Democrats won the Georgia Senate

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Republikanerne hadde 49 representanter før det utsatte nyvalget, altså run-off-valget i Georgia den 6. desember. Grunnet at ingen i denne staten fikk nødvendig stemmeandel over 50 prosent i den første valg-omgangen, ble det nødvendig med et nyvalg. Den demokratiske senatoren Raphael Warnock beholdt sitt sete i nyvalget mot den republikanske utfordreren Herschel Walker. Fordelingen i Senatet vil for president Joe Bidens demokrater bli en dominans med 51 seter mot republikanernes 49 seter.

 

Disse to mørkhudete kandidatene klarte ikke å oppnå flertall i midtveisavstemningen den 8. november, selv om Warnock ledet mot Walker med rundt 37.000 stemmer av de nesten 4 millioner totalt avgitte. Republikanerne hadde altså 49 representanter før det utsatte nyvalget i Georgia den 6. desember. Grunnet at ingen i denne staten fikk nødvendig stemmeandel over 50 prosent i den første omgangen ble det derfor nødvendig med nyvalg, hvor den sittende demokratiske senatoren Raphael Warnock kjempet mot den republikanske utfordreren Herschel Walker.

Det vises til avsnittet «Opposisjonelle demokrater» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Democratic majority in US Senate» – link: https://www.em24.uk/democratic-majority-in-us-senate/

 

Den 53-åringe senatoren Raphael Warnock, som har en doktorgrad i teologi og ble Georgias første fargede senator i januar 2021, beseiret på en overbevisende måte den 60 år gamle tidligere amerikanske fotballstjernen Herschel Walker, som ble støttet av tidligere president Donald Trump. Walker betraktes som en av de beste spillerne i historien til amerikansk college-fotball.

Demokratene vil i resten av president Bidens første termin kunne vedta et begrenset antall kontroversielle lovforslag som kun trenger et simpelt flertall av stemmene, dog ikke 60 som er nødvendig for de fleste lovforslag. Fordelen ved å ha flertall i Senatet medfører imidlertid at lovforslag vedtatt i Representantenes hus av et eventuelt kommende republikansk flertall, kan tilsidesettes.

 

Større mulighet i 2024

Warnocks seier garanterte imidlertid også at Georgia vil komme til å bli en omstridt stat også i presidentvalget 2024, når president Biden eller en annen demokrat avhengig av Bidens alder og helse, vil prøve å vinne presidentvalget på nytt. Dette slik som det ble i 2020, da Warnocks snudde staten til demokratenes side. Hva som vil skje i 2024 kan selvfølgelig ikke garanteres i denne tilsynelatende politisk turbulente staten. Warnocks seier gir demokratene et flertall på 51-49 i den amerikanske Kongressens overhus. Hadde de mistet Georgia-setet, ville Senatet blitt delt 50-50, med visepresident Kamala Harris sin stemme som ville ha avgjort. Senatets majoritetsleder blir for øvrig Chuck Schumer.

 

Borgerrettighetskjemper

Senator Warnock er en aktiv borgerrettighetskjemper og er leder for borgerrettighetsbevegelsen som Martin Luther King Jr. igangsatte, dessuten vil Warnock fortsatt komme til å inneha sin stilling som seniorminister i Atlanta-kirken.

I sin seierstale sa senator Warnock at, «Det er min ære å ytre de fire mektigste ordene som noen gang er talt i et demokrati; folket har talt».

 

 

Kostbart valg

Senat-valget i Georgia var det dyreste av alle i det totale mellomvalget 2022. Hele 338,5 millioner dollar ble brukt på kampanjer. Det nest dyreste i denne seansen var i Pennsylvania der valget kostet 272,8 millioner dollar i kampanjeutgifter. Det er blitt opplyst at Warnocks kampanje kostet rundt 170 millioner dollar, mens Walkers kostet omkring  60 millioner dollar. Ytterligere utgifter til kampanjene ble gjort av de demokratiske og republikanske partikomiteene, så vel som andre politiske grupper.

 

Hindringer fra Representantenes hus

President Joe Bidens regjering forventer å ville møte en rekke hindringer i sin politikk ved at Representantenes hus kontrolleres av republikanerne, men det klare demokratiske flertallet i Senatet etter valget Georgia, gir presidenten en klar overvekt for dennes politikk.

Biden vant selv også overraskende valget i Georgia i 2020, som tradisjonelt har vært en republikansk stat. Det gjorde han den gang til den første demokraten som vant Georgias stemmer på flere tiår. Demokratenes seier tilknyttet senatoren befester også Georgias status som en kampplass for kommende presidentavstemning i 2024.

 

Demokratenes kollaboratørers makt svekket

De senter periferte demokrater eller kollaboratørenes makt over demokratenes agenda vil svekkes. To-seters flertallsmargin gir Senatets majoritetsleder Chuck Schumer mer pusterom til å vedta lovgivning uten å trenge støtte fra alle medlemmene av dennes caucus. Dette omfatter senatorer fra West Virginia og Arizona, henholdsvis Joe Manchin og Kyrsten Sinema, som begge ansees som moderate og visstnok vil stille opp til gjenvalg i 2024. Disse to hadde enorm makt i Senatet da forholdene mellom demokratene og republikanerne var delt 50-50.

Den valgte demokratiske Arizona-senatoren Sinema, som sitter i vippeposisjon mellom demokratene og republikanerne i Senatet, er en av disse kollaboratørene som ustanselig har blokkert sine partikollegers beslutninger. Senator Sinema avslo sine partifellers ønske om å heve skattesatsene på vinnernes høye inntekter og store selskap, for å dekke omkostningene i presidentens budsjettforslag. Dette har derfor presset demokratene til heving av den middels skattebetalerens formuesbeskatning. Dessuten har andre tiltak, som i sin tid kunne ha blitt akseptert av demokratenes venstreside med mere skandinavisk sosial innstilling, kunne ivaretatt interessene til USA fattige som ikke har vunnet lykkelotteriet.

 

Sperre kollaboratørene

Det letes følgelig etter tiltak for å sperre den kollabo-rerende senatoren Sinemas skatteblokade, samt det samme vedrørende hennes likemann senator Joe Manchin, hvilket naturligvis har skapt alvorlige betenkeligheter blant moderate sanne demokrater.

Etter valget i Georgia håpes at disse kollaboratørene vil slutte seg til partikollegaene når detaljene i alternativene til milliardærskatten foreligger for framskaffelse av de nødvendige inntekter for å dekke utgiftene til Biden-administrasjonens sosiale program og videre inkludert USAs anti-klimatiltak. Det vises igjen til avsnittet «Opposisjonelle demokrater» i den overnevnte tidligere artikkelen «Democratic majority in US Senate», dessuten til avsnittene «Kollaboratøren?» og «Sosialt sikkerhetsnett og kamp mot klimaendringene» i den tidligere artikkelen «US-demokratene vil skattlegge milliardærer for å betale partiets agenda» – link: https://www.em24.uk/us-demokratene-vil-skattlegge-milliardaerer-for-a-betale-partiets-agenda/

Flertall i alle komitéer

Demokratene vil ha flertall i hver komité, slik at de kan behandle lovgivning og nominasjoner mye raskere. Demokratene vil også kunne få større informative stabler med dokumenter og budsjetter, som gir disse betydeligere mulighet til å utføre reelt konstruktivt komitéarbeid.

Under det forrige Senatet var komiteene jevnt fordelt på begge partiene med de samme orienterende ressursene. Dette slik at republikanerne kunne redusere tempoet vedrørende de nominerte sakene de var imot. Når et valg låser seg i komiteen, kan imidlertid demokratene i det nye Senatet ta skritt og tillate en gulvavstemning. I ett tilfelle i det tidligere Senatet brukte republikanerne bankkomiteens regler for å forhindre at en avstemning i det hele tatt fant sted ved å boikotte komitémøter, noe som til slutt tvang president Biden til blant annet å trekke et nominert forslag til Federal Reserve. Tirsdagens resultat i Georgia vil også frigjøre ekstra gulvtid for Senatets majoritetsleder Schumer til å bruke mot flere nominerte og demokratiske prioriteringer.

 

Sterkere makt til ønskede etterforskninger

Demokratene vil heretter ha sterkere makt til å utstede stevninger. De vil ikke lenger trenge bi-partistøtte for å utstede stevninger, slik at de således kan omgå GOP-motstanden (den republikanske opposisjonen) fra å bruke trenerende og avledede nøkkelverktøy. Dette kan øke den demokratiske makten og antallet demokratiskledede ønskede etterforskninger.

De senter periferte demokrater vil ikke lenger ha så stor makt over demokratenes agenda. En to-seters flertallsmargin gir altså Schumer mer pusterom til å vedta lovgivning uten å trenge støtte fra alle medlemmene i hans caucus, altså slik som moderate West Virginias senator Manchin og Arizonas senator Sinema, som begge vil stille til gjenvalg i 2024. Disse to hadde altså enorm makt i det utgående 50-50-senatet.

 

Utvidelsen av Høyesterett

Det vises igjen til ovennevnte innledende artikkel «Democratic majority in US Senate», men denne gang til avsnittet «Politiske prioriteringer for de neste to år». Den nye maktfordelingen med en margin på to seter i Senatet, kan bli kritisk ved utvidelse av Høyesteretts antall medlemmer dersom det skulle bli nødvendig å fylle en ledig stilling i Høyesterett, da bare et simpelt flertall er nødvendig i Senatet for å bekrefte en tilsettelse i stillingen.

Det kan ellers bli mer tid disponibelt til annet arbeide for visepresident Kamala Harris. Harris behøver kanskje ikke være så ofte i Kongressen for å bryte stemmelikhet ved avstemninger, når demokratene har flertall ved nominasjoner og lovgivning, hvilket hun har gjort 26 ganger så langt i det avtroppende 50-50 Senatet. Dette er for øvrig det meste som er utført av noen visepresident i moderne tid.

 

Presidentvalget 2024

Resultatene av mellomvalget i 2022 indikerer at det blir færre stater enn noen gang som kan velge den neste presidenten i 2024. Det ligger an til at presidentkampen sannsynligvis vil bli avgjort bare av et lite mindretall velgere i den raskt krympende listen over svingende stater, som realistisk eventuelt er innen rekkevidde for begge partiene.

Med bare noen få unntak viste mellomvalget at partiene ytterligere konsoliderte sin påvirkning i de statene som allerede lente seg mot det enkeltes partiets politiske agenda. Valget i 2024 vil derfor sannsynligvis overlate kontrollen over Det hvite hus til et svært lite antall stater, som stemmemessig er delt nesten nøyaktig mellom de to partiene. Oversikten over disse statene har krympet i mellomvalget i år, sammenlignet med valg tidligere år.

Fem stater alene avgjorde det siste presidentvalget, fra å gå fra Trump i 2016 til Joe Biden i 2020 – dette omfatter statene Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin. Demokratene har vunnet seks av de åtte senat- og guvernørvalg som ble avgjort med at den syvende seieren ble tatt av demokratiske senatoren Warnock i run-off-valget nå i desember.

Ellers viser det samlede valgresultatet at republikanerne strammer dennes grep om statene Ohio, Iowa og Florida, hvilke alle tre ble vunnet av demokratene i begge Barack Obamas presidentseire. Disse statene viser nå en relativt stor sikkerhet for den republikanske opposisjonen, i alle fall for 2024-valget. Denne partipolitiske polariseringen blant nasjonens 330 millioner innbyggere, i et stadig mindre antall av svingende stater, kan avgjøre vinneren av Det hvite hus begrenset til bare noen få hundre tusen velgere i de tett balanserte statene.

Senatets GOP-innpisker John Thune sa at, «Trumps tilstedeværelse under kampanjen  skapte en kontrast når partiets ønske var å holde denne fokusert på president Joe Biden og hans politikk.

 

Virker Trump negativt for det republikanske partiet?

Det er et spørsmål om tidligere president Trump er et problem for det republikanske partiet, hvilket framtredende republikanske politikere har bekreftet. Disse mener Trumps tilstedeværelse i Georgia var en negativ faktor. Trump ønsket å påvirke folkeavstemningen på sitt uortodokse vis med hensyn til Biden-administrasjonens og dennes ofte kritiserte politikk og at Biden stjal valget.

Republikanske politikere mener imidlertid at kandidatene i valget ikke burde ha drevet nærmest innbitte kampanjer på den falske forestillingen om at valget ble stjålet fra Trump. Trump-besettelsen gir veldig dårlig virkning for republikanerne, imidlertid er Trump fortsatt veldig populær i visse kretser av partiet hvor det settes pris på dennes presidentskap og på dennes enorme kampånd, men det brygger opp til en følelse av at Trump ikke kan vinne noe valg heretter selv om populariteten generelt altså til en grad fortsatt er til stede i partiet.

Utahs senator Mitt Romney beklaget den tidligere presidentens engasjement i GOP-primærene og mente at republikanerne burde erkjenne at Trumps støtte kan være «dødens kyss». Det vises til tidligere artikkel «Donald Trump is running for President in 2024» – link: https://www.em24.uk/donald-trump-is-running-for-president-in-2024/

«Trump er opplagt på vei ut, men normale republikanere gjør det ekstremt bra», mener tydeligvis de ledende republikanske politikere, rimeligvis med betraktninger til den fremadstormende guvernøren i Florida, Ron DeSantis.

 

Featured image: Senator Raphael Gamaliel Warnock

08/12/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!