EU’s «Global Gateway against China’s Belt and Road Initiative»

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Det europeiske alternativet til Kinas Belt and Road Initiative (BRI) – den nye Silkeveien, ble lansert primo desember i år, bestående av 300 milliarder euro som skal mobiliseres i årene mellom 2021 og 2027.

 

EUs plan skal etter hensikten fungere som oppdemming mot Beijings økende innflytelse blant utviklingslandene gjennom Kinas nye silkevei.

 

Egne nye silkeveier

 

Nær et decennium etter Kinas president Xi Jinpings tiltredelse, med etterfølgende lansering av ambisiøse investeringsprogram i U-landene, for å sikre seg adgang til og kontroll over disses ressurser. Nå lanserer Vesten sine forsinkede mottiltak. Både EU, Storbritannia og USA ha sine egne nye silkeveier, men må innhente kinesernes store forsprang gjennom altså snart ti år med dennes «Belt and Road Initiative». Europeerne lanserte sin «Global Gateway», britene sin «Clean Green Initiative» og US-amerikanerne «Build Back Better World».

Global Gateway omfatter en investering med utgiftsrammer først og fremst til infrastruktur på 300 milliarder euro, til forsyningskjeder for handel i U-land over hele verden.

Kina ble selvfølgelig ikke nevnt i EU-kommisjonens pressemelding som opplyste detaljer om den nye ordningen, som altså utvilsomt skal imøtegå Kinas BRIs låneprogram til transport- og digitale infrastrukturprosjekter i hittil minst 70 land, for å utvide sin økonomiske innflytelse på verdensbasis.

 

Forskjell mellom EUs og Kinas politikk

Brussel ønsker å fokusere på forskjellene mellom kinesiske og europeiske måter å drive finansiell forretning mot u-land. EU krever i motsetning til kineserne at dennes partnerland holder seg til rettsstatens prinsipper og opprettholder høye standarder for menneskerettigheter, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter, samt respekter internasjonale normer og standarder for intellektuell eiendom.

Kineserne derimot bedriver statlig styrt finansieringsstruktur, hovedsakelig ut fra lån, mens det europeiske programmet derimot vil basere på investeringer fra både offentlig og privat sektor.

 

Stabiliseringsklausuler

De kinesiske lånekontraktene inkluderer gjerne såkalte stabiliseringsklausuler som direkte utfordrer menneskerettigheter. Lånekontrakter med både den kinesiske China Development Bank, samt dennes Exim Bank of China som er én av tre institusjonelle banker i Kina som er chartret for å implementere statspolitikken innen industri, utenrikshandel, økonomi og utenlandsk bistand til utviklingsland for å fremme eksporten av kinesiske produkter og tjenester, inkluderer en rekke bestemmelser som kan benevnes stabiliseringsklausuler.

Disse klausulene avviker fra rettsstaters normale krav og begrenser låntakerlandets selvstyre og kan blokkere for dennes utvikling. Dette gjelder eksempelvis innen både regulering av utvikling tilknyttet landets folkehelse og arbeidskraftmarked eller annet. BRI oppfattes derfor gjerne negativt i enkelte land, ettersom kinesiske lån skaper en økonomisk avhengighet av Kina hos mottakerlandene.

 

Kinas gjeldsfeller

EU tilbyr i sin innhentning av kineserne, transparent gunstig finansiering for låntagende land. Det kan betraktes ett par eksempler på kinesernes rovdrift ved å nevne hvordan disse fikk kontroll over Sri Lankas Hambantota-havn. Her la Kina en kontroversiell gjeldsfelle som presset den sørasiatiske nasjonen, som var det man gjerne vil benevne ribbet for aktiva etter sin langvarige pågående borgerkrig. Avhengig av bistand og følgelig ikke i stand til å betale tilbake eventuelle større lån, til hvilket kineserne og verden for øvrig hadde full kjennskap. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Tamilene på Sri Lanka» – link: https://www.em24.uk/tamilene-pa-sri-lanka/

Sri Lanka ble tvunget av låneavtalens stabiliseringsklausuler til å overlate en majoritetsandel og kontrollen av havnens bruksrett på en 99-årig leiekontrakt, omfattet havnen og omliggende arealer, til et kinesisk firma. Nå dominerer kineserne en havn som ligger permanent til rette for disses stadig større krigsflåte, rett utenfor sin erkefiende Indias kyst. Kineserne hadde vel blitt opplært av engelskmenn som i sin tid disponerte Hong Kongs havn.

 

Global Gateways investeringer
Global Gateway har som målsetning å kunne tilby låntakerlandene moderne versjon av BRI med fokus på investeringer i framtidsrettede, miljøansvarlige prosjekter innen digital, helse, fornybar energi og andre relevante sektorer. EUs vyer er mer tilpasset dette århundret enn Kinas BRI, som i stor grad er benyttet til nye veier og jernbaner, samt forbedring av eksisterende infrastruktur, men også den kinesiske idéen har hatt en omfattende utvikling.

 

Den internasjonale lufthavnen Entebbe

Et annet eksempel på kinesisk gjeldskrises kreativitet, er utlån til Ugandas eneste internasjonale lufthavn Entebbe, av mange kjent som flyplassen i landet den gang ledet av despoten Idi Amin, hvor israelske kommandosoldater utførte en vellykket aksjon for å frigi 102 ut av 106 gisler blant kaprede flypassasjerer, ledet av oberstløytnant Yonatan Netanyahu, den eneste soldaten som ble drept.

Dette medførte at dennes yngre, i ettertid mer kjente bror Benjamin Netanyahu, som forut også hadde deltatt som elitesoldat i en lignende aksjon som sin avdøde bror, «Operation Isotope» som ble ledet av Israels senere statsminister Ehud Barak.

Netanyahu ga opp sin forretningskarriere i USA etter sin eldre brors død og returnerte til Israel, hvor denne ble politiker. Han tjenstgjorde blant annet ved Israels ambassade i Washington, senere som landets FN-ambassadør, deltok som minister i regjeringer i mange år. Denne ble innvalgt i Knesset og partileder i Likud-partiet, hvor han ble formann og senere landets statsminister i periodene 1996-1999 og 1909-1921. For tiden er Netanyahu opposisjonsleder i Knesset. Det vises til flere 10-talls artikler i www.em24.uk i hvilke den usedvanlig erfarne politikeren, statsminister Netanyahu er inkludert.

 

Kina avviser kuppet av Entebbe

Det ble hevdet at kineserne hadde overtatt Entebbe-flyplassen, idet det ble observert kinesiske flagg vaiende over lufthavnen, samt at banner var opphengt med teksten «Velkommen til Kina Entebbe International Airport». Bilder av det hele ble delt på sosiale medier. Utgangspunktet var at regjeringen i Kampala hadde misligholdt et lån på 200 millioner dollar, mottatt fra Beijing i 2015 for å utvide og oppgradere flyplassen. På dette vis var lånets stabiliseringsklausuler utløst.

Kineserne har imidlertid sterkt avvist rapporter om at disse hadde tatt kontroll over flyplassen. En talsmann for den kinesiske ambassaden i Kampala sa at «Den ondsinnede påstanden … har ikke noe faktagrunnlag og er dårlig ment for å forvrenge de gode relasjonene Kina har med utviklingsland, inkludert Uganda». Avvisningen ble imidlertid oppfulgt av rapporter i media om at Uganda ville måtte overgi Entebbe-flyplassen til kineserne, dersom landet misligholdt 2015-lånet fra Beijing, hvilket tilsynelatende synes gjort.

 

Kina hevder

Den kinesiske ambassadens talsmann fulgte opp med at «Ikke et eneste prosjekt i Afrika har noen gang blitt konfiskert av Kina på grunn av manglende betaling av kinesiske lån». Ugandas sivile luftfartsmyndighet benektet angivelig også rapporten og sa at regjeringen ikke kunne overgi en nasjonal eiendel på en slik måte. «Vi har sagt det før og gjentar det, at det ikke har skjedd og det kommer ikke til å skje», het det i en påfølgende uttalelse fra luftfartsmyndigheten.

Arbeidet på Entebbe-flyplassen startet i mars 2016 og utføres av det statseide China Communications Construction Company. Prosjektet forventes å være fullført innen utgangen av 2022. Det vises imidlertid til tilstanden for kinesiske entreprenørselskap nevnt i artikkel i www.em24.uk og det nevnte angjeldende er ikke nevnt å være noe unntak. Den kinesiske stat vil verken tape penger eller rettigheter til flyplassen om entreprenøren går konkurs. Det er det dennes utenlandske kreditorer som vil komme til å gjøre. «Will China export a new Lehman Brothers»? Link: https://www.em24.uk/will-china-export-a-new-lehman-brothers/

Analytikere uttaler seg om at «Global Gateway» er mer transparent og respektfull finansiering som kommer på et tidspunkt for land som ønsker å holde kinesisk innflytelse under kontroll, ettersom det europeiske låneprogrammet i alle fall gir lånelandene ett ekstra forhandlingskort med kineserne, slik at det kan kreves bedre betingelser ved å true med alternativet å velge europeisk finansiering.

 

«Build Back Better World»

Afrika vil være et opplagt logisk mål for det europeiske finansieringstilbudet, for der å motvirke kinesisk økonomisk innflytelse. Dette ettersom det er i Afrika at europeiske selskap har tapt mest på kinesisk involvering. Europa er imidlertid her ikke alene om å ønske å utkonkurrere BRI. USA står også i trappa med «Build Back Better World» som opplyst på G7-toppmøtet i juni.

Joe Bidens ankomst i det Det hvite hus har gitt en ny dynamikk for transatlantisk samarbeid, for å motarbeide Kina. De positive amerikanske program som alternativ til de kinesiske, er noe annet enn Bidens forgjengers tilsynelatende alltid fiendtlige politikk når det gjaldt konkurranse med kineserne.

 

 

Featured image: EUs president Ursula von der Leyen

13/12/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!