ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Siden den andre verdenskrigen har Japan med sin påtvungne pasifistiske grunnlov vært avhengig av det amerikanske forsvaret for beskyttelse. Japan hadde forpliktet seg til aldri å føre en angrepskrig, men skulle kun ha et rimelig forsvar i tilfelle landet ble angrepet. Akselerende lokale, territoriale trusler og Ukraina-krigen, alarmerer imidlertid de i forsvars-sammenheng nærmest sovende japanerne på nytt til å bli presset til å øke sitt behov for et eget aktivt forsvar.

 

Det japanske regjeringspartiet har delvis tilsidesett landets pasifistiske grunnlov og bebuder drastisk økning av landets forsvarsbudsjett for å etablere et moderne forsvarssystem. Dette som supplement til det beroende amerikanske militæret som tok ansvaret for forsvaret av Japan da landet ble okkupert etter Hiroshima- og Nagasaki-bombene, hvilke førte til landets brå slutt på den andre verdenskrig.

 

Kina truer Japan med atomvåpen

Tidligere visestatsminister Asō Tarō

Den tidligere japanske visestatsminister Asō Tarō signaliserte klart at Tokyo ville anse en kinesisk invasjon av Taiwan som en eksistensiell trussel mot Japans sikkerhet, slik at landet vil være tvunget til å hjelpe til med å forsvare den selvstyrte kinesiske øya sammen med USA, som har 23 militærbaser i Japan.

Kinas president og partileder Xi Jinping har i denne anledning truet med å bruke atombomber uten stopp mot Japan, hvis landet prøver å forsvare Taiwan. President Xi presiserte at det gjøres et unntak i politikken for ikke-første bruk mot Japan, som selv ikke har atombomber.

I en video som ble lastet opp på en kinesisk militær tv-kanal, uttalte det kinesiske kommunist-partiet at selv om Japan bare bruker én soldat, ett fly og ett skip til støtte for Taiwan, vil det straks startes en fullskala krig mot Japan som vil begynne med atomvåpen. Det henvises til tidligere artikkel i EM24 EuropMediawww.em24.uk  «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/

 

Japans kontinentalsokkel

Okinatori-revet

Kineserne truer altså, i tillegg til fullskala krig mot Japan som vil begynne med atomvåpen tilknyttet Taiwan, å nekte Japan rett til dennes hevdede kontinentalsokkel på sørsiden av landets langstrakte øyrike, benevnt Okinatori-revet. Det vises til artikkelen «Japan and China in territorial dispute over sea area» – https://www.em24.uk/japan-and-china-in-territorial-dispute-over-sea-area/

Sitat fra artikkelen «Kina sier imidlertid at Okinatori-revet bare er et skjær som ikke gir Japan rett til noen eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mils radius eller kontinentalsokkel som vil gjelde for en øy i henhold til internasjonal lov. Tokyos lokale myndigheter, som administrerer Okinatori, sier imidlertid at den tilhørende eksklusive økonomiske sonen utgjør 420.000 kvadratkilometer. Dette arealet er faktisk større enn Japans øvrige totale landmasse.»

 

Senkakuøyene

Senkakuøyene

Videre forsøker Kina å fravriste Japan dennes Senkakuøyer, som består av fem separate øyer og tre skjær, alt med et samlet landfast areal omfattet i underkant av 7 km², beliggende i Øst-Kinahavet ikke langt fra Taiwan. Territorialgrensen for havområdet er mer interessant, den omfatter 12 nautiske mil fra lavvannslinjen og enda mer interessant, den økonomiske sonen som går 200 nautiske mil utenfor. Kineserne benevner øyene Diaoyu og betrakter nok disse som en trussel tilknyttet sine egne interesser vedrørende Taiwan. Kineserne benytter samme taktikk som russerne benyttet tilknyttet å knytte den ukrainske Donbas-regionen til Russland. Det vises til artikkelen «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ Alle disse omstridte faktorer øker imidlertid krigsfaren i regionen.

 

Nordkoreanske missiler

Autokrat Kim Jong-un

Nord-Koreas leder Kim Jong-un er rimeligvis ikke selvtenkende, men kun en løpegutt for kineserne med oppgave å forstyrre og skape frykt i verdenssamfunnet tjenlig for kineserne. Denne løpegutten benytter i økende grad japansk luftrom for sine nyutviklede missiler eller heller muligens kopier av kinesiske sådanne. Det vises til artikkelen «North Korea fired ballistic missile over Japan» – link: https://www.em24.uk/north-korea-fired-ballistic-missile-over-japan/ Det vil nok kunne være tjenlig for kineserne med en ny Korea-krig, hvor disse eksempelvis kunne forsere sine krav i en liksom «meglerrolle».

 

Kurilene

Kurilene

Japan har ellers trusler tilknyttet russernes beslag av de japanske Kurilene. Japan bekjentgjorde i forbindelse med inngåelse av utvidelsen i september i år av den tidligere forsvarsavtalen med Israel som ble signert mellom landene i 2019, å styrke Japans press mot Kina for å oppnå et «fritt og åpent Indo-Stillehav». Det vises til avsnittet «Utvidelse av tidligere forsvarsavtale» i artikkelen «Israel and Japan sign new defense agreement» – link: https://www.em24.uk/israel-and-japan-sign-new-defense-agreement/. Her presiserer Japans forsvarsminister Yasukazu Hamada i henhold til sitat fra artikkelen, «Japan bekjentgjorde rimeligvis også derfor nettopp planer om å øke sitt forsvarsbudsjett og utvikle langdistanse-missiler for å motvirke trusler fra både Kina og Russland.»

Kineserne har klart tatt russernes parti tilknyttet dennes invasjon av Ukraina og Japan på sin side sliter med russerne vedrørende eiendomsretten til Kurilene i sitt øyrike.

Kurilene består av en vulkansk øygruppe som for tiden administreres som en del av det russiske føderale Sakhalin oblast i den russiske fjerne østen. Øygruppen strekker seg omtrent 1.300 km nordøst fra Hokkaido i Japan til Kamchatka-halvøya i Russland, som skiller Okhotskhavet fra det nordlige Stillehavet. Landarealet er vel 10.500 kvadratkilometer, men sjøarealet er imidlertid stort. Det skal være påvist betydelig mengder olje under dette arealet, hvilket Japan trenger.

 

Autokratenes disponeringer

Presidentene Xi og Putin

Russernes angrep med territoriale krav mot Ukraina setter ny standard for verdens gale autokratiers opp-treden som urovekker Japan til å omdisponere sitt syn på dennes for tiden egen passiv forsvarspolitikk. Japan samarbeider derfor stadig ivrigere med felles interes-senter om godt forsvar. Det vises til artiklene «India og Japan – ministermøte om fritt og åpent Indo-Stillehav» – link: https://www.em24.uk/india-og-japan-ministermote-om-fritt-og-apent-indo-stillehav/ og «Australia og Japan har signert sikkerhetspakt» – link: https://www.em24.uk/australia-og-japan-har-signert-sikkerhetspakt/

Dette sett i betraktning til kinesernes kontinuerlige oppbygging av sitt forsvarsmateriell, tilsynelatende også i angreps hensikt mot sine naboland. Japan har allerede tatt affære og tilsluttet seg forsvarsgruppen Quad i Indo-Stillehavet bestående av Australia, India, Japan og USA. Det vises til tidligere artikler «Quad meeting in Tokyo» – link: https://www.em24.uk/quad-meeting-in-tokyo/ og «USA og Japan utvider sikkerhetssamarbeidet» – link: https://www.em24.uk/usa-og-japan-utvider-sikkerhetssamarbeidet/

Japan har ved å tilslutte seg Quad, i tillegg inngått separat bilateralt forsvarssamarbeid med både Australia og India i tilegg til sitt pågående samarbeid derom med USA, endret maktbalansen i Asia og nasjonene har samlet blitt en vesentlig sterkere opposisjon til Kina, samt den irriterende «kleggen» Nord-Korea, som stadig har sendt uanmeldte missiler ubehagelig mot, samt over Japans territorium for de to siste anledningers vedkommende.

 

Verdens tredje største økonomi et militært protektorat av USA

Amerikansk militærbase på Okinawa

Ved å hevde sin egen avskrekkende makt kan Japan, som besitter verdens tredje største økonomi, men beror militært som et protektorat under USA, bli en mer like-verdig partner for amerikanerne.

Japan mener selvfølgelig ikke å distansere seg konkurrerende vekk fra den beskyttende amerikanske paraplyen, men fortsatt å sikre at Tokyos bånd med Washington forblir sterkt. Japan har vært vert for den største kontingenten av utenlandske amerikanske tropper og har i den senere tid kjøpt flere av de USA-produserte F-35 stealth jagerfly enn noe annet land. Japan har påstartet egen utvikling av militært materiell. Egen avskrekkende maktposisjon vil gjøre Japan mindre avhengig av USA og følgelig en mer likeverdig partner til sin allierte, men vil fortsette å trygge Tokyos og Washingtons sterke bånd selv om amerikanerne stadig vil komme til skifte ledere.

 

Japans militære kun samfunnshjelper

Japans angrep på Pearl Harbor

Grunnet japansk rolle før og under siste verdenskrig, har medført at japanerne militært og forsvarsmessig har vært tilbakeholdne for ikke å provosere verden på nytt. Det har i regionen heller ikke vært noen grunn til noe annet ettersom motparten under siste verdenskrig, amerikanerne, konstant har vært tilstedeværende i Japan.

Den kinesiske dragen som etter hvert har våknet og vokst seg både stor og mektig, spesielt det senest tiåret, har blitt opptatt av å spise av omverden ut over det primære som var å fø sin store befolkning. I denne rollen har Kina blitt verdens ledende fabrikk vedrørende forbruksvarer, med verdens nest største økonomi.

 

Etterkrigens anvendelse av Japans forsvar

Japanske krigsskip

Japans militære har hatt en rekke oppgaver tilknyttet innenlands katastrofehjelp. Maritime Self Defense Force eller SDF har samlet 59 offshore skip, 176 helikoptre og 319 fly. Samlet engasjerer forsvaret totalt et personell omfattet 70.000 individer, hvorav 40.000 tilhører den såkalte Ground Self Defense Force – GSDF. Et antall omfattet 30.000 personer hører inn under kombinerte sjø- og luftforsvarsstyrker. Dette antallet er for tiden sterkt voksende. Dessuten har den japanske regjeringen for første gang i etterkrigstiden mobilisert sine reserver.

 

Sivile oppgaver

Fra Tohoku katastrofen

Japan har til stadighet vært utsatt for en rekke naturkatastrofer i mange områder spesielt nord i landet, hvor ødeleggelsene har vært katastrofale. SDF-personell har bevirket søke- og redningsaksjoner langs de ødelagte kystlinjene til Tohoku.

Den 11. mars 2011 rammet et jordskjelv med styrke 9,1 utenfor den nordøstlige kysten av Honshu, Japans hovedøy, som forårsaket omfattende skade på land og genererte en serie store tsunamibølger opp til 40 meter høye som feide over kysten. Det er beregnet i ettertid at omkring 20.000 mennesker ble drept eller er savnet. Mer enn 450.000 mennesker ble hjemløse. Infrastrukturen i landet ble alvorlig skadd inkludert Fukushima Daiichi, atomkraftverket med tre atomreaktorer som ble deaktivert og nedsmeltet. Strålingsfaren medførte at 100.000 mennesker måtte evakueres.

Japans militære fikk den uhyggelige oppgaven å lete etter omkomne i ruinene. Ellers har SDF jobbet med lokale brann- og politienheter for å reparere veier og gjenåpne kritisk infrastruktur, samt forsyne de rammede distrikter med nødhjelp. SDF begrenset skadene relatert til atom-kraftverket. GSDF-helikoptre ble satt inn for å slippe vann til avkjøling av reaktorene. SDF spesialister på slukningsutstyr og farlige stoffer ble hentet inn. Nasjonens sivile framtid var blitt avhengig av det militære, som etter krigen nesten var usynlige.

 

Vendepunkt i forsvarsadministrasjonen

Japans forsvarsdepartement

Året 2022 var forventet å bli et avgjørende år for japansk sikkerhetspolitikk. Dette selv før den russiske invasjonen av Ukraina. Offentlige debatter og interne forhandlinger hadde pågått i flere måneder over landets kommende nasjonale sikkerhetsstrategi og retningslinjer for det nasjonale forsvarsprogram.

Ukraina-krigen skulle imidlertid fokusere interessen på endringer av japansk forsvarspolitikk og gi regjeringen mandat for vedtak av store endringer som ikke forut hadde vært mulig. Japan ligger på niende plass i verden når det gjelder totale forsvarsutgifter med et forsvarsbudsjett på omkring én prosent av BNP. Til sammenligning har Nato-land målsetning om to prosent av BNP. Etter andre verdenskrig påla Japan seg selvstendig denne  begrensning tilknyttet sikkerhets-politikken. Utgiftene har imidlertid likevel økt gradvis det siste decennium grunnet Kinas aggressivitet og det uforutsigbare Nord-Korea. For regnskapsåret 2022 overskred forsvars-budsjett første gang taket på én prosent.

 

Økt forsvarsbudsjett

Tidligere statsminister Shinzo Abe

Noen japanske politikere tok til orde for økte forsvars-utgifter allerede før Ukraina-krigen. I mai 2021, altså før Ukrainakrigen var noe tema, presiserte forsvarsminister Nobuo Kishi at det var et sterkt behov for at Japan hurtig økte sine forsvarsevner ut over den selvpålagte BNP-grensen. Det liberale demokratiske partiet inkluderte følgelig i sin politiske plattform før valget i 2021, om å bruke 2 prosent eller omtrent 100 milliarder dollar til forsvaret. Etter krigens start i Ukraina er overveiende deler av den japansk befolkning enig i sanksjoner og tiltak iverksatt av amerikanerne og deres allierte.

Den tidligere japanske statsministeren Shinzo Abe, som ble drept av en opponent i sommer, hadde uttalt at risikoen ved passivitet var stor og at ingen ville hjelpe land som ikke gjorde noe for å forsvare seg selv. Utvidet forsvarsbudsjett har fått stor legitimitet slik at i april i år framla en forskningskomité at Japan bør planlegge å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP i løpet av de neste fem årene.

 

Distanseangrep for å styrke landets avskrekking

Kamikaze-fly

Ukrainakrigen har tilsynelatende sementert japansk bevissthet om mulighet for at kineserne vil ta et lignende grep mot Taiwan. Økning av forsvarsutgiftene vil nødvendigvis ikke tilsvare en forbedret sikkerhet for landet. Dette avhenger av hvordan regjeringen velger å bruke disse ekstra ressursene.

Offentlig er det fokusert på at Japan bør skaffe seg en evne til distanseangrep for å styrke landets avskrekk-ingsevne. Dette er i samsvar med hva landet historisk sett har ansett som nødvendig for sitt selvforsvar helt tilbake fra angrepet på Pearl Harbor på Hawaii i 1941. Det planlegges for øvrig allerede å utvikle et neste generasjons jagerfly. Hvor smart dette kan være innen et begrenset budsjett i det ubemannede luftvåpenets epoke med relativt sikre missil-luftvern, er diskutabelt. Dette selvsagt dersom det japanerne ikke igjen satser på kamikaze piloter, hvilket de flest vil mene er urealistisk snart 80 år etter landets nederlag i annen verdenskrig.

Økt forsvarsbudsjett er selvfølgelig en god start på et bedre forsvar, men det kan bygge luftslott dersom ikke landets inntekter henger med. Dette idet japanerne må hensynta de økte forsvarsutgiftene i samsvar med sitt aldrende samfunn omfattet eskalerende helse- og pensjonskostnader i tillegg til en mulig svakere yen.

 

Featured image: Japansk forsvar

07/12/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!