Indian customs duties prevent establishment for foreign electric car manufacturers

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Høye indiske tollavgifter har hittil hindret etablering av produksjon av elektriske biler i India, verdens tredje største bilmarked målt i antall solgte enheter. For å redusere karbonutslippet fra fossilt drevne kjøretøy har derfor landets regjering tatt grep for å lette etableringen, men dette synes ikke å være tilstrekkelig for produsentene hensyntatt de altomfattende betingelser for «ny policy for elektriske kjøretøy».

 

Det indiske finansdepartementet meddelte den 15. mars i år, en sterkt redusert tollsats på 15 prosent ved import av elektriske kjøretøy med en minimumsverdi på USD 35.000, underlagt visse betingelser. Tollsatsen er ellers for øvrig fra 60 til 100 prosent.

Regjeringen godkjente i tillegg til den reduserte tollsatsen på et visst antall elbiler, en ny policy for elektriske kjøretøy omfattet å senke importtariffer for bilprodusenter av elbiler, som investerer minst 500 millioner dollar i etablering av fabrikker i India og starter produksjon innen tre år. Produsentene må i tillegg kjøpe minst 25 prosent av bilenes komponenter fra starten, i India, hvilket innen fem år må høynes til 50 prosent.

 

Indiske elbilprodusenter opponerer

 

Indias regjering mener tilsynelatende at ovennevnte endring av policyen vil motivere elbilprodusenter fra alle verdens hjørner til elbilproduksjon i India, mot hvilket allerede etablerte indiske produsenter ikke unaturlig har vist en motstand.

 

Elon Musk

 

Det er gjerne medgründer og administrerende direktør for elbilfabrikkene Tesla, Elon Musk det tenkes på når det gjelder denne type produkter. Det er vel den samme som Indias statsminister Narendra Modi må ha rettet sitt blikk mot når dennes regjering besluttet å endre importtollen til den nye policy for opprettelse av fabrikker for elbiler. Tesla-direktør Musk har blitt hindret i å etablere enorme fabrikker i India, for å diversifisere sin produksjon i Kina til mer forutsigbare og sikrere politiske forhold i India, hensyntatt blant annet den indiske tollbarrieren.

Tesla elbiler har et stadig større potensielt volum i USA. Heretter vil nok amerikansk tollbarriere mot kinesiske produkter komme til å slå sterkt negativt ut mot kinabiler uansett om demokratene eller republikanerne vinner valget i USA til høsten. Begge disse partiene har samme handelspolitiske målsetning mot kinesiske biler, hensyntatt at disse kan utkonkurrere de amerikansk-produserte. Angripes Taiwan vil alle kinesiske produkter bli sanksjonert, kanskje i ett tiår framover. Investeringer i Kina gjort av vestlige investorer, vil i tilfelle antas å bli beslaglagt av kineserne. Altså, full stopp der også for Tesla-direktør Musk.

Det henvises blant annet til avsnittet «Mindre lønnsom investering» i artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Will China invade Taiwan by 2027?» – link: https://www.em24.uk/will-china-invade-taiwan-by-2027/ og avsnittet «Kinesiske biler» i en annen artikkel i samme media, «Trump warned of bloodbath if he were to lose the presidential election» – https://www.em24.uk/trump-warned-of-bloodbath-if-he-were-to-lose-the-presidential-election/

 

Lite trolig at Kina angriper Taiwan

 

Det has imidlertid begrenset tro på at kineserne vil angripe Taiwan. Dette først og fremst fordi handelen med Vesten øyeblikkelig vil bli sanksjonert med handelsblokade, men også ettersom det vil fordre en større styrke, omfattet båter og fly, enn det som ble benyttet i verdens hittil største tidligere amfibieoperasjon, D-dagen mot Nazi-Tyskland i Frankrike i 1944, under andre verdenskrig. Høyst sannsynlig vil ikke Kina komme gjennom blokaden av Taiwanstredet med plausibelt utstyr og mannskap.

 

Stanses i Taiwanstredet

 

USA og Taiwan med sine allierte, vil sette inn avgjørende støt mot befraktning av både tropper og utstyr over Taiwanstredet. Dette vil i tilfelle ende i en ren massakre. Kina vil rimeligvis derfor komme til å måtte avbryte sitt forsett.

Om forsøk likevel skjer vil kanskje også avhenge av Russlands president Vladimir Putins endelige suksess eller nederlag i dennes pågående Ukraina-invasjon. Et trekk som hittil så har langt, rimeligvis bør karakteriseres som totalt mislykket. Dette hensyntatt at den russiske presidentens tilsynelatende forut antagelse om at invasjonen mot Ukraina ville være som på spurvejakt en søndagstur med haglegeværet hengende over skulderen.

 

Avvæpning med tollavgifter

 

USAs og EUs avvæpning av det ambisiøse Kina tilknyttet problematikken Taiwan, vil derfor sannsynligvis foregå som en blodig kamp i Taiwanstredet mot øya og dennes allierte, som blir kjempende mot en sverm av hatske, propaganda-påvirkede kinesiske tropper.

Det er imidlertid temmelig utopisk at det i det hele tatt vil bli noen kamp i Taiwanstredet. Taiwan og dennes allierte vil nok innledningsvis kjempe med økonomiske tiltak, omfattet tollavgifter og sanksjoner, noe som vil vanskeliggjøre Kinas evne til et sådant angrep som vil innebære for stor risiko for Kina.

 

Evig status quo posisjon

 

Taiwanspørsmålet vil imidlertid ikke bli borte selv om det ikke kommer til noen frontal avgjørelse. Spørsmålet vil bli hengende som en usikker konflikt i status quo-posisjon inntil eksempelvis flertallet av Taiwans befolkning selv måtte bestemme seg for sin tilslutning til fastlands Kina grunnet eksempelvis en politisk endring av de dominerende krefter som opprettholder øyas selvstendighet, eller at det kan inngås en eller annen oppmykende avtale. Dette er prinsipielt det samme som det tidligere utenriksminister Henry Kissinger forfektet for mer enn 50 år siden ved sitt besøk i Kina.

Det vises til avsnittet «USAs erkjennelse tilknyttet Taiwans forhold til fastlands Kina» i artikkelen «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/

 

Kan Ukraina-krigens resultat påvirke?

 

Det må selvsagt hensyntas at den gjenstridige manipulatoren president Putins feil også kan gjentas av kinesiske maktsyke personligheter. Det er ikke sikket at Putin i dag fortsatt hadde vært Russlands president om denne ikke hadde besluttet angrepet mot Ukraina. Det vises til avsnittet «Hvorfor angrep Russland», i artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/

President Xi Jinping er i samme posisjon. Denne ønsker en steil holdning mot Vesten for å samle folket rundt seg selv, herunder er Taiwan særlig viktig for denne. Det er bare spørsmål om dennes personlige interesser overgår fornuften.

 

To system, ett land

 

Uansett vil Kina i overskuelig framtid opprettholde et konstant militært press mot Taiwan, for å myke opp øyas befolkning til samarbeid og frivillig overgang til fastlands Kina. Det hadde vært så mye enklere dersom Kinas avtale med Storbritannia ved overtagelse av Hong Kong, «to system, ett land» hadde fått fortsette å bero. Da kunne Taiwans befolkning ha trodd at dennes frihet ville ha vært opprettholdt uten vesentlig endring, innbefattet i den kinesiske økonomiske stormakten.

Det vises til artikkelen «25 years since Hong Kong was handed over from Britain» – link: https://www.em24.uk/25-years-since-hong-kong-was-handed-over-from-britain/

 

Markedstesting av elbiler i India

 

Heretter vil interesserte produsenter få prøve sine produkter på den øvre sosiale del av den indiske befolkningen grunnet tillatelse til mulige produsenter å forsyne det indiske markedet med 8.000 kostbare enheter.

Dersom interesserte fabrikanter som inngår avtale med India avbryter sine intensjoner, vil disse ha bundet seg til å investere minst 500 millioner dollar i etablering av bil- og komponent-produksjon. Produsenten som har nytt godt av den lave tollavgiften må da etterbetale full toll for de 8.000 importerte enhetene. Modis nye policy er ikke noe annet enn et praktisk agn for å hekte fiskene, altså verdens elbilprodusenter, på kroken til det som vil bli framtidens beste bilmarked sammen med Kina, om denne holder seg i ro og ikke gjør overilte disposisjoner.  

 

Konkurransesituasjonen for elbiler i India stresses

 

Det er imidlertid ikke bare de utenlandske produsentene som allerede har meldt sin ankomst for deltagelse, omfattet milliardinvesteringer i det indiske enorme elbilmarkedet, som allerede er verdens tredje største. Også indiske, allerede produserende konvensjonelle bilfabrikker er med i kampen og indiske nyetableringer vil tilkomme for å ta del i det kommende elbilmarkedet, som for tiden utbygges med ladestasjoner over hele landet.

Indias regjering har som målsetning at elbiler skal utgjøre 70 prosent av det samlede salget av bruksbiler og 30 % av privatbiler innen 2030. Innen 2070 skal landets karbonutslipp være nullstilt. Hertil har regjeringen foreløpig bevilget nær halvannen milliard US-dollar for å støtte denne elbil-omleggingen, som vil skaffe landet flere titalls millioner arbeidsplasser, både direkte og indirekte.

 

Featured image: Fra indisk bilfabrikk

01/04/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!