ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

I sin tale til folket på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) tilknyttet 100 års-feiringen for kommunistpartiets grunnleggelse, sa Kinas leder, president Xi Jinping, med sitt alltid smilende ansikt, antrukket i en grå Mao-lignende kledning, at utenlandske makter ville få «knekket hodet og søle blod», hvis de prøvde å stoppe Kinas framgang. «Kinas framgang er ustoppelig … De som prøver å blokkere … vil møte en stor mur av stål», fortsatte Xi.

 

Formann Mao Zedong

Formann Mao Zedong, kommunist-Kinas far, hadde en gang sagt, «Politisk makt gror ut av geværpiper». President Xi utdypet på vegne av de 95 millioner medlemmene av det kinesiske kommunistpartiet, at de som prøver å hindre eller på noen måte blokkere Kinas vekst, vil treffe stålmuren som er formet av halvannen milliard kinesere. Kina vil for øvrig ellers ikke tolerere å bli instruert eller rettledet av utenforstående. https://www.youtube.com/watch?v=2gApVyE8HGM

 

Adolf Hitler

Den 30. januar 1939 feiret det tyske nasjonalsosialistiske regimet jubileet for «maktovertakelsen». Den gang var dagens taler Adolf Hitler. President Xi sin tale ved det kinesiske kommunistpartiets hundreårsjubileum, vil av mange oppfattes som «Vergleich mit mehreren Propheten Reden in den Jahren 1937 bis 1939, des deutschen Führer und Reichskanzler im Berlin.» – En sammenligning med flere profettaler i årene 1937 til 1939 av den tyske lederen og rikskansleren i Berlin.

Hitlers profetier slo ikke an, men endte i katastrofe for hele verden.

President Xi Jinping, som har blitt den mektigste kinesiske lederen etter Mao, leverte en tale til verden på Den himmelske freds plass. De 70.000 utplukkede, frammøtte, flaggviftende mennesker, jublet, mens de ble underholdt av marsjerende tropper, støyende fly og helikoptre.

Det ble imidlertid ikke avholdt noen tradisjonell militærparade. Forsvaret skal herom ha blitt forespurt, men dette hadde blitt avslått av forsvarsledelsen, uten at dette kommenteres her. Hovedbudskapet i presidentens tale skulle i alle fall indikere at Kina ikke ville tolerere utenlandsk innblanding mot at landet skulle bli verdens herskende supermakt.

 

Presidenten utskiftes om han gjør «alvorlige feil»

President Xi Jinping

President Xi la i sin tale uhemmet ut om eskalering av Kinas våpenberedskap, så lenge han fortsatt er kinesernes leder. Et lederskap hvilket imidlertid umiddelbart kan bli forkortet over natta. Dette idet hærens ledere åpent tilsynegjør at de ikke har identifiserbare synspunkter med den 68 år gamle presidenten på alle relevante felt. Gjør Xi «alvorlige feil» ifølge generalene Qiao Liang og general Dai Xu, som også er professor ved Institute of Strategic Studies, National Defense University of PLA China, kan Xis dager som Kinas leder være talte.

 

Mao måtte også kjempe for sin posisjon

General Lin Biao

Mao Zedong, som rimeligvis også så en mulighet for å bli fjernet, igangsatte Kulturrevolusjonen, for i årevis å renske det kinesiske samfunnet for potensielle motstandere. Imidlertid ble Mao likevel nesten rammet av Kulturrevolusjonen som utviklet seg til en maktkamp.

Det siteres fra artikkel i www.em24.uk – «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?», avsnitt, «Maos tiltenkte etterfølger Lin Biao» sitat: «Under det kinesiske kommunistpartis niende kongress i 1969, framsto Maos utvalgte etterfølger, Lin Biao som den store seierherren. Han ble offisielt Kinas nestkommanderende og fikk også en uovertruffen innflytelse over de væpnede styrker. Lins fremste politiske rivaler ble utrensket. Denne forsøkte også å styrte Mao, men ble deretter drept under flystyrt på flukt til Sovjet. Det var i ettertid diskusjon om det var kineserne eller sovjetrusserne som skjøt ned flyet.»

Vider siteres det fra avsnittet, «Firerbanden» i samme artikkel – sitat: «Det framsto en gruppe av framtredende kommunistledere under ledelse av Maos egen kone Qing Jiang, som ble benevnt «firerbanden», hvilket også hadde intensjoner om å kuppe makten fra Mao i kaoset av kulturrevolusjonen, som skal ha påvirket at livet til 100 millioner kinesere ble endret. Banden ble arrestert. Qing Jiang og tidligere visestatsminister Zhang Chunqiao ble dømt til døden i 1976, men begge ble imidlertid benådet og i stedet fengslet som de øvrige. Qing Jiang tok senere sitt liv».

Link til artikkel i  www.em24.uk – «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?» – https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

President Xi kom til «dekket bord»

President Hu Jintao

President Xi Jinping kom til dekket bord etter Deng Xiaoping og Zhou Enlai, ivaretatt og videreutviklet av Jiang Zemin og Hu Jintao. President Xi har vokst til maktens tinder fra en fortid som en ubetydelig «rødegardist» under Kulturrevolusjonen og ved smiger har albuet seg fram til lederposisjonen i partiet, altså ikke valgt av Kinas befolkning.

Etter å ha hørt president Xis tale og sett dennes utvikling og handlinger spesielt de siste par årene, har denne ukjente, nærmest stillferdige Xi utviklet seg til en person som omverden vil kunne kjenne igjen i en annen streber fra mellomkrigstiden i Europa, hvor angjeldende lands egen befolkning dessverre reagerte for sent, med den følge at verden opplevde en katastrofe som også i dag preger denne.

Kinesiske generaler, som ikke allerede har blitt utrensket ved angivelig selvmord eller blitt arrestert for angivelig korrupsjon, som generalene Zhang Yang, Xu Caihou, Fang Fenghui, Xu Caihou og Guo Boxiong, vil imidlertid ha en suveren evne til å reagere for å unngå en repetisjon av 1940-årenes katastrofe ved en maktglad tyrann.

 

Vil knekke hodet på den som forstyrrer

Tiananmen-plassen 1989

President Xis tales tilsynelatende hovedpoeng var altså at «Det kinesiske folket vil aldri tillate at utenlandske styrker mobber, undertrykker eller pålegger slaveri, eller på noen måte dikterer kineserne. Den som agiterer vrangforestillinger om å gjøre dette, vil knekke hodet og søle blod på den kinesiske mur bygget fra kjøtt og blod fra 1,4 milliarder kinesere.»

Kineserne har tydeligvis blitt voksne og greier seg selv etter å ha kopiert Vestens produksjon. Nå skal Kina replisere, etter å ha vært utnyttet av vestlige kolonimakter og Japan i århundrer. Det oppfattes som at president Xi implisitt advarte om at hodene også vil knekkes på eventuelle innenlandske forstyrrere, slik det skjedde ved studentopprøret i 1989, hvor mer enn 10.000 kinesere ble drept av styresmaktene.

 

Covid-19 et biologisk våpen

Covid-19 begravelse

Ikke en eneste av det ivrige publikum til stede på Den himmelske freds plass hadde munnbind, hvilket ville ha beskyttet mot covid-19. President Xi har forsøkt å framstille seg som leder av Kinas globale, autoritære enestyre som har lykkes å slå tilbake den beroende pandemien, mens resten av verden er syltet i denne, som Kina forsettlig tilsynelatende har eksportert som et biologisk våpen for å ramme resten av verden og sågar tjener penger på å selge vaksiner til rammede land, samt dessuten, diktere land til å undergi seg kinesisk politikk dersom vaksinen skal leveres.

President Xi står således ikke tilbake fra Adolf Hitlers opptreden på 1930-40 tallet, men selv ikke Hitler benyttet giftgasser og bakterier, som hittil har drept 4 millioner tilfeldige mennesker og mange flere vil komme til å dø når viruset griper om seg i globens fattigste land som ikke har råd til å kjøpe vaksine, hvilket tilsynelatende er en del av det «kinesiske virusets» produktkonsept. Det er ennå et spørsmål om vaksinene virker over tid og mot mutasjoner, idet en rekke fullvaksinerte i ettertid har blitt smittet og dødd. Over tid vil også viruset fortsette å mutere slik at vaksiner utviklet i dag, i framtiden muligens ikke vil virke slik at verden kontinuerlig vil stå overfor Kinas kyniske maktforsøk.

 

General Qiao Liang

Det vises til generalmajor Qiao Liangs bok «Unrestricted Warfare», i hvilken det framkom forslag til hvordan Kina kunne bli en global supermakt. Boken tar blant annet opp forholdet med å eksportere et virus for å skape en pandemi.

 

 

Drakoniske tiltak

Drakon – Lovgiver i antikke Hellas

Biden-administrasjonen har kastet USA som den ledende, inn i en global kamp for å forsvare demokratiske idealer mot spredningen av Kinas modell for autoritærisme. USA og andre demokratiske land donerer vaksiner til fattige land, mens den kinesiske dragen altså tyner disse for penger og aksept av Kinas slue politikk.

President Biden har jobbet med ekspressfart for å samle vestlige allierte for å presse Kina til å ivareta menneskerettigheter og dempe spenningene vedrørende Kinas tyveriforsøk fra nabolandene i Sør-Kinahavet, som president Xi med ubegrenset utilbørlig frekkhet altså forsøker å stjele fra disse.

Beijing har til og med hevdet å ha blitt opprørt over de vestlige sanksjoner tilknyttet Kinas brudd på avtalen med britene tilknyttet dennes kyniske håndtering av befolkningen i Hong Kong, videre det samme vedrørende brudd på menneskerettigheter i den vestlige regionen Xinjiang, med innesperring og sterilisering av den produktive muslim-befolkningen uigurer, samt slavedrift av disse. Videre terroriseres Taiwan daglig av det kinesiske flyvåpen og president Xi har drakonisk strammet kommunistpartiets kontroll i den kinesiske dragen – storsamfunnet, som vil kunne sette den greske, strenge lovgiveren Drakon i Athen på 620-tallet f.Kr., i skyggen.

 

Ønsker å bero i sin stilling

General og professor Dai Xu

President Xi sin forgjenger Hu Jintao, satte betingelser om at kinesiske ledere kun skal holde makten i to 5-års perioder. Xis tale indikerer ikke at denne på noen måte har intensjoner om å trekke seg i overskuelig framtid. Partimedlemmer vil nok trå forsiktig i forkant av kommunistpartiets kongress sent neste år, tatt i betraktning at Xi uttrykte klart og tydelig at «Det kinesiske kommunistpartiet er sterkt, enhetlig, og det går ingen steder.»

Presidenten i Maos kostyme, har nok klarhet i at denne vil påstarte sin 3. femårsperiode og kanskje etterfølgende slik som formann Mao, dersom Xi altså ikke blir satt ut av spill ved å begå «alvorlige feil», hvilket de to framtredende kinesiske generalene Qiao Liang og Dai Xu offentlige artikler for ikke lenge siden, altså advarte president Xi mot. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Britisk krigsskip ble truet med skudd og bomber», avsnittene «Kan få betydning for Sør-Kina-havet», «Kinesiske generaler advarer sin president» og «Vil president Xi Jinping overleve» – link: https://www.em24.uk/britisk-krigsskip-truet-med-skudd-og-bomber/

I sin tale tilknyttet partijubileet, nevnte ikke president Xi noe om partiets tilbakeslag tilknyttet Maos kulturrevolusjon eller nedslaktingen av de minst 10.000 mennesker på Den himmelske freds plass i 1989. Denne nevnte kun at kommunistpartiet var dannet av revolusjonære Shanghai, som ville redde landet fra imperialisters og utlendingers utnyttelse. Presidenten konsentrerte seg derimot om å skryte av sine egne prestasjoner, om angivelig å utrydde fattigdom, og oppnådd økonomisk velstand, dessuten det viktigste, skapt et sterk forsvar. «En sterk makt trenger et sterkt forsvar. Bare et sterkt forsvar kan gi et trygt land», sa presidenten, som i sin tale påberopte sitt standard slagord minst 20 ganger – «Den kinesiske nasjonens store foryngelse».

 

Taiwan skal underlegges frivillig eller ved makt

Taiwans president Tsai Ing-wen

«Alle som vil prøve å separere det kinesiske kommunistpartiet fra det kinesiske folk, vil aldri vinne fram», sa Xi og høstet avsindig applaus da han sa at Taiwan skal tilsluttes Kina. Om dette ikke kan skje fredelig, bør ikke tålmodigheten testes. «Ingen skal undervurdere den kinesiske folks faste besluttsomhet, faste vilje og mektige evne til å forsvare nasjonal suverenitet og territoriell integritet», uttalte Xi.

 

Sør-Kina-havet

Kinesisk konstruert øy

Kina har sprøytet opp sanddyner fra havbunnen til sandøyer, hvilke har blitt bebygd og hvor kineserne har konstruert både flystriper og annet, samt befestet med diverse forsvar for å gjøre havet til Kinas territorium. Havet skjuler enorme verdier. Problemet er imidlertid at dette havet jevnlig er utsatt for stormer og sykloner. Når bølgene slår inn i de oppbygde sanddynene forsvinner sanden. Blant annet kjenner danskene godt til dette problemet, hvilket kineserne tydeligvis har oversett. Journalister, som vanligvis hverken er ingeniører eller geologer, har imidlertid sett fakta. Disse skriver om at betongen på flystripen allerede etter kort tid slår sprekker og havet har begynt å ta tilbake deler av de konstruerte øyene.

 

Den internasjonale domstolen i Haag

Den internasjonale domstolen i Haag

FNs juridiske hovedorgan Den internasjonale domstolen i Haag, som alle medlemsstater må godta, har avsagt kjennelse for at Kina forgriper seg i Sør- Kina-havet, en kjennelse som Kina ikke vil akseptere. Kineserne vil angivelig gå til krig om dette spørsmålet. Ettersom disse øyene er vanskelige å forsvare grunnet avstanden fra Kina, kan disse relativet enkelt fjernes av naboene, samt av USA som har interesse av fri ferdsel i dette havet, hvor en tredjedel av jordens varehandel seiler.

USA har imidlertid selv baser i Stillehavet, flybasen på øya Guam og marinebasene på den japanske øya Okinawa. Kina har publisert en video hvor disse demonstrerer hvordan Guam vil bli angrepet dersom Kinas kunstøyer i Sør-Kina-havet destrueres.

 

Grensekonflikten med India

Indiske grenseforsterkninger

President Xi ønsker ikke bare Taiwan og Sør-Kina-havet tillagt sitt territorium. Rett forut for feiringen av 100-årsjubileet til kommunistpartiet sendte presidenten en hær bestående av 200.000 soldater utstyrt med nye våpen til grenseområdet mot India, for å styrke de allerede tilstedeværende hæravdelinger. Dette for om mulig å kapre land fra India vedrørende grensekonflikten mellom disse to landene, i den grad president Xi tror det vil hjelpe tilknyttet de nær 70 år gamle mange pågående grensekonfliktene.

På grensen mellom Kina og India

Inderne, som totalt besitter en stående hær på Kinas størrelse og er en like fullverdig atommakt, har følgelig umiddelbart også styrket sine grensestyrker for oppdemming mot motparten, samt forbereder seg på motstand i stedet for å sitte som gissel med en svakere styrke på grensen enn Kina. I tillegg trener dessuten Kina militære enheter bestående av tibetanere, til å slåss for seg som leiesoldater mot inderne. Disse ville rimeligvis som Dali Lama ha vært indiskvennlige, men som uigurene som utnyttes som slavearbeidere, trenger også tibetanerne mat. Det vises til artikler www.em24.uk – «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Kina har ingen venner

President Vladimir Putin

Det bør nevnes at i forhold til Kina, disponerer India med støttende stater, en fem ganger så stor konvensjonell våpenmakt som Kina. Kina har ingen venner. Det vises til et intervju for tre uker siden som reporter Keir Simmons fra NBC News hadde med Russlands president Vladimir Putin, som for øvrig svarte utrolig godt for seg på nærgående og til dels direkte frekke spørsmål, herunder også vedrørende Kina og mulig støtte til denne i en konflikt. Putin svarte med et stor smil at «Man velger ikke sine naboer». Kina har simpelt hen ingen venner.

President Xis stadige krigstrusler må sees i forhold til kinesiske generalers nå offentlige uttalelser i media, om at Kina ikke har råd til å drive noen som helst krigføring, idet det vises til generalenes uttaleser beskrevet i avsnitt i ovennevnte artikkel i www.em24.uk – «Britisk krigsskip ble truet med skudd og bomber». Dessuten vises også til artikkel i denne nettavisen, om kinesisk presses intervju av Russlands ambassadør i Beijing – «Hvilken stilling tar Russland dersom væpnet konflikt mellom Kina og USA?» – link: https://www.em24.uk/hvilken-stilling-tar-russland-dersom-vaepnet-konflikt-mellom-kina-og-usa/

 

Kinas økonomi under president Xi

President Xi’s Economic record

President Xi har etter sin overtagelse, hatt en jevn økonomisk tilbakegang i Kina. Det er ikke særlig heldig for en leder. Det er ikke urimelig å legge til grunn at presidentens maktdemonstrasjon overfor India er et ledd i dennes rollespill for kulissene for å styrke sin stadig svakere situasjon. Dette også sett i forhold til at Kina og India forhandler om grensetvistene, slik at Xis maktdemonstrasjon ellers var unødvendig. President Xi ønsker konflikter med sine naboer for å styrke sin egen posisjon. Det henvises til artikkelen i www.em24.uk – «Grenseforhandlinger mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/grenseforhandlinger-mellom-india-og-kina/

 

President Xi avsluttet sin jubileumstale på Den himmelske freds plass med å si, «Lenge leve det kinesiske kommunistpartiet, stort, strålende og korrekt. Leve det kinesiske folket, stort, strålende og heroisk».

 

 

Featured image: President Xi Jinping taler til folket på Den himmelske freds plass ved 100 års-feiringen for kommunistpartiets grunnleggelse

 

05/07/2021