China establishes base in Cuba for electronic surveillance of the United States

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Et kinesisk overvåkningsanlegg skal være planlagt bygd på Cuba, mindre enn 150 kilometer utenfor USAs kyst. Øynasjonen vil bli kompensert med flere milliarder dollar fra Kina for å huse anlegget. De kinesiske etterretningstjenester vil således kunne overvåke all elektronisk kommunikasjon i hele det sørøstlige USA, hvor mange militærbaser er lokalisert, dessuten all skipstrafikk i store omliggende områder.

 

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The president of Cuba on official visit to China» – link: https://www.em24.uk/the-president-of-cuba-on-official-visit-to-china/

 

Oppfyller nødvendige sikkerhetsforpliktelser

Amerikansk etterretning har de seneste uker avdekket informasjon om at øynasjonen Cuba vil bli kompensert med flere millioner dollar for å huse en overvåknings-base, som vil muliggjøre kinesernes signaletterretning, omfattet overvåking av all kommunikasjon, inkludert e-post, telefonsamtaler og satellittoverføringer.

Etterretningstjenesten ønsker imidlertid ikke spesifikt å kommentere denne avdekkingen, men skal ha minnet om at USA er klar over Kinas stadige forsøk på å investere i infrastruktur rundt om i verden som kan ha militære formål. Også dette prosjektet vil imidlertid bli tett overvåket av amerikanerne. Man kan følgelig derfor være trygg på at USA vil være stand til å oppfylle nødvendige sikkerhetsforpliktelser tilknyttet denne varslede kinesiske basen, som til annen kinesisk aktivitet.

Situasjonen er imidlertid ikke ny, men den er vel heller noe forsinket enn forventet. Det henvises til den forrige kalde krigen. I 1962 forsøkte Sovjetunionen å plassere atomraketter på øya, hvilket ble avvist av USA og angivelig nesten utløste en atomkonfrontasjon mellom USA og USSR. I årevis drev likevel sovjeterne senere et stort avlyttingsanlegg nær La Habana, hvilket ble lagt ned etter at Sovjetunionen brøt sammen.

 

Cuba-krisen i 1962

Professor John J. Mearsheimer ved University of Chicago, innen temaet Political science, kommenterte engang president John F. Kennedys håndtering av Cuba-krisen i 1962. Se innledende kommentarer i artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/

Partisekretær Nikita Khrushchev og president John F. Kennedy ble enige om at Fidel Castros kommunistregime på Cuba skulle forbli uten amerikansk intervensjon, dessuten at Sovjetunionen skulle forholde seg til Monroe-doktrinen framsatt av president James Monroe, president i tiden fra 1817 til 1825, som indikerer at Nord- og Syd-Amerika skal være fri for ytre den gang primært, europeisk politisk innblanding. Nord- og Syd-Amerika er og skal alltid være USAs interessesfære.

 

Atomraketter mot Moskva lagret i Tyrkia

Håndteringen av denne Cuba-krisen var nok ikke så enkel som det i sin tid framgikk i media. USA hadde nemlig selv hemmelige, strategiske atomraketter plassert i Tyrkia, i Sovjets umiddelbare nærområde.

Sovjetunionens etterretning var fullt klar over denne plassering. Denne krevde at disse rakettene straks ble trukket tilbake som kompensasjon for at Sovjet trakk tilbake sine, særlig åpent, demonstrativt plasserte raketter på Cuba.

Sovjetunionens førstesekretær Khrushchev og president Kennedy inngikk den gang avtale om at disse rakettene som skulle plasseres på Cuba ble trukket tilbake fra Cuba dersom USA trakk sine raketter ut av Tyrkia. USA tilbakeholdt imidlertid den faktiske situasjonen for pressen, om at de i Tyrkia plasserte raketter inngikk i den samlede avtalen.

 

Presidenten driblet partisekretæren

Det så nok bedre ut for publiken og sakens ettermæle, og senere nyvalg for den populære, relativt unge president John F. Kennedy, om ikke USAs egne innrømmelser preget pressens forsider. I det autoritære Sovjet behøvde imidlertid ikke politikerne ta hensyn til velgernes opp-fatning. Dette slik at sovjeternes ledelse ikke spredde opplysninger om diplomatiske gevinster i sitt propa-ganda show, hvilket rimeligvis sikkert ble stilltiende avtalt mellom landets ledere om dog enn ikke nedskrevet.

Ukraineren, partisekretær Nikita Khrushchev og president John F. Kennedy, ble i tillegg ellers enig om at Castros kommunistregime på Cuba fortsatt skulle kunne bestå uten amerikansk intervensjon, samt at Sovjetunionen skulle forholde seg til Monroe-doktrinen som altså indikerer at Nord- og Syd-Amerika skal være fri for ytre politisk innblanding og Nord- og Syd-Amerika skulle være USAs interessesfære.

 

Økonomi i krise

Globaliseringen av verden har imidlertid siden totalt endret dette faktum. Kineserne har stått for forandringen, ved å låne ut dollar som hovedsakelig har vært tjent på handel med USA, for å skaffe seg innflytelse og makt. Mange land i Sør- og Mellom-Amerika har lånt penger i Kina. Cuba er ett av disse. Dette har totalt vært én av faktorene som har medført at Kinas økonomi i dag er i krise med forfalte tilgodehavende i dusinvis av land, av hvilke for mange, Kina i tillegg har måttet kausjonere. Dessuten er landets egen, indre, storstilte virksomhet lånebasert. Kinas totale økonomi er blitt som et «korthus». Tas ett feilgrep kan landets økonomi falle sammen. Krig med unntakstilstand kan faktisk bli ett nødvendig middel for makteliten, til fortsatt å bero.

 

Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd

Amerikansk presse opplyser at kontakter er gitt anonymitet for angivelig å diskutere en ekstremt sensitiv etterretningssak, at kineserne har vært i direkte samtaler med Cuba for å etablere en base på øynasjonen. Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd skal imidlertid ha bemerket at opplysningene «ikke var nøyaktige». Sikkerhetsrådet peke ikke på spesifikke detaljer.

 

Gis lillefingeren slukes hele hånden.

Representanten Carlos Gimenez, det eneste medlemmet av Kongressen, omfattet både Huset og Senatet, som er født på Cuba, sitter i The House’s Select Committee for den strategiske konkurransen mellom USA og det kinesiske kommunistpartiet. At Gimenez selv eller hans kontor besitter noe informasjon som bekrefter eller for den saks skyld avkrefter indikasjon om en påstått bygging av en kinesisk lyttestasjon på den karibiske øya, er ikke klarlagt.

I tilfelle, ville det ikke være noen overraskelse hensyntatt Kinas benyttelse av den fortsatt særegne situasjonen på øya i USAs forgård, som blir ignorert av Vesten, skal representanten Gimenez har uttrykt, mens han tilføyde at Sovjetunionen i lang tid hadde mange slike baser på Cuba.

 

Ingen overraskelse

«Denne provokasjonen overrasker ikke meg», uttalte Gimenez. Det overrasket imidlertid at det skulle ta så lang tid før kineserne fulgte etter.

Kineserne har også økende tilstedeværelse på Bahamas. De har kommunikasjons- og reléstasjoner for sine romprogram i Sør-Amerika. Dessuten er disse opptatt av kontroll over sjeldne jordartsmineraler fra Sør-Amerika med dertil økende handel mellom Kina og både Sør- og Mellom-Amerika. Gimenez advarte mot økende kinesisk tilstedeværelse. Han mente vel rimeligvis at «gir man kineserne lillefingeren sluker disse hele hånden».

House Select Committee for den strategiske konkurransen mellom USA og det kinesiske kommunistpartiet, følger nøye med på kinesernes manipulerende innflytelse både militært og gjennom de sivile Belts and Road-prosjektene, som involverer Kina som finansierer og setter gjennom disse infrastrukturprosjekter, land rundt om i verden i gjeld, som de på lang sikt kan tyrannisere. Det vises til artikkelen «Kina dominerer utviklingsland med hemmelige lån» – link: https://www.em24.uk/kina-dominerer-utviklingsland-med-hemmelige-lan/

Den planlagte kinesiske lyttestasjon på Cuba kan kanskje ellers ha relasjon til USAs opptreden i Taiwan-konflikten, tilsvarende den partisekretær Khrushchevs Cuba-diplomati benyttet for å renske Tyrkia fri for atomraketter, og opprettholdt Cuba med kommunistisk styre.

Kina ønsker på samme måte å bli kvitt USAs innblanding i Taiwan. Det som Kina betrakter som et eget internt anliggende.

Tatt i betraktning Kinas gammelmodige spionasje med ballonger, har vel disse tilsynelatende ikke innsikt i amerikansk jamme-metodikk, samt tilsvarende begrensede opplysninger om amerikanernes moderne informasjonsteknikk. Det som imidlertid alltid er gjeldende for enhver, er begrensning av essensiell informasjon som kan risikere å komme på avveie. Kineserne kan selvfølgelig få fri tilgang til bestemors meldinger til barnebarna i Miami, som inviteres til kaffe og kaker hos besteforeldrene i Orlando.

 

Forbindelsene på et lavmål

Etterretningsrapporten tilknyttet lyttestasjonen på Cuba kommer på et tidspunkt mens Biden-administrasjonen forsøker å dempe ned effekten på det lavmålet de diplomatiske forbindelsene mellom Kina og USA som kineserne selv har skapt. Dette med det la oss kalle det, gammelmodige spionasjeforsøk tilknyttet disses ballongferd over USA. Dette var faktisk som tyskerne spionerte over Storbritannia under første verdenskrig. Den digitale moderne verden gir nok kineserne bedre resultater enn de uklare hovedsakelig sort-hvitt fotoene tyskerne fikk ut av sine spiontokter for mer enn 100 år siden. I alle fall medførte det kineserne hevder var en uskyldig værballong på avveie, at USAs utenriks-minister Antony Blinken kansellerte en planlagt reise til Kina.

Utenriksministeren Blinken skal imidlertid ha planlagt en ny Kina-reise innen kort tid, for om mulig å møte Kinas manipulerende, men sterkt fornærmede president Xi Jinping. Det vises til artiklene, «Mysterious Chinese balloon over USA» – link: – https://www.em24.uk/mysterious-chinese-balloon-over-usa/ og «Chinese mystery balloon shot down» – link: https://www.em24.uk/chinese-mystery-balloon-shot-down/

 

Kommunikasjonsproblemer mellom rivalene

USAs forsvarsminister Lloyd Austin og Kinas tilsvarende, general Li Shangfu, var ikke på diplomatisk bølgelengde under Shangri-La Dialogue i Singapore i helgen, etter at det amerikanske sjøforsvaret hadde måttet styre unna en aggressiv kinesisk destroyer i Taiwanstredet for å unngå å kollidere. Det vises til artikkelen «Summit on Ukrainian war impact on Asia’s defence» – link: https://www.em24.uk/summit-on-ukrainian-war-impact-on-asias-defence/

 

Featured image: Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez Parrilla og Kinas tidligere utenriksminister Wang Yi

09/06/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!