Western troops soon in Ukraine?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Frankrikes president Emmanuel Macron sa på konferansen tilknyttet Ukraina-krigen som mandag ble avholdt i Elysee-palasset i Paris for ledere og representanter for Ukrainas allierte, at selv om det ikke hadde vært noen konsensus i utgangspunktet om å involvere vestlige bakketropper i Ukraina, bør det ikke utelukkes.

 

Elysee-palasset var møtested for ett par titalls europeiske ledere, herunder utenriksminister David Cameron fra Storbritannia, samt representanter for begge de nordamerikanske land for å diskutere Ukraina-krigen.

 

Russlands nederlag er et must

 

Den franske presidenten framholdt at denne var overbevist om at Russlands nederlag er totalt nødvendig for at sikkerhet og stabilitet kan opprettholdes i Europa. Hvoretter han holdt fram med å foreslå nye tiltak for å styrke Ukraina i kampen mot russerne.

Det ble oppfattet som om Macron mente at den russiske ledelsen ikke bare viser utilbørlig aggressivitet over for Ukraina, men også på hjemmebane. Den aggressive holdningen er blitt et allment trekk i landets generelle politikk. Europas målsetning må derfor være å gjøre hva som helst for å beseire Russland i Ukraina, slik at russerne ikke vinner noe territorium på europeisk grunn.

 

For sent mottatte forsyninger

 

Ukrainas bistandsytere, som innledningsvis avviste langdistansemissiler, stridsvogner og fly ved innledning av det russiske angrepet, må tilsynelatende ha gitt russerne det innrykk at Ukraina ikke kom til å få full støtte fra Vesten.

At Vesten senere gradvis har eskalert bistanden, omfattet våpenleveranser til Ukraina, i både effektivitet og mengde under mottoet over for russerne; «If you take that, you take this», slik som mannen sa da han lastet på eselet, har kontinuerlig pågått mens russerne gradvis har mistet store deler av sin konvensjonelt krigførende evne. Dette med den følge at landet har blitt mindre farlig for å igangsette represalier over for giverlandene.

Den innledende, muligens av russerne registrerte, nærmest motvillige giverbistand, kan imidlertid ha hatt den fordel at president Vladimir Putin kan ha oppfattet det som at han ikke hadde innledet noen krig mot det samlede Europa fra Ukraina-krigens start. Derfor har ikke giverne fått noen relevante, russiske represalier, mens Russland til en viss grad kunne ha vært kapabel til dette, hvilket landet dog i ettertid ikke synes noen gang faktisk å ha vært. Det er imidlertid, ut fra Ukrainas synspunkt, et faktum at denne har lidd unødig mye grunnet at nesten alle disse forsyningene har kommet senere enn lovet.

Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov uttalte på søndag at halvparten av vestlig militærhjelp til landet var forsinket, hvilket hindret disse i kompetent forsvar mot russerne.

Ukraina har således i månedsvis slitt med blant annet ammunisjonsmangel. Konsekvenser derom har vært alvorlige. De europeiske bistandsgiverne har etter hvert erkjent at disse vil kunne etterkomme planene om leveranser av mer enn én million artillerigranater innen mars, men det skal være håp om å fullføre de øvrige forsendelsene innen utgangen av året. Forsinkelser vil bety at ytterligere ukrainere vil bli drept og territorier kan bli tapt. Spesielt tilknyttet at Russland er overlegne i luften.

 

Europa bør smi mens jernet er varmt

 

Slik det russiske forsvaret beror i dag, mener analytikere at det vil kunne ta opptil fire år før disse har bygget opp igjen den slagkraft som landet hadde forut for innmarsjen i Ukraina. Det bør nok derfor ikke forventes noen eventuelle ytterligere konvensjonelle angrep fra russerne selv om disse vil regjere landet med tilnærmet prioritert stridsøkonomi.

På dette tidspunktet vil Europa, som nærmest var i en sovende tilstand ved Ukraina invasjonenes start, selv har forbedret sitt eget forsvar til å ha blitt en ugjennomtrengelig festning med hensyn til avskrekkende forvarspotensiale.

Under siste verdenskrig benyttet USA hele 40 % av sitt BNP til krigsproduksjon. De europeiske Nato-land bør kunne betrakte humoristisk tidligere president Donald Trumps bemerkninger for kort tid siden, med henvisning til at land som ikke oppgraderer andelen i sine forsvarsbudsjett, ikke vil kunne påregne noen bistand fra USA.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, har oppfordret medlemmene snarest å tilpasse seg Nato-landenes samlede målsetning med benyttelse av denne angitte BNP-andelen. Det vil ellers være rimelig at de enkelte land også begynner å tenke på etablering av egen våpenindustri, om ikke annet produksjon av Nato-ammunisjon, ettersom Ukraina nettopp har lidd voldsomt grunnet ammunisjonsmangel.

Det vises til avsnittet «Ingen bistand til medlemmer med underbalanse» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Security pacts signed with Ukraine the fear for Donald Trump» – link: https://www.em24.uk/security-pacts-signed-with-ukraine-the-fear-for-donald-trump/

 

Motstand mot president Macron

 

President Emmanuel Macron møtte negative reaksjoner fra europeiske allierte og har i ettertid også fått advarsel fra Kreml, etter at presidenten nektet å utelukke inntreden av vestlige bakketropper i Ukraina i kampen mot den russiske invasjonen. Kreml advarte om en uunngåelig konfrontasjon mellom Nato og Russland dersom tropper fra alliansen ble utplassert i Ukraina, noe som Vesten hittil ikke har ønsket å utfordre. Både de europeiske og de amerikanske allierte var overrasket over Macrons forslag om eventuelt å sende bakketropper til Ukraina.

Macron påpekte ellers at den nye støtte-koalisjonen vil komme til å forsyne Ukraina med missiler og bomber både på mellomlang og lang rekkevidde, for å utføre angrep dypt inne i Russland. Den franske presidenten har også presisert at ingen ting kan utelukkes for å nå målet omfattet at Russland ikke skal kunne vinne den pågående krigen.

Den franske presidenten sa sikkert grunnet generelt behov i sensitive forsvarssaker, å ha «strategisk tvetydighet», imidlertid intet om Frankrikes «posisjon» i krigen, men mente tydeligvis at bakketropper burde være ett akseptabelt alternativ blant flere ettersom Ukraina hadde meldt om et antall falne soldater omfattet hele 31.000, i tillegg kommer kanskje et enda større antall sivile, herunder også kvinner og barn.

Dette er et enormt antall liv som er belastet en av Europas mange nasjoner som kjemper iherdig for alles samledes sikkerhet. Selv om det dog i henhold til amerikanske og britiske analytikeres estimater, bare er en mindre brøkdel av antallet russiske soldater som har blitt ofre for Ukrainas artilleri og øvrige våpen, langs den nå 1.000 kilometer lange fronten, samt i de innledende kampene hvor russerne måtte trekke seg tilbake.

 

Russerne kjøper seg soldater fra tredjeland

 

Det bør bemerkes at russerne forsøker å kjøpe seg soldater fra tredjeland som kanonfôr. Visstnok skal det være meldt om at 10 nepalere skal være drept på russisk side. I de seneste dager skal visstnok ververe ha rekruttert indiske soldater, men de indiske myndighetene skal ha grepet inn for å få slutt på denne uønskede praksis.

 

Ingen bakketropper fra Europa eller Nato

 

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz uttalte imidlertid i en X-melding på tirsdag, at man i møtet i Elysee-palasset ble enige om at alle må gjøre mer for Ukraina. Ukraina trenger først og fremst våpen, ammunisjon og luftvern, hvilket det jobbes med.

Det vises imidlertid til den store forsiktighet tyskerne innledningsvis opptrådte med for ikke å bli trukket inn i krigshandlingene. Det henvises til artikkelen «Ukraina raser mot Tyskland» – link: https://www.em24.uk/ukraina-raser-mot-tyskland/, det siteres fra dennes ingress: «Den tyske marinesjefen, viseadmiral Kay-Achim Schönbach, har uttalt at Russlands president Vladimir Putin fortjener respekt og at Krim aldri ville bli returnert til Ukraina. Tyskerne har videre bestemt seg for at de ikke vil sende våpen til Ukraina med hensikt å drepe russere, noe som vil forårsake massakre også av militære og sivile ukrainere.»

Dette var før tyske stridsvogner, etc., ble tillatt av Tyskland anvendt av ukrainerne, i det som etter hvert har blitt karakterisert som en krig mot hele Europa og Europas og EUs ledende personlighet, presidenten av Frankrike.

 

Amerikanernes fortsatte støtte

 

Det er en sterkt eskalerende tvil om amerikanerne langsiktig vil yte støtte til Ukraina, ettersom det nå slites med å få republikanernes støtte i Representantens hus til bistandspakken som ble godkjent i Senatet. Dette ettersom den ledende i GOPs nominasjonskamp om neste års presidentskap, Donald Trump, har indikert motstand mot ytterligere støtte til Ukraina.

President Macron, som alltid synes å ha hatt et ønske om en mer selvstendig militærmakt i Europa, vil åpenbart ikke legge sin framtid på spill i den suspekte despoten Trumps hender, men påpeker at Europa må kunne klare seg selv uten avhengighet av amerikanerne.

 

Featured image: Fra Støtte for Ukraina-konferansen i Elyséepalasset

28/02/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!