Venezuela and Guyana agree to resolve their dispute peacefully

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

USAs utenriksminister Antony Blinken har bekreftet urokkelig støtte til Guyanas suverenitet og John Kirby, talsmann for Det hvite hus sitt nasjonale sikkerhetsråd, har sagt at USA vil overvåke situasjonen nøye.

 

Det vises til tidligere artikler innrykket i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «State of war between Venezuela and Guyana» – link: https://www.em24.uk/state-of-war-between-venezuela-and-guyana/, samt forut «Venezuela wants to appropriate part of Guyana» – link: https://www.em24.uk/venezuela-wants-to-appropriate-part-of-guyana/

 

USA demonstrerte sin inntreden for Guyana

 

I samarbeid med Guyana Defence Force – GDF, gjennomførte U.S.S. Southern Command – USSOUTHCOM, flyoperasjoner i Guyana den 7. desember. Dette for å demonstrere USAs støtte til Guyana og at utenriksminister Blinken ikke presenterte tomme ord. Den amerikanske myndigheten meldte at denne øvelsen bygger på et rutinemessig engasjement, samt operasjoner for å styrke sikkerhets-partnerskapet mellom USA og Guyana, samt i tillegg å styrke regionalt samarbeid.

Venezuelas president Nicolás Maduro har beordret statseide selskap til å utforske og utnytte oljen, gassen og gruvene i den guyanske provinsen Essequibo. Begge sider har følgelig satt sine militære i fullt beredskap.

 

Voldgiftsdommen fra 1899 gjelder

 

USA oppfordret til en fredelig løsning på tvisten og at alle parter respekterer voldgiftsdommen fra 1899, som fastsetter landegrensen mellom Venezuela og Guyana, med mindre partene skulle inngå en ny avtale eller et kompetent juridisk organ plausibelt skulle bestemme noe annet. Det var kolonimaktene Spania som eide Venezuela og Storbritannina som eide Guyana på tidspunktet for voldgiftsdommen.

 

Den internasjonale domstolen

 

Utenriksminister Antony Blinken og Guyanas president Dr. Mohamed Irfaan Ali bemerket at Den internasjonale domstolens kjennelse som ble avsagt den 1. desember i år, anmodet partene om å avstå fra enhver handling som kunne forverre eller utvide tvisten.

Utenriksminister Blinken gjentok at USA ser fram til å jobbe tett med Guyana når landet tiltrer et ikke-permanent sete i FNs sikkerhetsråd i januar 2024. Blinken og Ali vil der sammen arbeide for å opprettholde en fredelig og demokratisk vestlig halvkule, til hvilket USA har oppfordret. Samtidig ble det presisert at diplomatene vil forholde seg til den bestående situasjonen i øyeblikket.

I tillegg til militærøvelsen som altså ble avholdt den 7. desember, vil det USA-forsterkede samarbeidet med Guyana fortsette. Landene vil opptre som pålitelige partnere innen sikkerhet, men også fremme både regionalt og interregionalt samarbeid, innen katastrofeberedskap, luft- og maritim sikkerhet og bekjempe transnasjonale kriminelle organisasjoner.

 

Unngå bruk av militær makt

 

I det timelange møtet torsdag den 14. desember, som ble avholdt på Saint Vincents flyplass, etter invitasjon fra øyas statsminister Ralph E. Gonsalves, mellom presidentene i Guyana og Venezuela, henholdsvis Ali og Maduro. Disse to ble ikke enige om mye, bortsett fra et meget essensielt grunnprinsipp, nemlig å unngå bruk av makt for eskalering av spenningen omfattet den lenge pågående striden om Guyanas oljerike Essequibo-provins.

Venezuelas enighet om fredelig løsning på konflikten lot seg gjennomføre rimeligvis grunnet at USA med sitt mektige forsvar hadde gjort inntreden på Guyanas side. En inngått 11-punkts erklæring ble lest opp på pressekonferanse etter møtet, hvor det ikke ble akseptert noen spørsmål fra journalistene.

Meklingsforsøk var forut blitt forsøkt av den regionale organisasjonen CELAC som ble opprettet i 2010, omfattet 33 latinamerikanske og karibiske land, samt dessuten Caribbean Community and Common Market – CARICOM, omfattet medlemmene Antigua and Barbuda, Bahamas, Barbados, Belize, Dominica, Grenada, Guyana, Haiti, Jamaica, Montserrat, Saint Kitts and Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent and Grenadinens, Surinam, samt Trinidad og Tobago. Ingen av disse regionale organisasjonenes meglingsforsøk lyktes imidlertid i noe nærmere forlik, hvilket sikkert var forventet av alle forut for forsøket.

Det ble heller ikke gjort noe framskritt for å løse den langvarige striden om territoriet på det korte møtet mellom de to lands presidenter, men det ble i alle fall oppnådd enighet om å opprette en felles kommisjon ledet av begge lands utenriksministre for å diskutere problemet. Kommisjonen skulle framlegge sin utredning innen tre måneder.

Venezuelas forsøk på å tilegne seg den guyanske provinsen Essequibo ville være som om Norge skulle forsøke å gjenopprette Norgesveldet og herunder eksempelvis be svenskene om å få tilbake Bohuslän, arealet langs kysten mellom Norge og Gøteborg, samt det enorme skogarealet på svensk side av grensen mot Midt-Norge, benevnt Jemtland og Herjedalen. Videre dessuten å få tilbake Færøyene, Island og Grønland fra Danmark, samt Orknøyene fra Skottland.

Alle disse territoriene ville ha supplert det oljerike Norge med mer olje og enorme mengder andre naturressurser omfattet mineraler og fiske, men ikke aller minst, befolkningstilvekst med vikingblod, samt en mer dominerende plass for landet i Europa, om det skulle være noe å trakte etter. Norge forsøkte seg mot Danmark om å avgjøre sin tvist om rettigheter på Øst-Grønland ved Den permanente domstol for internasjonal rett i 1933. Norge tapte altomfattende. Det vil også president Maduro gjøre med Venezuela idet dette saksforholdet ble endelig avgjort i 1899.

 

Innbyggerne i verdens fattigste land kan bli de rikeste

 

Essequibo-provinsen utgjør to tredjedeler av Guyanas territorium og bebos av 125.000 av landets samlede antall innbyggere omfattet 800.000.

I 2015 oppdaget Exxon Mobil en enorm oljereserve utenfor kysten av Guyana, som er et av Sør-Amerikas fattigste land, og som heretter har utsikter til å få den raskest voksende økonomien i verden.

Under den spanske kolonitiden var Essequibo en del av Venezuela. Derfor krever denne at det således fortsatt bør være slik, 125 år etter at en internasjonal voldgiftsdom i 1899 hadde trukket grensene mellom landene.

Guyana har argumentert for at eventuell fortsatt kontrovers mellom landene bør løses av Den internasjonale domstolen i Haag, mens Venezuela avviser at domstolen har jurisdiksjon tilknyttet angjeldende forhold. President Maduro er vel godt innforstått med at han ikke har den ringeste sjanse til å få medhold. Guyanas regjering har selvsagt uttalt at Essequibo ikke er oppe til diskusjon eller forhandlinger, noen annen overveielse avvises. President Ali hadde gjentatt disse kommentarene under en pressekonferanse han holdt i pausen i samtalene med Maduro. Guyana ønsker ingen diskusjon om forholdet i det hele tatt, men vil samarbeide med sine partnere for å sikre forsvaret av landet, presiserte presidenten.

 

Sikre valget ved å beslaglegge naboens framtid

 

Det er rimelig å legge til grunn at Venezuelas aktivitet på angjeldende tidspunkt kommer av at president Maduro, som ble valgt til president i 2013, forbereder seg på det kommende presidentvalget. Presidentvalget skal avholdtes i Venezuela innen 2024, for inntreden i en seks-årsperiode fra den 10. januar 2025. Maduro ville således forsøke å stjele Guyanas estimerte enorme rikdom for å vinne sin tredje presidentperiode. Dette ettersom det ikke finnes noen grense i Venezuela for antall perioder en kandidat kan velges.

 

Featured image: Presidentene Mohamed Irfaan Ali og Nicolás Maduro

19/12/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!