Commercial mining on the Seabed

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Som det første land i verden godkjente det skandinaviske landet Norge på tirsdag kommersiell gruvedrift på havbunnen, hvor det beror store reserver av både beryllium, kobolt, fosfor, grafitt og andre sjeldne jordartsmineraler, som ligger på rundt 3.000 meters dyp i et spesifisert område i landets økonomiske sone.

 

I denne forbindelse refereres til artikkel skrevet primo 2021 i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

Det siteres fra avsnittet «Skandinavia kan bli viktig» i den ovennevnte artikkelen – Sitat: «Norge har reserver av både beryllium, kobolt, fosfor, grafitt og andre sjeldne jordartsmineraler. Samlet er Skandinavia betraktet for å være blant de mest lovende områder i Europa når det gjelder framtidige funn av «rare earth element deposits». Europa bruker 30 prosent av verdens sjeldne mineraler, men produserer selv kun tre prosent av sitt eget forbruk. Europas industri og økonomi er avhengig av en sikker og god tilgang på mange råvarer. De av EU definerte kritiske mineraler er strategisk viktige for mange industriområder, ikke minst innenfor grønn teknologi.»

 

Rovdrift på havbunnen må unngås

 

Det vises videre til avsnittet «Klondike-lignende tilstander må unngås» i artikkelen «Mining on the Seabed» – link: https://www.em24.uk/mining-on-the-seabed/ – Sitat: «For effektivt å plukke og transportere disse knoller på havbunnen, kreves utviklet en ny høyteknologisk gruvedrift hvilket man i dag ikke besitter.

Problemet er imidlertid ikke bare den tekniske prosessen ved plukkingen som er avgjørende, men aller viktigst er det å ivareta det biologiske mangfoldet på havdypet, for ikke å videreføre utviklingen i å gjøre globen til en død planet, som man tilsynelatende er i full gang med på landjorden, hvilket også til dels allerede skjer ved forurensning av havområder.

Det er derfor nødvendig med en ytterst streng internasjonal regulering av miljøkonsekvensene, for ikke å skape Klondike-lignende tilstander som etter hvert ville kunne utvikles av griske investorer ved uregulert høsting av knollene på store havdyp utenfor lands regulerte økonomiske soner.

Produsenter innen EU er som alle andre, avhengig av pålitelig forsyning av råvarer. Det forventes i framtiden forsyningsproblemer for en rekke kritisk avgjørende råvarer. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia, «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

Det vises ellers til en rekke artikler med avsnitt tilknyttet verdens kritiske råvarer, «EU-subsidier til elbilproduksjon» – link: https://www.em24.uk/eu-subsidier-til-el-bilproduksjon/, «Norsk alternativ til oljeeksporten» – link: https://www.em24.uk/norsk-alternativ-til-oljeeksporten/, «Sweden and India new on the lithium map» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-india-new-on-the-lithium-map/ og «Kinas interesser i Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kinas-interesser-i-afghanistan/»

 

Godkjent av Stortinget

 

Det norske parlamentet, Stortinget, har altså nettopp godkjent kommersiell gruvedrift på havdyp, i en spesifikk sone i norske økonomisk sone og territorialfarvann. Det må nok legges til grunn at utlysning til aktørene vil skje på et grunnlag som ligger tett opptil den tidligere benyttede tilknyttet tildelingen av norsk letefelter for oljen.

Det er imidlertid ikke umulig at godkjennelsen for gruvedrift på havbunnen vil komme til å vekke til live begjær og streben hos investorer over hele verden, for å igangsette gruveselskap og tekniske kapable bedrifter, for å utvikle funksjonelle roboter for høsting av metallknoller på havdypene. Dette i håp om å kapre store fortjenester ikke hensyntatt miljø, hvilket bevirker deltagelse i ubotelig destruksjon av havbunnens liv og plantefauna, om ikke for alltid, i alle fall for lang tid framover. Det foreligger ennå ingen tilstrekkelig relevante naturvitenskaplige evalueringer herom og forskere advarer følgelig strengt. Den norske regjeringen vil derfor først utstede fullverdige lisenser eller konsesjoner når miljøfaktorene er bedre belyst.

 

Internasjonalt farvann

 

Det må hensyntas at store deler av verdenshavene ligger i internasjonalt farvann, utenfor spesifikke lands rettslige økonomiske soner. Det finnes intet forbud mot å starte gruvedrift i internasjonalt farvann. Dette selv om FN i dennes regi har opprettet noe som kalles International Seabed Authority – ISA, som er en selvstendig internasjonal organisasjon etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 – UNCLOS, og avtalen om implementering av del XI av FNs havrettskonvensjons avtale av 1994, hvilket 168 land skal ha ratifisert. Dette gjelder imidlertid den eksklusive 200 nautiske mils økonomiske sone fra en nasjons fjæresteiner. Det foregår dog forhandlinger om utstedelse av konsesjoner for gruvedrift i internasjonalt farvann, hvilket kan ta år.

Alle og enhver kan derfor kynisk igangsette rovdrift på havbunnen utenfor nasjoners  eventuelle evne til inngripen i jakt på edle metaller, som er særlig etterspurt for de grønne teknologier.

Området Norge innledningsvis vil tillate som prøveområde, er på størrelse med Storbritannia. Det må søkes om lisens til prøveproduksjon. Det bør dog anføres at Norge, som ikke er medlem av EU, tilsidesetter Storbritannias og EUs midlertidige forbud av frykt for miljøskader. EU sendte Norge et åpent brev i november på grunn av det planlagte tiltakets mulige risiko omfattet det marine biologiske mangfoldet, samt eventuell akselerasjon av klimaendringer. Det ble påstått at den norske regjeringen ikke var på tilstrekkelig høyde vitenskapelig til å igangsette det angjeldende prosjektet.

Det kan dessverre se ut som om det norske Stortingets flertall faktisk også kan ha tilsidesatt denne advarende henvendelsen fra EU. Imidlertid kan det også bety at Stortingets flertall, ved tillatelse på et begrenset havområde, har gjort et forsøk på å få fortgang i utviklingen av metodikker som kan begrense skadeomfanget av sådan virksomhet, for raskest mulig å kunne utnytte ressursene som ligger urørt på bunnen, hvilket ikke direkte kan kalles en uklok idé den nære etterspørselen tatt i betraktning.

 

Markedsmessig påvirkning

 

Det er imidlertid, tilsynelatende ikke fra norsk side, tatt hensyn til den påvirkning kunngjøringen med verdensomfattende markedsføring gjennom pressen, om tillatelse av igangsettelsen av mulig gruvedrift på havbunnen uansett om det kunne påvirke observante initiativtagere som ikke er klimabeviste, til å ta beslutninger om oppstart på egenhånd av sådan gruvevirksomhet utenfor nasjonsstyrte havområder. Dette uansett ukjent skadeomfang. Det bør nok derfor forventes at man om ikke lenge vil kunne observere de alltid forretningsbevisste kineserne eller også andre med en viss forretningsteft, i full sving med gruvedrift på bunnen av internasjonale havområder der hvor det ikke finnes nasjonale rettigheter å hensynta.

 

Havforskningsinstituttet

 

I tillegg til advarsel fra EU og England fikk den norske regjeringen dessuten kritikk fra Det norske havforskningsinstituttet grunnet beslutningen som ble tatt. Dette ettersom instituttet påpekte at dette ikke hadde opparbeidet seg tilstrekkelig kompetanse på området, men kanskje trengte opptil ytterligere 10 år for å skaffe seg denne nødvendige kompetansen.

Regjeringen hadde basert sine forutsetninger på et lite felt og gjort dette gjeldende for et enormt område, altså omtrent like stort som Storbritannia. Det bemerkes dog at det heller ikke er helt fritt fram i Norge. Selskap som vil starte opp sin virksomhet må imidlertid godtgjøre for miljøhensyn før konsesjon til full drift på et felt kan tildeles, hvilket vil bli gjort uavhengig for ett og ett tilfelle. Det kalkullers for øvrig med at de første utvinnerne muligens vil kunne være i drift tidligst utpå 2030-tallet.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

20/01/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!