USA’s «chip war» against China damages allies’ economies

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Det amerikanske senatet ga i juli i fjor, 52,7 milliarder dollar i statssubsidier til produksjon av halvledere eller chips. Eks-plisitt er USAs intensjon å motvirke Kina, dennes viktigste konkurrent for økonomisk og militær innflytelse globalt. The Chips and Science Act ble signert av Presidenten i august. EU kom med tilsvarende bestemmelser.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The US Senate gave 52 billion dollars in government subsidies to chips production» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-gave-52-billion-dollars-in-government-subsidies-to-chips-production/, samt «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link: https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/

 

President Joe Biden understreket behovet for tiltak for å øke høyteknologisk produksjon hjemme, både for å skape arbeidsplasser og redusere avhengigheten av utenlandske leverandører og globale forsyningskjeder uten full kontroll. Selskap som Intel, AMD og SkyWater, forpliktet seg imidlertid til å bruke hundrevis av milliarder av dollar til nye produksjonsanlegg og finansiere opplæringsprogram ved flere skoler og universiteter.

 

Pålegger sine allierte å følge Washingtons retningslinjer

USA pålegger nå sine allierte å følge Washingtons retningslinjer for eventuell eksport av chips-produktene til Kina. Dette forholdet rammer selvfølgelig store produsenter av chips i Sørøst-Asia som Japan, Syd-Korea og Taiwan, som må betale den økonomiske kostnaden ved tapt salg vedrørende halvleder-relaterte produkter og teknologi til det kinesiske markedet.

USAs handelsminister Gina Raimondo ba i telefon-samtale med den japanske industriminister Yasutoshi Nishimura, om utvidet samarbeide for å hindre Kinas tilgang til avanserte halvledere og utstyr for produksjon av sådanne.

Den angrepne Kina hevder imidlertid at chips-krigen vil få katastrofale konsekvenser for industrien, ikke bare i Kina, men også hos de etablerte chip-produsentene som tradisjonelt har eksportert sine produkter til Kina. Det synes imidlertid som om at samtalen mellom Japan og USA var den første på ministernivå. Den japanske regjeringen har imidlertid ennå visstnok ikke avklart sin holdning til saken, men har vel et begrenset valg som forsvarsmessig avhengig av amerikanerne, samt det forhold at Kina truer landet. De vises til ett titalls artikler i www.em24.uk med «Japan» som søkeord, samt artikkelen «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

Bare en begrenset del av chip-forsyningskjeden har imidlertid relasjon til forsvarsrelaterte produkter. Chips benyttes ellers i alle slags produkter, biler, kjøkkenmaskiner, mobiltelefoner, leker og alle andre produkter med digitale komponenter, herunder også romfart. Kineserne har imidlertid selv også en stor produksjon av chips, men trenger stadig mer av særlig avanserte typer.

 

Begrensing for leveranse av framstillingsutstyr

Det er også viktig i denne krigen å hindre at kineserne selv ikke utvider egen produksjon ved å legge embargoen på eksport av chip-framstillingsutstyr til Kina.

Eksempelvis Nederland som for tiden, i avtale med USA, planlegger å sette stramme begrensinger for det som kan leveres til Kina av framstillingsutstyr. Den nederlandske utenrikshandelsministeren Liesje Schreinemacher skal imidlertid i forrige måned ha uttalt at USA dog ikke burde forvente at Nederland straks, slavisk vil gjennomføre disse restriksjoner tilknyttet sin til eksport Kina. Nederlenderne må selvfølgelig vurdere restriksjonene i relasjon til sin totale handel med kineserne.

Det nederlandske firmaet ASML og det japanske firmaet Japans Tokyo Electron Ltd er regnet som verdens ledende produsenter av utstyr til produksjon av chips i tillegg til flere amerikanske virksomheter. Et samarbeid mellom alle disse virksomhetene vil være avgjørende for en vellykket implementering av USAs eksportbegrensninger mot Kinas utvikling og teknologiske framskritt innen halvledersektoren.

Washingtons intensjon synes å være oppstart på den altomfattende «chips-krigen», for å slå ned på kinesisk konkurrerende eksport på verdensmarkedet, men like viktig synes det å sørge for at amerikansk produksjon selv ikke vil bli hindret av mangel på avansert chips. Dessuten gjelder det å sikre at USA er i stand til selv å utvikle sitt nødvendige behov av de ytterst avanserte og kvalitetsmessigs halvledere uten avhengighet av noen ikke-kontrollbare elementer i sin leveringskjede. USA vil derfor, sammen med andre allierte, forsøke å danne et teknologisk jernteppe for å dempe Kinas utvikling innen denne sektoren, for samtidig å gjenopprette sin egen tidligere dominans.

 

Teknologisk kald krig

Med Japan og Nederland på laget vil det ut fra synspunkter som kineserne antyder, kun anspore teknologisk kald krig som vil kunne bringe fundamentale endringer i den globale orden uten vinnere, også omfattet skade på impliserte lands egne interesser av en svekket utviklingsstimulering. Tvang av selskapers økonomiske konkurranseevne til å ta parti i den teknologisk kalde krigen, vil vesentlig minere grunnlaget for den aktive globale industrikjeden og skade alle.

På 1980-tallet medførte handelskrigen mellom USA og Japan at den japanske halvleder-sektoren ble satt tilbake. Kineserne spør om japanske halvlederselskap igjen skal bli kanonføde i USAs «chip-krig» i dag mot Kina? Selskap både i Seoul i Sør-Korea og i Taipei på Taiwan, vil komme til å få føle det samme.

Da president Biden besøkte Sør-Korea for første gang i mai i fjor, omfattet  dette også besøk på Samsung Electronics sitt bastante produksjonsanlegg for halvledere. Dette besøket viste Biden viktigheten av Samsung, som Sør-Koreas største elektroniske forretnings-konglomerat. Samsung er også en stor investor i USA på produkter med relevans til halvledere, som er inkludert i talløse moderne apparater og sentralt i den voksende rivalisering mellom USA og Kina.

President Biden skal ved fabrikkbesøket ha uttalt at, «halvledere driver økonomiene våre og muliggjør våre moderne liv, alt fra våre biler til smarttelefonene, samt til medisinsk diagnose- utstyr». Biden fortsatte med å si at, «chips er som den neste grensen i alliansen mellom USA og Sør-Korea, som har vart siden Korea-krigen tidlig på 1950-tallet. Ved å forene våre ferdigheter og vår teknologiske kunnskap, tillater det produksjon av sjetonger som er kritiske for begge våre land og er essensielle innen alle sektorer av vår globale økonomi».

Det er ikke sikkert Washington nødvendigvis vil lykkes med sitt forsett, ettersom globens avanserte chips-produksjonen er et produkt av grensesprengende samarbeid. Kina mener å besitte det største markedet for den globale halvlederindustrien, som alene er stort nok til å tillate denne å utvikle teknologiene og fortsette utviklende samarbeid med andre av verdens orienterte aktører, som vil kunne motsette Washingtons hegemoniske hindring.

Kina vil imidlertid selv utvikle sin egen banebrytende forsyningskjede for halvledere, men dette vil ta tid. I mellomtiden ønsker selvfølgelig ikke Kina, som har det største og mest omfattende produksjonssystem, ikke å bli beseiret av en USA-ledet «chip-krig». Dersom kineserne skal slå tilbake, vil det ikke nødvendigvis være begrenset til chip-industrien for flere tiår framover.

Mens Washington prøver å rekruttere frivillige, asiatiske allierte og partnere for å slutte seg til kampen mot Beijing, har det kommet for dagen kritikk mot markeds-proteksjonisme, hvilket skal ha skapt uro hos de USA-vennlige chips-produsentene både i Sør-Korea og på Taiwan. Dette som følge av at begge har nære handelsøkonomiske forbindelser til Kina.

Det amerikanske senatet besluttet altså i fjor sommer, å bevilge vel 52 milliarder dollar over statssubsidier til produksjon av chips. President Biden som signerte velvillig denne beslutningen i august, for å gjenopprette sitt dominans og kontroll i konfrontasjon mot Kina. Selskap fra allierte som etablerer chip-produksjon i USA med fordelaktig, gjensidig samarbeide, kan også trekke nytte av disse bevilgningene som USA avsatte.

 

Dårlig politikk å være avhengig av en fiendes produkter
Chips-krigen med Kina kan ha alternativ begrunnelse til annet enn handelskrig. Nato har nemlig definert Kina som en mulig fiende. Dette slik at det som karakteriseres som vestlig interessesfære må gjøre seg totalt uavhengig av essensielle kinesiske produkter, for ikke å dumpe opp i samme problem som spesielt tyskerne kom opp i da disse hadde gjort deg avhengig av russisk gass, forut for russernes angrep på Ukraina. Russerne stengte gassen for å ramme kjøperne.

Halvledere benyttes eksempelvis altså i alle i våpen og i mange samfunnsmessig, uunn-værlige, viktige produkter, for å holde hjulene i gang. Det må derfor være greit at de flittige kineserne produsere leker og kjøkkenmaskiner, men disse kan ikke tillates å bli eneleve-randører til vitale deler og chips til våpen og heller ikke i produkter innen eksempelvis romfart, hvilket blir mer og mer å regne som våpenanliggende.

Uskyldige produkter som for eksempel bilproduksjon, bør nok Vesten selv holde orden på ved egenproduksjon. Den amerikanske bilindustrien tapte milliarder av dollar i produksjon da fabrikkene satt og ventet på halvledere grunnet forsinkelser relatert til koronapandemien. Mye ble også tapt i Europa. De fleste vestlige regjeringer, inkludert både i EU og USA, hadde tydeligvis forut ikke vært særlig bekymret for forsyningskjedene for halvledere, før leveransene plutselig uteble ved Covid-19 utbruddet. Det vil sikkert komme til ta år for å korte ned leveringstiden til 2019-nivået.

 

Kina gradert av Nato som en fiende?

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er diplomat og sier, «Kina er ikke en fiende», men Nato må møte en voksende rolle.»

Kineserne er fullt klar over sikkerhetsmessige hensyn som Vesten nødvendigvis må prioritere. Hva skulle vitsen med Kinas stadige oppgradering av dennes enorme forsvar være, dersom denne ikke har til hensikt å benytte sine våpen som et pressmiddel mot USA og dennes allierte, passivt eller aktivt. Vesten må derfor ved sin handel med kineserne, aldri glemme at de handler med en potensiell fiende. Det må følgelig unngås enhver sikkerhetsmessig avhengighet. Det må også påregnes at kineserne gjør tilsvarende betraktninger.

 

De mest avanserte halvledere

Taiwan er en av de dyktigste innen halvlederproduksjon og står for omtrent 22 prosent av den totale chips-produksjonen på verdensbasis og mer enn 90 prosent av de mest avanserte.

Det kan ta år før noen alternativt kan produsere chips på nivå med det som produseres på Taiwan. Dette vet også kineserne. Taiwanerne bør derfor gis anledning til å etablere filialer i både USA og Europa, slik at produksjonen på Taiwan straks kan elimineres totalt dersom Beijing skulle gjøre alvor av sine daglige trusler. Tilsynelatende er det bare spørsmål om tidspunkt før Beijings angrep på øya. Vestens embargo mot levering av halvledere til kinesiske produkter, kan komme til å virke som katalysator på kinesernes angrepsbeslutning tilknyttet øya.

USA og Kina er bitt avhengig av handel med hverandre, selv om det motsatte hevdes. USA er avhengig av Øst-Asia for 75 prosent av sine halvledere. Det kan komme til scenarioer der konkurranse om chips kan tvinge USA til å frigjøre egne eller alliertes leveranser av chips til Kina. Dette grunnet at Kina kan holde tilbake eksport av andre essensielle varer, for eksempel legemidler og forbruksvarer, som er særlig attraktive for amerikanerne som disse på annet vis ikke klarer å skaffe nok av fra alternative leverandører. Dette slik at amerikanerne må sette døren litt på gløtt, men likevel alltid tenke sikkerhet.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

13/01/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE