivillig vei når Kina blir politisk akseptabel for å samordne forbindelsen. Taiwan søker ikke selvstendighet, kun at status quo opprettholdes.

President Xi bør ha lært noe av kollega Putins situasjon tilknyttet Wagner-gruppens handling. Forsøker Xi å gå en snarvei, før det taiwanske folk selv bestemmer, ender det med unødvendig krig som kan påføre uopprettelige tap for det kinesiske samfunn. Det vises til artiklene «President Biden sa amerikanske styrker vil forsvare Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-sa-amerikanske-styrker-vil-forsvare-taiwan/ og «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/

 

Sammensatt befolkning

Kina er sammensatt av en rekke ulike folkeslag, som vil gjøre seg mer gjeldende i takt med at utdanningsnivået blant befolkningen øker.

Kina som nasjon omfatter prinsipielt ett korthus som kanskje er mye mer ustabilt enn Putins tilsvarende korthus som synes konstruert utelukkende ved hjelp av korrupsjon. Kinas autokratiske styresett er dessuten langt fra sammenfallende med lederne for landets virksomheter, om hvordan forretninger og samfunnet ellers skal drives.

President Xi møtte allerede alvorlig motbør tilknyttet sin korona-nedstenging og måtte bøye av i henhold til folkets vilje tilknyttet sin håndtering av landets zero-covid policy. Med denne ettergivelse tapte presidenten mye av sin autoritet.

Må Putin gi opp i Russland, er det ikke urimelig at Xi vil måtte gi opp i Kina. President Xi er ingen formann Mao Zedong, selv om han opptrer som denne og er flott ikledd en etterligning av Maos kostyme. Det vises til artikkelen «Demonstrations against zero-covid policy may have softened China’s autonomous governance» – link: https://www.em24.uk/demonstrations-against-zero-covid-policy-may-have-softened-chinas-autonomous-governance/

 

Pågående tvist om tidligere eid terreng i Russland

Kina har løpende 20 grensetvister med nabolandene, én av grensene kalles The Line of Actual Control eller LAC, i sammenheng med den kinesisk-indiske grensetvisten. Det siteres fra artikkelen «China calls for a solution to the border dispute with India» – link: https://www.em24.uk/china-calls-for-a-solution-to-the-border-dispute-with-india/ – «LAC er en grense som skiller faktisk indisk-kontrollert territorium fra tilsvarende kinesisk-kontrollert territorium, unntatt grenseterritorium om hvilket det fortsatt tvistes. Konseptet ble i sin tid introdusert av den kinesiske statsministeren Zhou Enlai, i et brev fra 1959 til sin indiske kollega Jawaharlal Nehru, men forslaget ble avvist av Nehru. Deretter kom begrepet til å referere til linjen som ble dannet etter den kinesisk-indiske krigen i 1962.»

 

Nytte av Russlands bestående krise

Det siteres fra artikkelen «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/ – «Det synes som om Kina krever Ytre Manchuria eller Russlands Vladivostok, som sitt territorium. Dette var en del av Manchuria som tidligere var suverent under det kinesiske Qing-dynastiet. Tilsynelatende er imidlertid Russland og Kina venner, men vennskapet trues av det uløste problemet omfattet et område dobbelt så stort område som Frankrike, som er kinesisk territorium inkludert den russiske byen Vladivostok. Dette territorium ble okkupert og annektert av Russland i 1860 under Den andre opiumskrigen.»

Videre siteres fra artikkelen «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/ – «Russland har sikkert oppdaget at landets angivelige vennskap uten grenser med Kina står på vaklende grunn. Da president Xi Jinping besøkte Kreml i slutten av mars, ble det ingen klarhet vedrørende prosjektet Power of Siberia 2, som omfatter den planlagte rørledningen for gass gjennom Mongolia til Kina. Dette selv om den russiske regjeringen har kunngjort at russerne har etterkommet alle nødvendige parametere for endelig å få sluttført leveringsavtalen og påstarte bygging av gassrøret.»

 

Kinas forliksforslag angående Ukraina

I februar publiserte Kina et forslag til en «politisk løsning av Ukraina-krisen». Det ble i forslaget presisert at alle land har krav på suverenitet, uavhengighet og territoriell integritet. Dog fordekkes i forslaget avvisning av Natos aksept av alliansens utvidelse.

Det bør nok forstås som at dette er Kinas betingelser for dennes ubegrensede partnerskap som er gitt Putins Russland. Løsningen i henhold til forslaget er at Russland trekker seg helt ut av Ukraina, gjenstående ubehandlet blir om Ukraina kan tillates å bli medlem av EU og Nato, hvilket dog begrepet suverenitet må bestemme. Ukraina må selv kunne bestemme hvilke allianse eller handelsorganisasjon landet ønsker å tilhøre. Samlet indikerer Kinas forslag tilknyttet Ukraina-krigen at det ikke finnes noe reelt partnerskap mellom Kina og Russland. Kinas forslag til fredsløsning er motstridende til Russlands syn på forholdet. Derfor kan således Kina bare gå å forsyne seg med tidligere russisk tvangsokkupert land i kinesiske Manchuria.

Vesten vil med sikkerhet ikke motsette seg Kinas inntrenging i Manchuria. I tillegg kan Kina skaffe seg tilgang til verdens største ferskvannkilde gjennom et fredsforlik, Bajkalsjøen i Russland. Dette før russisk treindustri forurenser reservoaret, slik som har skjedd med Østersjøen. At kineserne får Bajkalsjøen, som inneholder omtrent 20 prosent av verdens ufrosne ferskvann, avlaster for øvrig Kinas grensestrid med India hvor retten til vann er et vesentlig tema. Det vises til avsnittet «Mangler styrke til konvensjonell vinnende krigføring» i  den ovennevnte artikkelen, «China’s friendship with Russia on shaky ground».

 

Proxykrigen distraherer USA
Den eneste interesse Kina har av proxykrigen i Ukraina mellom Russland og Vesten, er at krigen distraherer USA og Vesten for øvrig, hvilket kan være et potensielt plausibelt kinesisk argument. Imidlertid at USA forstyrres, gjør at amerikanerne finner alternative handelspartnere som nær fullt ut kan erstatte kineserne. Det vises til artikkelen «Narendra Modi on State visit to the USA» – link: https://www.em24.uk/narendra-modi-on-state-visit-to-the-usa/

President Putin har satt verdensfreden i fare for å tjene simple personlige interesser. Det kan spørres om denne angrep Ukraina for å styrke sin egen posisjon. Det samme gjelder altså også vedrørende president Xi sitt forhold til Taiwan-problematikken.

USA, Japan og andre naboland, vil delta i forsvar av Taiwan. Et potensielt angrep på øya vil således i verste fall medføre en utslettende krig og handel med omverden vil i beste fall bli forstyrret i årevis. Kina har således intet å vinne. Det er kun snakk om president Xis personlige ære. Han skal liksom være mannen som avsluttet Maos verk til tross for at det er urealistisk og altså vil kunne sette verdensfreden i fare. Han kan heller satse på å ta tilbake Manchuria fra Russland. Kina har nå selv atomvåpen til motvekt mot en russisk sådan trussel.

 

Lurer ikke den negative trend

Det president Xi ikke tar hensyn til, er at det kinesiske folk kan fjerne sin diktator, som den amerikanske presidenten Joe Biden benevner sin kinesiske kollega. Dette slik som rimeligvis Putin etter hvert kommer til å bli fjernet fra sin posisjon i Russland. Wagner-mytteriet bør derfor være en advarsel til president Xi hevder enkelte «forståsegpåere». Det bør også hensyntas at diktatoren i løpet av de seneste årene ikke har styrt den kinesiske «skuta» tilfredsstillende, hvilket i årene framover vil komme til å slite med økonomien og stor arbeidsledighet.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

29/06/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!